Det er en klar sammenheng mellom gode barne- hager og hvor bra barnehagebarna gj?r det videre i livet sitt. Det gjelder spesielt det siste ?ret i barnehagen, som mange kaller for f?rskolen.
De som vokste opp i de kommunene som hadde den raskeste veksten av f?rskoler p? 1970-tallet, har h?yere utdanning i dag. Dette viste Tarjei Havnes og Magne Mongstad ved ?konomisk institutt for noen ?r siden.
F?rsteamanuensis Thomas Van Huizen ved Universitetet i Utrecht kom frem til den samme konklusjonen da han unders?kte resultatene i en rekke forskningsartikler om effekten av offentlige f?rskoletilbud.
– Men det er ikke bare barnehagen i seg selv som er viktig. Innholdet er ogs? viktig, poengterer professor Henrik Daae Zachrisson p? Institutt for spesialpedagogikk ved UiO.
Sosial ulikhet.
Da Zachrisson, sammen med professor Elisabeth Bj?rnestad ved OsloMet, hadde m?te med kunnskapsminister Guri Melby (V) sist v?r, ble de spurt om hva som kunne gj?res for at barnehagene skulle bli bedre.
– Norske barnehager er jevnt over utmerket. De er ikke fantastiske, men de er gode nok til at de gj?r en forskjell for barna b?de i barnehagealder og for barnet senere. Dessuten er barnehagedekningen god. Det er plass til alle. 80 prosent av ett- og to?ringene g?r i barnehage i dag. For dem mellom tre og fem ?r er det snakk om 96 prosent. Det er ikke der det skorter. Jeg mener derimot at regjeringen m? prioritere annerledes. I stedet for ? ?ke kvaliteten p? barnehagene, er det viktigere ? f? med de barna som ikke sendes i barnehagen i dag. Dette handler om sosial ulikhet.
Og det er nettopp det som er poenget. Det er den sosiale ulikheten som skaper forskjellene, ikke bare i barnehagen, men ogs? n?r elevene fortsetter i grunnskolen.
De som starter tidligere i barnehagen, kommer oftere fra familier med h?yere inntekt og h?yere utdannelse. De har mer ressurser hjemme.
Dilemmaet er:
– Effekten av ? g? i barnehage ser ut til ? v?re st?rst for dem som kommer fra de familiene som har minst, og for de barna som har minst sannsynlighet for ? g? i barnehage.
Enklere innmelding.
Poenget er ? gj?re barnehagen lettere tilgjengelig for alle. Hvis innmeldingen blir enklere, vil effekten bli st?rre.
– Dagens system er byr?kratisk. Det krever mye jobb for ? f? plass. Alle s?knader i det offentlige er flaskehalser. Kanskje er s?keren ikke s? god i norsk? Kanskje mangler de tillit til systemet?
Oslo kommune har allerede lansert et forslag der alle foreldre f?r en tekstmelding p? et spr?k de forst?r. Her kan de f? forslag om barnehage og om de ?nsker plassen. Hvis de takker nei, kan de automatisk f? et nytt tilbud et halvt ?r senere.
Zachrisson har stor tro p? ideen.
– Dette var et av forslagene jeg ga videre til kunnskapsministeren.
L?rer ? tilpasse seg.
Zachrisson poengterer at god barnehage er viktig.
– En av de mange ideene med barnehage er ? forberede elevene bedre til ? begynne p? skolen. Dette er s?rlig viktig for de barna som ikke f?r tilstrekkelig oppf?lging, stimulering og st?tte hjemmefra. Barnehagen blir da en kompensasjon. Det er helt vesentlig. Fra internasjonal og norsk forskning vet vi at barnehagetilbud som gir barn et trygt og godt l?ringsmilj? der l?ring gjennom lek st?r i sentrum, er en god m?te ? forberede barna p? skolegang.
Sammen med f?rsteamanuensis Imac Zambrana p? Institutt for spesialpedagogikk har Zachrisson studert sammenhengen mellom elevenes regne- og skriveferdigheter i f?rste klasse og forberedelsene til skolelivet i barnehagen.
– Barn fra de barnehagene som jobbet med skoleaktiviteter i f?rskolegruppene, gjorde det jevnt over litt bedre p? skolen i b?de f?rste og andre klasse i regning og lesing. Dette gjaldt spesielt for de utagerende elevene som hadde problemer med selvreguleringen. P? skolen er ferdigheter som ? sitte stille ved pulten og rekke opp h?nden viktig. De som allerede hadde trent p? dette i barnehagen, hadde en fordel da de begynte p? skolen.
