- Koronatesten gir ikke alltid rett svar. Risikoen er relativ stor for at koronasmittede pasienter i den tidlige fasen - uten symptomer - f?r beskjed om at de er friske. De b?r derfor teste seg igjen hvis de skulle f? symptomer, p?peker P?l Gulbrandsen. Han er professor i helsetjenesteforskning ved Universitetet i Oslo og sier det er viktig ? n? ut med budskapet om at medisinske tester ikke er perfekte.
Da P?l Gulbrandsen var allmennpraktiker m?tte han stadig informere pasientene sine om usikkerheten ved medisinske pr?ver og unders?kelser, som alt fra krefttest i livmorhalsen, mammografi, koloskopi eller svar p? en vanlig blodpr?ve.
Viktige begreper
Du b?r derfor l?re deg to viktige begreper for ? forst? hvorfor koronatesten og andre medisinske tester kan v?re usikre. Det er de to begrepene sensitivitet og spesifisitet.
Sensitiviteten til en test handler om sannsynligheten for ? fange opp en syk person. Hvis sensitiviteten er 90 prosent betyr det at man bare vil oppdage ni av ti syke, mens den siste pasienten f?r beskjed om at han ikke er syk.
Spesifisitet handler om n?yaktig det motsatte. Hvis spesifisiteten er 90 prosent betyr det at ni av ti friske pasienter f?r beskjed om at de er friske, mens den siste pasienten f?r beskjed om at han er syk.
Syke mennesker som f?r beskjed om at de er friske, f?r ikke den hjelpen de trenger.
- Hvis det dreier seg om en smittsom sykdom kan det f?re til at de som tror de er friske, smitter flere.
Den omvendte diagnosen er like uheldig.
- Hvis friske mennesker f?r beskjed om at de er syke, kan de bli skremt. Dessuten risikerer de un?dvendig behandling.
Det gjelder derfor ? lage medisinske tester som er s? gode at b?de sensitiviteten og spesifisiteten er s? h?y som mulig.
Matematisk uheldig
Om spesifisiteten er 99 prosent, et tall som h?res utrolig sikkert ut, er den matematiske verden dessverre slikt innrettet at hvis helsevesenet tester 100?000 friske mennesker, vil én prosent av dem, alts? tusen stykker, f? beskjed om at de er syke.
Selv om spesifisiteten er s? h?y som 99,9 prosent, som regnes som en h?y grad av sikkerhet i medisinske kretser, vil likevel hundre mennesker f? feil beskjed.
- Forskjellen p? 99 og 99,9 prosent spesifisitet h?res kanskje ubetydelig ut for folk flest, men denne lille desimalforskjellen har likevel store konsekvenser i masseunders?kelser, p?peker P?l Gulbrandsen.
Spesifisiteten til korona-testen regnes som sv?rt stort – og henimot 100 prosent. Forklaringen er at korona-testen er en s?kalt gentest. Det betyr at den sjekker viruset p? RNA-niv?.
S? langt er alt vel. Sensitiviteten er det derimot verre med.
- I den symptomfrie fasen er risikoen relativ h?y for falske negative. Det betyr: Hvis symptomfrie folk f?r beskjed at de er friske, b?r de informeres om at de b?r testes raskt igjen hvis de f?r symptomer.? Legene m? forklare folk hvorfor de ikke kan stole hundre prosent p? at medisinske tester gir rett svar, forklarer P?l Gulbrandsen.
Han legger dessuten til:
- N?r medisinerne snakker om sensitiviteten og spesifisiteten til en test, snakker de i utgangspunktet bare om egenskapene ved testen i et laboratorium.
Vanskelig i praksis
Verden er dessverre slik at det kan skje utfordringer med logistikken.
- P? et travelt sted er risikoen alltid til stede for forbytting av pr?ver. Det kan ogs? skje kontaminering av pr?ver. Det betyr at en pr?ve kan gi feil svar fordi den er blitt forurenset av en annen positiv pr?ve, poengterer P?l Gulbrandsen.
Som om dette ikke er nok, dukker det opp enda et problem. For ? kunne regne ut sannsynlighetene for feil svar, m? medisinerne kjenne til fasiten. Problemet er at medisinerne fortsatt vet alt for lite om det nye viruset.
En av mulighetene for ? finne ut av hvor sikker testen er, er ? sjekke om de samme pasientene, senere i forl?pet, har f?tt antistoffer i blodet eller ei.
- F?r vi kan si noe om dette med stor sikkerhet, m? vi ogs? vite hvor fort korona-pasienter utvikler antistoffer. Dette er ogs? uklart, forklarer P?l Gulbrandsen.
Usikker i tidlig fase
Professor Fredrik Müller ved avdeling for mikrobiologi p? OUS og Institutt for klinisk medisin ved UiO sier at det er viktig ? skille mellom den analytiske og den diagnostiske spesifisiteten.
Den analytiske spesifisiteten sier hvor god testen er til ? p?vise ett visst antall viruskopier i laboratoriet, mens den diagnostiske sensitiviteten handler om hvordan testen fungerer i praksis hos den enkelte pasient.
- Vi har eksempler p? at det er funnet lite virus i de ?vre luftveiene til korona-pasienter med lungebetennelse, mens det er mye virus i lungene. Sp?rsm?let er hvor viruset er, i hvilken fase pasienten er i og hvor alvorlig sykdommen er, p?peker Fredrik Müller.
Han poengterer at den kliniske sensitiviteten er lav hos dem som ikke har utviklet symptomer p? sykdommen.
- Vi anbefaler derfor ? la folk vente med be om testing til de har hatt symptomer i 48 timer. Da regner vi med at den diagnostiske sensitiviteten p? testen er h?y, forteller Fredrik Müller.
Det betyr, uheldig nok: Selv om du ikke har symptomer – og testen viser at du ikke er syk – kan du likevel v?re smittet. Fredrik Müller sier de ikke har tall p? hvor stor denne prosentandelen kan v?re.
Han viser til en islandsk unders?kelse. Her ble mange symptomfrie personer unders?kt. Noen av pr?vene var positive. Det er usikkert om de senere fikk symptomer.
- Viruset kan derfor ogs? p?vises hos en og annen som f?ler seg frisk, sier Fredrik Müller.
Misvisende
Mikrobiolog Truls Leegaard synes det blir misvisende ? diskutere sensitivitet og spesifisitet om koronatesten.
- Det verserer rykter blant klinikere at testen er d?rlig, men det stemmer ikke. Sensitiviteten og spesifisiteten til testen er god, men det handler om hvor viruset er og hvordan du tar pr?ven. Hvis du tar pr?ven p? feil sted i nesen kan du f? feil svar, selv om pasienten er syk, sl?r Truls Leegaard fast. Han er medisinsk mikrobiolog og avdelingsoverlege ved Mikrobiologi og smittevern p? AHUS og f?rsteamanuensis p? Klinikk for indremedisin og laboratoriefag ved UiO.
Han poengterer at sensitiviteten p? testen er n?rmere hundre prosent, men at pr?ven likevel kan gi negative svar i den tidlige fasen av sykdommen.
Den f?rste korona-pasienten i Norge fikk negativt svar f?rste gang hun ble testet. I den andre runden ble hun testet positivt.
- Resultatet er med andre ord avhengig av i hvilket stadium du er i sykdommen.
Truls Leegaard sier det verserer rykter om at testen bare er 70 prosent sikker.
- Dette tallet er totalt misvisende. Denne unders?kelsen sier ikke noe om hvor pr?vene er tatt og i hvilken fase av sykdommen de har testet dette p?, p?peker mikrobiologen.
?
?
?