Tanken bak immunkurer, ogs? kalt immunterapi, er ? styrke kroppens eget immunforsvar mot kreft. Selv om mange pasienter har glede av denne behandlingen, fungerer den ikke for alle. Noen ganger kan immunkurer dessverre gj?re vondt verre.
Doktorgradskandidat Astri Frafjord p? Institutt for klinisk medisin ved UiO har de siste tre ?rene lett etter forklaringen p? hvorfor immunkurer ikke alltid virker som de skal. Letingen har gitt resultater. Astri Frafjord har utviklet en helt ny og banebrytende metode for ? vise hvilke typer immunceller som finnes i kreftsvulster.
Her har hun forsket p? hvordan kroppens eget immunforsvar sl?ss mot kreft. Hun har sett p? tumorer fra lungekreft. Lungekreft er en av landets vanligste kreftsykdommer. 3000 f?r denne skumle sykdommen hvert ?r. 2200 d?r. Immunterapi fungerer bare for en fjerdedel av pasientene.
– Resultatene mine viser at immunsystemet v?rt setter i gang et feil forsvar mot kreft, forteller Astri Frafjord.
Astri Frafjord er d?v. For ? kunne kommunisere med kollegene sine har hun med seg et rullerende team p? fem tegnspr?ktolker. Under intervjuet med Apollon stilte hun opp med to av dem. For i det hele tatt ? kunne bruke alle de spesielle begrepene fra immunologiens verden, har hun laget flere hundre nye tegnspr?kbegreper. Det kommer godt med. Immunologi er en kompleks verden. Det finnes mange ulike typer immunrespons.
– Forklaringen p? dette store mangfoldet er at immunsystemet gjennom millioner av ?r har utviklet seg for ? beskytte oss mot mange forskjellige trusler, slik som virus, bakterier, sopp, toksiner og kreft. For ? utf?re alle disse oppgavene er immunsystemet tilpasset hver enkelt trussel, poengterer veilederen hennes, forsker Alexandre Corthay p? Senter for biohybridteknologi ved UiO. Han er en av universitetets fremste eksperter p? immunsystemet.
Avsl?rer immunforsvaret
Kort fortalt kan immunsystemet deles opp i to deler, det medf?dte og det till?rte immunforsvaret.
En viktig del av det till?rte immunsystemet mot kreft er en type hvite blodlegemer som kalles for T-celler. T-cellene kan igjen deles inn i de to gruppene T-drepeceller og T-hjelpeceller. Immunologene trodde lenge at T-hjelpecellene hjalp T-drepecellene med ? ta knekken p? kreftceller.
For femten ?r siden offentliggjorde Alexandre Corthay sammen med hans dav?rende veileder, professor Bjarne Bogen, at T-hjelpecellene ikke trengte T-drepeceller for ? ta knekken p? kreftceller. Det viste seg at T-hjelpecellene, helt alene, selv kunne stimulere makrofagene, som er de storspisende cellene fra det medf?dte immunforsvaret v?rt, til ? drepe kreftceller.
Astri Frafjord har tatt oppdagelsen deres et steg videre. Hun har sett p? hvordan kroppens eget immunforsvar angriper kreften. Det gjorde hun ved ? unders?ke en rekke tumorer fra pasienter med lungekreft f?r de fikk sin f?rste behandling.
En tumor best?r ikke bare av kreftceller. Den best?r ogs? av bindevev. Immuncellene er i dette bindevevet. Hun har unders?kt hvilke typer T-hjelpeceller som er blant immuncellene. Det fins en rekke undergrupper av disse T-hjelpecellene. Hver av dem har ulike roller.
En gruppe T-hjelpeceller gir type-1-respons. Den er gunstig mot kreft. En annen gruppe gir type-2-respons. Den er assosiert med allergi. Det finnes ogs? en rekke andre typer. Frafjord har sett p? de fem viktigste undergruppene av T-hjelpeceller.
澳门葡京手机版app下载en hennes viser at det er mye av type-2-responsen i tumorene.
– Denne allergiresponsen er ikke gunstig mot kreft. Den store mengden av disse immuncellene forklarer paradokset at det er s? mange immunceller i svulsten, samtidig som svulsten vokser, forteller Corthay.
Immunsystemet setter med andre ord i gang et feil motsvar mot kreft.
– Strategien til kreften er ? fremme en immunrespons som egentlig er tilpasset en allergisk reaksjon. Denne responsen er ikke effektiv til ? drepe kreftceller.
Immunterapi
Hovedideen med dagens immunterapi er ene og alene ? ?ke immunresponsen.
– Tanken er at immunresponsen er for liten.
Man har derfor fors?kt ? ?ke den. Det hjelper ikke.
– Hvis behandlerne ?ker den d?rlige immunresponsen, kan det faktisk gj?re vondt verre. Vi trenger derfor en immunterapi som kan drepe kreften bedre, poengterer Alexandre Corthay.
Den nye metoden til Frafjord kan bli viktig i fremtidens kamp mot kreft.
– Tidligere har man bare unders?kt kvantiteten p? immunresponsen. For oss handler det ikke lenger om bare ? telle antall immunceller, men ? se p? kvaliteten p? immuncellene. Det er en stor forskjell fra hva som er gjort tidligere, p?peker Astri Frafjord.
Endret immunkur
澳门葡京手机版app下载en hennes kan endre fremtidens immunkurer. Her er det ikke nok ? ?ke immunresponsen mot kreft.
– Vi vet at de forskjellige immunresponsene, type 1 og type 2, demper hverandre.
Hvis immunkuren har for mange type 2-celler, vil det dempe effekten av de andre immuncellene.
– Hvis vi derimot demper mengden med type 2-celler, vil vi f? ?kt respons av type 1-celler. En mulig behandling i fremtiden kan derfor v?re ? dempe mengden av type 2-celler i miksturen. Da kan vi sannsynligvis fjerne flere kreftceller.
Dagens immunterapi mot kreft skiller ikke mellom de ulike typene.
– Vi tror at type 2-cellene, i stedet for ? drepe, kan hjelpe kreftcellene. Kreftcellene er avhengige av blodkar for ? vokse, men danner dem ikke selv. Vi ser for oss at kreftcellene kan lure immunsystemet til ? bygge opp disse blodkarene. Det er hovedteorien v?r.
Den kan forklare hvorfor dagens immunterapi kan gj?re vondt verre.
For ? komme i m?l har Frafjord utviklet en helt ny metode p? laboratoriet, der hver celletype merkes med en fargekode. Ved hjelp av mikroskopi kan hun se hvor cellene befinner seg i kreftvevet og hvilke celler og typer immunrespons det er snakk om.
Etter at Astri Frafjord har fargelagt de ulike immuncelletypene, m? hun telle dem opp. Denne jobben er b?de tidkrevende og m?ysommelig. Opptellingen skal n? automatiseres med kunstig intelligens. Det skjer i 澳门葡京手机版app下载 med Institut Pasteur i Paris.
De to forskerne h?per at den nye metoden hennes i fremtiden kan brukes som en standard analyse av immunrespons hos alle kreftpasienter. For ? komme et skritt videre planlegger forskergruppen deres n? ? analysere immunresponsen i andre krefttyper enn lungekreft, slik som brystkreft og tarmkreft.
– Det er teoretisk mulig at immunsystemet velger forskjellige immunsvar i ulike deler av kroppen. Vi skal unders?ke dette, men den store oppdagelsen min akkurat n? er at den naturlige immunresponsen mot lungekreft gir feil respons, noe som forklarer hvorfor immunsystemet v?rt ikke klarer ? bekjempe kreften, presiserer Astri Frafjord.