Det betyr:
– Barnehagebarna m? l?re seg de underliggende og grunnleggende ferdighetene slik at de lettere kan tilegne seg alt de skal l?re p? skolen senere. Vi snakker alts? ikke om ? l?re ? lese og skrive i barnehagen, men ? l?re ? sitte stille ved pulten, rekke opp h?nden og tilegne seg godt nok spr?k for ? f?lge med p? skolen. Disse ferdighetene er vesentlige. De kommer ikke av seg selv.
D?rlige k?r.
Zachrisson har ogs? vist at barnehageutbyggingen for to?ringer f?rte til bedre spr?kutvikling, f?rst og fremst hos barn fra lavinntektsfamilier.
Det er ogs? en sammenheng mellom familieinntekt og barnas atferdsvansker. I lavinntektsfamilier er sannsynligheten st?rre for at de barna som ikke sendes i barnehager, f?r atferdsvansker.
Internasjonale barnehagestudier viser gevinster fra f?rskolen, men at disse gevinstene ofte svinner hen over tid. En av hypotesene er at barna uansett l?rer seg de samme ferdighetene etter hvert. Et av sp?rsm?lene er hvor stor gevinsten er av ? l?re seg ? lese n?r man er fem i stedet for sju ?r. Da m? disse elevene vente p? at resten av klassen tar dem igjen.
– Dette kan v?re en mulig forklaring p? hvorfor internasjonale studier viser at effekten av f?rskole ikke alltid er vedvarende.
Det er ogs? mulig ? se det hele p? en annen m?te.
– Det blir et problem hvis barna kommer fra et godt barnehagemilj? til en skole som ikke bygger p? det de har med seg.
I USA er det riktignok mye st?rre variasjon i barnehager og skoler enn i Norge, men konklusjonen til amerikanske forskere er: Barn som kommer fra gode barnehager til d?rlige skoler, mister veldig fort enhver gevinst de har hatt med seg.
– Hvordan er stoda i Norge i dag?
– Dessverre vet vi ikke nok om hvordan samspillet mellom barnehagen og skolen fungerer i Norge og i hvilken grad skolen tar vare p? det barnet har med seg. Det skal vi se p? n?.
?konomisk stress.
Effekten av de sosiale forskjellene fortsetter ogs? i ungdomsskolen. Et eksempel er de nasjonale lesepr?vene p? ?ttende trinn. Elevene p? det laveste mestringsniv?et har problemer med ? forst? enkle avisnyheter. S? mange som nitten prosent av elevene fra fattige familier befinner seg p? dette mestringsniv?et. Til sammenligning er bare fire prosent av elevene fra de rikeste familiene p? dette niv?et.
Noen forskere forklarer disse forskjellene med arv og milj?. Zachrisson vil heller se p? om det er mulig ? gj?re noe med disse forskjellene. Han mener at et av grepene som samfunnet kan ta, er ? dempe det ?konomiske stresset.
– Det er ekstremt krevende for foreldre ? leve i et ?konomisk stress der de stadig m? sp?rre seg om de har r?d til b?de varm middag og ? sende barna p? aktiviteter.
Noen barnefamilier m? velge mellom kveldsmat og nistepakker p? skolen.
– Lav inntekt kan f?re til mer angst og depresjon hos foreldrene. Det p?virker hvordan foreldrene oppdrar barna sine, noe som igjen kan virke inn p? trivselen og helsen til barna. Da g?r det ut over den gode l?ringen.
Familier med god ?konomi har r?d til ? kj?pe b?ker og nettbrett til barna. De har ogs? st?rre kapasitet til ? hjelpe dem mer med lekser.
? bo trangt har ogs? mye ? si.
– Tenk deg hvis det er seks mennesker i en toroms leilighet. Da er det vanskelig ? gj?re lekser.
Politiske l?sninger.
Utdanningen til foreldrene spiller ogs? en rolle. Men det er vanskelig og tidkrevende for samfunnet ? endre p? foreldrenes utdanning etter at de har f?tt barn. Dessuten er det ikke klart om det er utdanningen deres i seg selv som gj?r at barna greier seg bedre p? skolen, eller om det skyldes at foreldre med mer utdanning har mer ressurser. Zachrisson ser derfor i stedet p? familieinntekten.
Han sp?r seg:
– Vil barna klare seg bedre om inntekten til foreldrene forbedres? Familieinntekten er en manipulerbar st?rrelse. Den kan endres med skattefradrag eller st?tteordninger eller ved ? bedre foreldres tilgang til arbeidslivet. Her er det politisk mulig ? intervenere. Det er mulig ? l?fte dem som er nederst, p?peker Zachrisson.
