Det er viktig at l?rerne f?r resultater fra pr?ver som de kan bruke i undervisningen sin og som skoleledere kan forholde seg til. Dagens pr?vesystem viser bare niv?et til elevene der og da. Vi vil endre pr?vesystemet slik at det ogs? viser progresjonen i faget, poengterer professor Rolf Vegar Olsen.
Olsen er nestleder p? CEMO (Centre for Educational Measurement) ved UiO. Spesialfeltet deres er pedagogiske m?linger i skolen.
Han presiserer at dagens m?linger har en del svakheter. De er fragmenterte og m?ler bare litt her og der. Den nye l?replanen legger stor vekt p? utviklingen over tid. I dag er det ikke mulig ? si noe om utviklingen til den enkelte elev.
– Vi har heller ikke noe verkt?y som kan si noe om holdningene og motivasjonene til elevene over tid.
Usikkerhet og store sprik
Et av sp?rsm?lene forskningssenteret stiller, er hvor nyttige de nasjonale pr?vene i regning og lesing er.
– De nasjonale pr?vene er i dag de mest presise pr?vene vi har, men som med alle tester er resultatene usikre. Det er derfor viktig at vi ikke overtolker resultatene, sier Olsen.
Han mener l?rerne m? f? informasjon om hvor usikre pr?veresultater kan v?re. M?lefeilen p? en pr?ve er nesten like stor som utviklingen til en elev gjennom ett ?r. Det betyr:
– Selv om de nasjonale pr?vene gj?r det mulig ? se klassen i sin helhet, kan pr?vene likevel ikke gi nyttig informasjon om den faglige utviklingen til den enkelte elev.
Dessuten er det store sprik mellom elevene. Det gj?r det ikke enklere.
Gjennomsnittspoengsummen for de nasjonale pr?vene i regning for ?ttende trinn er 62 poeng. Ti til femten prosent av elevene p? femte trinn, det vil si elever som er tre ?r yngre, presterer likevel bedre enn dette.
I en klasse p? femte trinn er spennet i regneferdigheter stort. Mens noen regner som en tredjeklassing, kan andre i den samme klassen gj?re det like bra som en ?ttendeklassing.
– L?rerne har derfor en stor og utfordrende jobb med ? undervise en klasse med s? store spenn.
Likevel p?peker Olsen at de nasjonale pr?vene gir den mest p?litelige informasjonen om regneferdighetene. Sp?rsm?let er hva man ?nsker ? m?le med disse pr?vene.
– Det er ikke sikkert de nasjonale pr?vene m?ler det som l?reren ettersp?r, p?peker stipendiat Henrik Galligani R?der p? CEMO.
R?der har koblet sammen de nasjonale pr?vene i regning for femte og ?ttende trinn. Poenget hans er: Hvis man kan bruke de nasjonale pr?vene til ? se p? utviklingen av elevprestasjonene over tid, kan b?de forskere og l?rere f? et bedre bilde av tingenes tilstand.
Sammenlikner resultatene
For ? vise at det er mulig ? koble sammen resultatene fra de to pr?vene, m?tte R?der ta en del grep. Det var ikke nok ? sammenlikne resultatene fra begge ?rskullene i femte og ?ttende trinn. Han fikk ogs? med flere tusen elever fra sjette og syvende klasse.
For at dette skulle bli statistisk korrekt inviterte R?der mer enn 200 skoler til unders?kelsen. Vel 70 skoler ble med.
Halvparten av syvendeklassingene fikk pr?ven for ?ttendeklasse, mens halvparten av sjetteklassingene fikk pr?ven for femteklasse. Resten av sjette- og syvendeklassingene fikk en koblingspr?ve best?ende av oppgaver fra femte og ?ttende trinn.
R?der viste at regneferdighetene som ble m?lt i femte trinn, var de samme som ble m?lt i ?ttende trinn. Det var viktig. Ettersom de to pr?vene viser den samme ferdigheten, er det mulig ? sammenlikne resultatene fra de nasjonale pr?vene i femte og ?ttende klasse og vise hvilken utvikling en klasse eller en skole har hatt.
I denne runden s? forskerne bare p? regneferdighetene. I neste runde ?nsker de ogs? ? sammenlikne motivasjonen for ? l?re matematikk i femte og ?ttende klasse.
– Dette er viktig for ? kunne se hele eleven.
U?nskete konsekvenser
En av de tingene forskerne ?nsker ? unders?ke n?rmere, er om ny l?ringsplan og endret undervisning p?virker resultatene i de nasjonale pr?vene. Hvis undervisningen endres for ? bedre resultatene, kan det f?re til u?nskete konsekvenser.
– Eksempler p? slike utilsiktede konsekvenser er om en ny pedagogisk metode for ? bedre regneferdighetene kan g? ut over andre viktige ting i skolen, som leseferdigheter og motivasjon. Det er derfor viktig ogs? ? vite om gode intensjoner kan f?re til negative konsekvenser. Vi trenger nye verkt?y som kan gi denne typen svar, poengterer Henrik Galligani R?der.