– En b?rekraftig framtid er mulig, sl?r jussprofessor Beate Sj?fjell fast.
– Mye skjer som g?r i riktig retning. Men det finnes noen sterke hindringer p? veien som vi n? er n?dt til ? gj?re noe med. N?ringslivets ?business-as-usual? undergraver m?let om b?rekraft, sier hun.
Beate Sj?fjell er professor i selskapsrett p? Universitetet i Oslo. Selskapsrett har ikke hatt for vane ? bry seg med milj? og b?rekraft – inntil for ti ?r siden, da Sj?fjell startet opp med nettopp ? integrere b?rekraft i selskapsretten.
"Hele systemet er basert p? kortsiktig profittmaksimering. Vi trenger ikke g? lenger enn til v?rt eget oljefond."
De siste fire ?rene har hun ledet et stort, tverrfaglig forskningsprosjekt med om lag 70 forskere fra 25 ulike institusjoner: Sustainable Market Actors for Responsible Trade, forkortet SMART.
Her unders?ker Sj?fjell og kollegene hvordan n?ringsliv, finans, forbrukere og det offentlige i dets mange roller som markedsakt?rer, kan bidra til ? n? FNs b?rekraftm?l.
Tanken er at vi umulig kan f? til den n?dvendige omstillingen til et sosialt rettferdig, milj?messig b?rekraftig nullutslippssamfunn uten at n?ringsliv og andre markedsakt?rer er med p? laget.
– Vi har gjennomf?rt omfattende analyser, og ser at reguleringen som finnes i dag, ikke er tilstrekkelig til ? f? endringene som trengs. N? foresl?r vi en rekke nye regler og tiltak som gj?r at n?ringslivet kan spille p? lag med framtiden, framholder hun.
Trenger felles regler
Perspektivet er globalt. Europeiske selskaper selger produkter i Europa, men produktene eller deler av dem, kan komme fra helt andre steder, for til slutt ofte ? ende opp som s?ppel i fattige land. Det er snakk om globale verdikjeder. Finanssektoren er i seg selv internasjonal – det investeres p? kryss og tvers av landegrenser.
– Skal vi f? til raske endringer, trengs felles regler, understreker hun. – Derfor jobber vi p? EU-niv?.
"EU satser p? ? utvikle en sirkul?r ?konomi. Med v?re forslag vil vi styrke denne satsingen."
Reformforslagene gjelder p? mange forskjellige omr?der, oppsummert under overskriften: N?ringsliv, finans og produkter. Forslagene g?r i disse dager til EU-kommisjonen.
– 澳门葡京手机版app下载en v?r er finansiert av EU, men vi er uavhengige forskere. Vi gj?r ikke dette p? oppdrag fra EU, presiserer Sj?fjell.
– Men vi merker stor interesse for forslagene v?re.
Profittmaksimering
Jussprofessoren peker p? at den kanskje viktigste barrieren mot et b?rekraftig n?ringsliv, er kravet om maksimal avkastning til investorene.
– Hele systemet er basert p? kortsiktig profittmaksimering. Vi trenger ikke g? lenger enn til v?rt eget oljefond. Perspektivet er ment ? v?re virkelig langsiktig, for oljefondet skal jo sikre velferden for framtidige generasjoner. Men n?r vi vurderer hvor vellykket fondet er, er perspektivet likevel ekstremt kortsiktig: Hvor mye har oljefondet tjent i ?r sammenliknet med i fjor? Har avkastningen g?tt ned, kan vi vente krigsoverskrifter i avisene.
"Loven forutsetter ikke, slik mange har trodd, at gevinst for aksjon?rene er det overordnede m?let."
Sj?fjell mener presset om maksimering av avkastning til investorene er s? sterkt at det er vanskelig for bedrifter og investorer ? bryte med det, selv om flere og flere n? ?nsker ? tenke annerledes.
I det tidligere forskningsprosjektet B?rekraftige selskaper gjennomf?rte Sj?fjell og kolleger grundige analyser av selskapsretten i 26 land. Noe slikt hadde aldri v?rt gjort f?r.
