Naturen krymper. Enorme arealer blir borte eller ?delagt hvert ?r – skoger, v?tmarker, kystomr?der, deltaer, snaufjell – i Norge og i resten av verden. I dag er hele 77 prosent av Jordas landarealer ?betydelig omdannet?, if?lge FNs naturpanel – IPBES. Verdens regnskoger er halvert, mens verdens v?tmarker er redusert med 85 prosent.
– Vi mennesker har endret kloden i nesten ubegripelig grad – og i l?pet av ekstremt kort tid, p?peker professor i biologi Dag O. Hessen.
At arealene der det f?r var natur, underlegges oss mennesker, reduserer mangfoldet av planter og dyr.
?Dessverre tror jeg slike tiltak ofte kan senke terskelen for ? bygge ned verdifulle arealer?.
– Bestander av det vi gjerne kaller h?yerest?ende arter er redusert med 58 prosent siden 1970, if?lge naturpanelet – alts? i l?pet av et ?yeblikk i historien, erkjenner Hessen.
Han er leder for Senter for biokjemi i Antropocen p? Universitetet i Oslo – som jobber tverrfaglig med temaer fra mikrobielle prosesser til karbonsyklus og klimatiske tilbakekoblinger.
Fakta p? bordet
Den anerkjente biologen roser FNs naturpanel, etablert i 2012 som en parallell til FNs klimapanel.
– Det er p? h?y tid at vi n? f?r systematiske oversikter over naturtapet i verden, basert p? enorme mengder data. Det har vi ikke hatt f?r. Stadig mer raffinerte satellittverkt?y gj?r at det snart er mulig ? overv?ke tap av natur helt ned til kvadratmeterniv? – ogs? norsk natur.
Den st?rste trusselen mot naturmangfoldet i Norge – og de fleste andre steder, p?peker Hessen, er m?ten vi bruker arealene p?.
– Forestillingen om Norge som et villmarksland er en myte, sier han.
"Restaurering har vind i seilene. Likevel er naturen p? stadig vikende front. Den taper, igjen og igjen, i m?te med det som sees p? som ‘reelle verdier’."
I flere ti?r har vi hver eneste dag i snitt mistet et omr?de tilsvarende tretti fotballbaner med villmarkspreget natur, if?lge Naturvernforbundet. Hvert ?r bygges seks tusen hytter, mange av dem i s?rbar natur. Flere tusen arter er p? r?dlista, det vil si at de st?r i fare for ? forsvinne fra norsk natur, og mange naturtyper er under press.
Verdens gjenv?rende villmark er ikke bare viktige leveomr?der for svinnende dyrebestander, men er ogs? en avgj?rende buffer mot virkningene av klimaendringer og andre menneskeskapte p?virkninger.
Ti?r for restaurering
Det er ikke lenger nok ? bevare. Tapt natur m? gjenopprettes. Det har FN tatt konsekvensen av ved ? utrope ti?ret vi akkurat har begynt p?, til ti?r for naturrestaurering.
Hessen peker p? flere tiltak, som hver for seg kan virke sm?, men som samlet kan betyr mye for mangfoldet:
– ? plante til med skog er viktig fordi tr?r holder p? fuktighet og jordsmonn, og binder karbon. Artsmangfoldet vil gradvis komme tilbake. ? restaurere myr er et annet sv?rt viktig tiltak. Andre eksempler: S? til med naturlige fr? i veikanter som f?r var dominert av lupiner, gjen?pne bekker og gamle g?rdsdammer – og dermed f? tilbake viktige biotoper knyttet til vann, og kanskje ogs? salamanderen og andre karismatiske arter.
E6 – gjennom naturreservat
Dag O. Hessen vokste opp p? Lillehammer. Der L?gen renner ut i Mj?sa, finnes et helt spesielt naturomr?de: L?gendeltaet naturreservat. Der er det blant annet registrert 224 forskjellige fuglearter, mange av dem truet av utryddelse.
Likevel – tvers igjennom deltaet skal det bygges ny, firefelts E6 med 110-sone. Hessen har engasjert seg i saken.
– Det eneste diskusjonstemaet har v?rt hvor traseen skal g?. Selv et vernet reservat er alts? ikke verdt ? spare for all framtid – s? lenge bilistene kan spare noen minutter. Dette er ett av utallige eksempler p? at vi ikke erkjenner naturens egenverdi.
Ved Hamer lenger s?r er et annet naturreservat, ogs? det med et enest?ende fugleliv, allerede delt i to av den samme motorveien – en tjue meter bred trasé, med sv?re steinfyllinger p? hver side.
– Ny E6 skj?rer seg alts? gjennom to av Norges mest betydelige v?tmarksomr?der. Den trolig viktigste biotopen, som verden ogs? har tapt aller mest av, er nettopp v?tmark, p?peker Hessen.
Hvordan er det mulig?
– Gr?nnvasking
I begge tilfellene forsikrer utbygger at arealene som den nye veien krever, skal erstattes. Det h?res kanskje fint ut, men Hessen er langt fra beroliget.
– Igjen og igjen ser vi at verdifulle biotoper beslaglegges – under p?skudd av at arealene skal kompenseres gjennom ? verne eller restaurere forringet natur et annet sted.
"Vi i Norge og andre rike land forringer og ?delegger egen natur, men vi bidrar ogs? til det samme i andre og fattigere deler av verden."
Hessen legger til at det selvsagt er bedre ? restaurere enn ikke ? gj?re noe.
– Men dessverre tror jeg slike tiltak ofte kan senke terskelen for ? bygge ned verdifulle arealer, og kanskje tillate enda st?rre inngrep enn en ellers ville gjort. Erstatningsarealer er dessuten nesten aldri i n?rheten av ? ha de samme kvalitetene som arealene som ofres.
Han viser til at et erstatningsareal ofte er atskilt fra den verdifulle biotopen som ?delegges av veiutbygging eller andre inngrep.
– Utbyggere sier de skal restaurere like mye natur av tilsvarende type et annet sted. Men hva er ?tilsvarende type? natur? Det er ikke mulig ? finne helt identisk natur. Langt p? vei framst?r slike tiltak som gr?nnvasking, mener Hessen, og legger til at det er avgj?rende at arealvernet skjer der mangfoldet faktisk befinner seg, p? de rikeste habitatene og ikke bare i marginale omr?der der vernet er billigst.
Forbruk gir naturtap
En av v?re aller fremste formidlere av naturvitenskapelig forskning mener at bevissthetsendring er p? vei. – Restaurering har vind i seilene. Likevel er naturen p? stadig vikende front. Den taper, igjen og igjen, i m?te med det som sees p? som ‘reelle verdier’.
Hessen viser til FNs naturpanel – som ikke bare gir tallene p? naturtapet i verden, men ogs? peker p? bakenforliggende drivkrefter. Talen derfra er krystallklar: Natur?deleggelsene henger sammen med hvordan vi bruker arealene – som igjen henger sammen med det stadig ?kende forbruket.
– Vi i Norge og andre rike land forringer og ?delegger egen natur, men vi bidrar ogs? til det samme i andre og fattigere deler av verden.
KILDE: Naturvernforbundet: Natur & milj? 1.2020