Misforn?yde arbeidere har de siste ?rene f?tt mye av skylden for framveksten av populistiske ledere med autokratiske trekk verden over. Det er det ingen grunn til hvis vi ser p? det historiske kildematerialet.?
– Det er en sterkere kobling mellom oppr?rsbevegelser startet av industriarbeidere og p?f?lgende demokratisering, enn vi finner for noen andre sosiale grupper, forteller professor Tore Wig p? Institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Oslo.?
Sammen med Sirianne Dahlum og Carl Henrik Knutsen har han kartlagt 200 protestbevegelser mot sittende regimer over hele verden i perioden 1900 til 2006.?
– Industriarbeidere virker ? v?re avgj?rende n?r samfunn utvikler seg i demokratisk retning. Mer betydningsfulle enn den urbane middelklassen som tidligere er sett p? som den kanskje viktigste faktoren. N?r industriarbeidere har mobilisert mot en diktator historisk f?lger ofte demokratisering, forteller Wig.
Den arabiske v?ren
V?r moderne historie er full av eksempler p? at borgere organiserer seg for ? oppn? politiske rettigheter.?
Eksempler er de kvinnelige stemmerettsaktivistene – suffragettene – i Storbritannia for over 100 ?r siden, den antikommunistiske bevegelsen Solidaritet i Polen f?r Sovjetunionens fall og Den arabiske v?ren for ti ?r siden.?
Tunisia beveget seg da i demokratisk retning, mens Egypt viste at det ikke er noen automatikk i at oppr?r f?rer til demokratisering eller demokrati. Ti ?r senere sitter generalen Abdel Fattah al-Sisi ved makten i et land som er mindre demokratisk enn f?r protestene begynte.?
– ?En viktig forskjell er at bevegelsen i Tunisia hadde tung involvering fra den organiserte arbeiderklassen. I Egypt var bevegelsen mer dominert av urban middelklasse i byene.
By og land, hand i hand?
Slik statsviter Stein Rokkan pekte p? i sine teori om sentrum og periferi, og Senterpartiet i dagens Norge blir beskyldt for ? spille p?, g?r det et skille mellom by og land. Dette er ikke noe s?rnorsk fenomen, men opptrer ogs? globalt.?
I arbeidet med artikkelen ?Who Revolts? Empirically Revisiting the Social Origins of Democracy? kartla og kodet, som det heter p? fagspr?ket n?r man kategoriserer og kvantifiserer ulike sosiale faktorer i samfunnsvitenskapen, forskerne ulike sosiale grupper i de dr?ye 100 ?rene de har data fra.?
– Vi samlet data om den sosiale sammensetningen av motstandsgrupperinger for ? unders?ke deltakelsen av seks store sosiale grupper, forteller Wig.
Der bevegelser ledet av arbeiderklassen henger tydelig sammen med demokratisering, og i middelklassen litt svakere, har mobilisering av b?nder ikke noen statistisk sammenheng med demokratisering.?
– Denne gruppen kan st?tte demokratiet i prinsippet, men med mindre sannsynlighet dersom de forventer ?kende urbanisering i samfunnet.
Funnene om arbeider- og middelklassen stemmer godt overens med v?r hjemlige historie, der den norske arbeiderklassen for over 100 ?r siden kjempet for stemmerett, i koalisjon med blant annet middelklassen.?
– I Norge mobiliserte ogs? selveiende b?nder mer for demokrati enn i mange andre land. De var en del av ?motkulturen? i periferien som var viktig for nasjonalstaten og demokratiets fremvekst i Norge.
Ulike sosiale grupper kan foretrekke demokratiet dersom de forventer ? heve sin egen ?konomiske eller sosiale status under et nytt styresett.?
– Fattige men tallsterke grupper, som har grunn til ? tro at de vil forbli tallsterke i fremtiden, vil ofte velge demokratiet, med dets mulighet til ? vinne valg og styrke sin egen posisjon.
Kraften i fagforeningene
?rsaken til at bevegelser som starter i byene har st?rre sjanse for ? peke i retning av demokrati er sammensatt.?
– Disse gruppene har den gunstige kombinasjonen av sterk demokratisk preferanse og kraften til ? presse gjennom demokratiske reformer.
En bestanddel er at grupper i byer er st?rre, mer sammensveiset og bedre koordinert.
– S?rlig kan industriarbeidere bruke fagforeninger, internasjonale arbeidernettverk og medier til ? koordinere kraftfulle utfordringer mot det sittende regimet, forteller Wig.
Forskeren h?per n? ? kunne opplyse dagens debatt om arbeiderklassen, populisme og demokrati.
– Vi finner at arbeiderklassen historisk har kjempet for demokrati. Det er en viktig nyanse til en del diskusjoner i dag. For eksempel i diskusjonen om hvorvidt arbeiderklassen spiller en rolle i fremveksten av den autorit?re h?yrepopulismen, for eksempel i diskusjonen om fenomenet Donald Trump. ?
?