– Da fant vi ut at selskapsretten gjennomg?ende er ganske ?pen. Loven forutsetter ikke, slik mange har trodd, at gevinst for aksjon?rene er det overordnede m?let. Selskapets styre har plikt til ? ivareta selskapets interesse, ogs? aksjon?renes interesse, og selvf?lgelig s?ke profitt. Men styret har ingen lovp?lagt plikt til ? maksimere profitten for aksjon?rene uavhengig av andre form?l og interesser, p?peker hun.
Sj?fjell legger til at dagens prioritering av aksjon?renes interesse g?r langt ut over det loven legger opp til.
– Handlingsrommet som styrene har til ? legge om til en mer b?rekraftig forretningsstrategi, blir derfor ofte ikke utnyttet.
Klare r?d
Anbefalingen fra forskerne i SMART-prosjektet til EU er klar: Jussen m? ta tilbake retten til ? definere hva som er det overordnede m?let med n?ringslivet.
– Vi foresl?r at selskapers form?l i selskapslovgivningen b?r v?re ?b?rekraftig verdiskaping innenfor planetens t?legrenser?.
– Styret forpliktes til ? f?lge opp dette form?let. Inn under det b?r styret vurdere forretningsmodellen til virksomheten og justere den om n?dvendig.
Tanken er at ledelsen i selskapene, styrene og daglig leder, skal finne ut hvordan de best kan drive selskapet.
– Vi foresl?r at det skal gj?res p? m?ter som ikke begrenser seg til det enkelte selskapet, men som tar de globale verdikjedene med i betraktningen, presiserer jussprofessoren.
Da er det n?dvendig ? vurdere grundig hvilke b?rekraftkonsekvenser virksomheten har – slik som den er. Dette inkluderer kravet til due diligence – grundig forh?ndsunders?kelse. Vi foresl?r at unders?kelsen omfatter b?de milj?forhold, sosiale forhold inkludert menneskerettigheter, skikkelige arbeidsforhold og l?nn til ? leve av.
"Vi har unders?kt og funnet ut at det selskapene velger ? rapportere om, ofte ikke er relevant eller vesentlig."
Sj?fjell peker ogs? p? ?konomiske forhold som har betydning for b?rekraft.
– Det kan dreie seg om hvordan skattepolitikken legges opp i virksomheten eller hva som gj?res for ? forhindre korrupsjon og bestikkelser. Vi r?der til at det gjennomf?res grundige unders?kelser av dette gjennom hele virksomheten.
Planlegging m? til.
– For ? n? m?let om ? bli en b?rekraftig virksomhet innenfor planetens t?legrenser, anbefaler vi at det lages en plan for en kontinuerlig forbedringsprosess, sier hun.
Rapporterer bare det de vil
Forskerne foresl?r ogs? flere andre endringer, blant annet n?r det gjelder rapportering.
En m?te for lovgivere ? fors?ke ? f? n?ringslivet til ? bli mer b?rekraftig, b?de n?r det gjelder milj? og menneskerettigheter, er ? be bedriftene om ? rapportere hva de gj?r.
– Det har vi en lang tradisjon for i Norge. Tanken er at n?r et selskap jevnlig m? fortelle om hva det gj?r p? et omr?de, s? endres atferden til det bedre. Dessverre fungerer det i liten grad slik.
Det er flere grunner til det. Reguleringene er gjerne forsiktig formulert, det stilles ingen absolutte krav til hva selskapet skal rapportere om og heller ikke til dokumentasjon, eller til at noen utenfor skal sjekke om rapportene stemmer med virkeligheten.
– Vi har unders?kt og funnet ut at det selskapene velger ? rapportere om, ofte ikke er relevant eller vesentlig. Vi kan heller ikke vite om informasjonen de gir, er p?litelig.
I dag har selskaper som ikke er ?pne om det de gj?r og ikke driver p? en b?rekraftig m?te, en konkurransefordel.
– Vi anbefaler et system som gir fordelen til dem som driver b?rekraftig, forteller Sj?fjell.
Hun og kollegene foresl?r endringer b?de i selskapsretten, i regnskapsretten og i revisjonsretten.
B?rekraft som PR
Det som selskapene rapporterer, b?r heretter knyttes direkte til styrets plikt til ? s?rge for at b?rekraft integreres i virksomheten.