Et annet tiltak er ? innf?re skolemat.
En tredje mulighet er gratis barnehage for de vanskeligstilte.
– Gratis kjernetid i barnehagen jevner ut ulikhetene og vil sannsynligvis f?re til at flere familier velger ? sende barna sine i barnehagen.
Blir flinkere p? skolen.
Nina Drange og Kjetil Telle i Statistisk sentralbyr? har tidligere vist at innf?ringen av gratis barnehage i de to bydelene Gamle Oslo og Grünerl?kka i Oslo ?st hadde en klar effekt p? avgangskarakterene til jenter med innvandrerbakgrunn p? ungdomsskolen. Karakterene ble i snitt 0,3 bedre.
Kanskje det holder ? l?fte dem som er nederst. For fattige barn ser det ut til at kvaliteten p? barnehage betyr noe for hvordan livet deres blir senere.
– Fattige barn som g?r i barnehager med h?y kvalitet, vil tjene mer penger som voksne, ha lenger utdannelse og ha mer stabile parforhold.
Disse resultatene er bygd p? amerikanske data. Funnene er forel?pige og er enn? ikke publisert.
Zachrisson jobber likevel f?rst og fremst med norske data. Han leder et stort forskningsprosjekt, finansiert gjennom Det europeiske forskningsr?det med 18,5 millioner kroner i potten over 5 ?r. Takket v?re st?tten har han satt sammen en tverrfaglig forskergruppe. Her har han med to sosiolog er, to ?konomer og en psykolog. Han har dessuten med seg en ekspert fra Boston som ser p? konsekvensene av fattigdom og barns utvikling.
Forskerne skal b?de se p? samfunnsgevinsten av ? starte tidlig i barnehagen og hva barnehager betyr for spr?kutvikling og skoleprestasjoner.
Her skal han estimere samfunnsgevinsten av barnehager og fremskrive hvor mye barna kommer til ? tjene og betale i skatt i l?pet av livet.
Tolker enorme datamengder.
For ? komme til bunns i dette m? de koble sammen store mengder data. N?rmere bestemt skal de koble registerdata fra hele den norske populasjonen/befolkningen med data fra over 100 000 familier i den norske barn- og morunders?kelsen. Barna er fulgt opp fra de er f?dt og frem til skolealder.
I den perioden da dataene ble samlet inn, ?kte barnehagedekningen fra 30 til 80 prosent for ett- og to?ringene. Tempoet p? barnehageutbyggingen var ulikt i kommunene. Samtidig ?kte barnefattigdommen. Andelen barn fra familier under lavinntektsgrensen ?kte fra fire til ti prosent. Fordelingen av disse familiene var ogs? geografisk ujevn. For dem som skal drive med statistiske analyser, er slike data gefundenes fressen.
– Disse dataene gir oss muligheter til ? studere ?rsaker og ikke bare sammenhenger. Som eksempel kan vi se hvem som er i samme familie og hvem som er fettere og kusiner, vi kan sammenligne s?sken og s?skenbarn som vokser opp under ulike betingelser og sammenligne med barn i samme kommune som opplever ulik grad av barnehagedekning.
Psykiske lidelser.
Regionalt kunnskapssenter for barn og unge i Bergen har tidligere unders?kt den psykiske helsen til barn fra ?ttende til tiende klasse. I gruppen med lavest familieinntekt hadde 33 prosent, alts? en tredjedel, av barna psykiske lidelser, slik som atferdsvansker, depresjon og ADHD. Gjennomsnittstallet var seks prosent. For de rikeste sank prosentandelen til fem prosent.
Zachrisson viser ogs? til en amerikansk studie om den psykiske helsen til ungdommer.
En del av ungdommene de fulgte, bodde i et reservat for urfolk. De andre bodde rett utenfor reservatet. Da reservatet fikk Casino, ble overskuddet fordelt p? dem som bodde der. Det bet?d at en del av utvalget fikk mye penger hver m?ned.
De amerikanske forskerne sammenlignet endringen i de psykiske lidelsene hos dem som fikk penger og dem som ikke fikk penger. Andelen psykiske lidelser var dramatisk lavere hos ungdommene i de familiene som fikk mer ? rutte med.
– Dette er kanskje det beste enkelteksempelet p? at inntekter spiller en rolle for psykisk helse. Urfolk er en utsatt gruppe som lever med mye fattigdom og blir utsatt for b?de rasisme og stigmatisering, s? overf?rbarheten er ikke soleklar til norske forhold, men det ligger likevel en interessant mekanisme her, p?peker Henrik Daae Zachrisson.