– Da f?r vi en kobling mellom styrets rolle og rapporteringen som vi ikke har i dag. Rett nok har styret ansvar ogs? n? for ? rapportere fra selskapet. Men n?r styret oppfatter at de har plikt til ? maksimere avkastningen, og s? blir bedt om ? rapportere om andre forhold som de ser p? som perifere – og uten at det stilles noen krav, da blir det fort til at rapporteringen delegeres til selskapets PR-avdeling.
Sj?fjell mener det er n?dvendig at alle kan stole p? at selskapene faktisk gj?r det de sier at de gj?r n?r det gjelder b?rekraft. Da trengs bekreftelse fra revisor p? rapporteringen. Selskapene b?r p?legges ? lage en strategi som s?rger for at de kan bli bedre ?r for ?r, og dokumentere at det stemmer.
Bankene m? med
Ogs? finansmarkedene m? med for ? lykkes med overgangen til et gr?nnere og mer sosialt rettferdig samfunn. Forskerne i SMART-prosjektet foresl?r liknende endringer for finansakt?rene som for n?ringslivet ellers.
Allerede for to ?r siden foreslo EU-kommisjonen ? gj?re ogs? finanssektoren b?rekraftig.
– Det er et stort skritt framover. For finansretten er enda mer konservativ enn selskapsretten.
Imidlertid er ikke bankene fullt ut tatt med.
– Det er synd, for 70 prosent av eksternfinansieringen av sm? og mellomstore selskaper i Europa – som utgj?r de fleste selskapene – kommer fra bankene. Vi inkluderer bankene og foresl?r endringer.
– Vi fors?ker alts? ? hjelpe EU med v?re forslag, s? de f?r inn bredden og g?r dypere p? omr?der vi ikke synes de g?r dypt nok. B?rekraftig finans handler s?rlig om sosiale forhold og milj?. Men de konkrete tiltakene EU har foresl?tt, handler det om klima. Det er viktig, men ikke tilstrekkelig.
Rett til reparasjon
Forskerne kommer ogs? med forslag n?r det gjelder produkter.
– EU satser p? ? utvikle en sirkul?r ?konomi. Med v?re forslag vil vi styrke denne satsingen. For noen produkter er det krav om ? tenke milj? allerede i designfasen. Vi foresl?r for EU at dette skal reguleres slik at det gjelder alle produkter.
Mange forretningsmodeller er basert p? overproduksjon – p? at vi forbrukere skal bytte ut tingene v?re, om og om igjen. S? lenge vi leverer til resirkulering, kan vi kj?pe nye kl?r og nye telefoner, tenker vi. Men resirkulering er ikke en fullstendig l?sning. Haugene med brukte kl?r hoper seg opp, og bare en liten andel av de bestanddelene en mobiltelefon best?r av, er det i dag mulig ? resirkulere.
– Vi m? endre produktene. Selskapene b?r ha en plikt til ? utvikle produkter av god kvalitet. Vi foresl?r at forbrukerne skal ha rett til reparasjon og at selskaper skal ha plikt til ? ha reservedeler.
Allerede i 2014 kom EU med direktiver som for f?rste gang slo fast at ogs? offentlige anskaffelser skal v?re et verkt?y for ? oppn? b?rekraft. – Men dette har ikke blitt gjennomf?rt godt nok. S? ogs? her har vi flere forslag til lovendringer.
Kan inspirere andre
– Vi er optimistiske. European Green Deal er EUs plan for et omfattende gr?nt skifte. Europa skal bli verdens f?rste kliman?ytrale kontinent innen 2050. Reformforslagene v?re kan bidra med ideer og innsikt som EU trenger for ? f? til omstillingen. Vi har hatt flere m?ter med personer som arbeider i EU-kommisjonen. Dialogen er god.
Sj?fjell mener at tiltakene og lovendringene EU setter i verk, kan inspirere andre land, som Kina og USA.
– EU viser vei. Europeiske bedrifter og investorer kan bli attraktive partnere for den ?kende andelen b?rekraftinteresserte markedsakt?rer i andre land. Samtidig har EU ogs? muligheten til ? stille krav for ? beskytte eget n?ringsliv i omstillingsfasen. Slike krav kan v?re insentiver for selskaper utenfor Europa til ? omstille – og dermed kunne selge produktene sine i Europa.