De er overalt – og de er viktige. Veldig viktige.
– Nesten ingenting av betydning skjer uten at dokumenter er involvert, fastsl?r professor Kristin Asdal p? TIK Senter for teknologi, innovasjon og kultur ved Universitetet i Oslo.
Ikke s? rart at det samlete dokumentarbeidet her til lands er formidabelt: Dokumenter skrives, redigeres, sirkuleres, leses, diskuteres og brukes – hver eneste dag, ?ret rundt, overalt.
De kan fastsl? et faktum eller definere et tema, konkludere i et sp?rsm?l eller gripe inn i en diskusjon. De kan endre omgivelsene de er en del av.
– ?nsker vi ? forst? verden vi lever i, er vi n?dt til ? studere og forst? dokumenter, understreker Asdal.
Hun viser til at mange dokumentanalyser har begrenset seg til det ? n?rlese selve teksten og vurdere virkemidler som spr?k og stil. Det kan v?re interessant i seg selv, men vi risikerer ? g? glipp av mye. For med en slik tiln?rming forsvinner lett koblingen til verden omkring.
Innvevd i samfunnet
– Det er synd, for dokumentene er i virkeligheten innvevd i samfunnet. Skal vi for eksempel analysere milj?problemer, vil vi ofte v?re n?dt til ? grave oss ned i – nettopp dokumenter, som lovvedtak, h?ringsuttalelser, notater eller underskriftskampanjer, p?peker Asdal.
Hun viser til at ting, natur og samfunnsfenomener ‘flyttes’ inn i dokumenter – og kan bli gjenstand for politikk og forvaltning. Dokumenter er med p? ? forme samfunnet.
– Hvordan naturen bringes inn i dokumenter, er ikke minst viktig og interessant. Av og til kan det bli helt avgj?rende. Et dokument kan bety et v?re eller ikke v?re for en s?rbar art, det kan avgj?re hvordan laksen?ringen skal reguleres eller om det skal bores etter olje i Barentshavet.
Men hvordan skal analysen av dokumentene skje med et slikt nytt og utvidet syn p? dem?
Asdal vet r?d. N? har hun, sammen med forsker og kollega p? TIK, Hilde Reinertsen, utviklet en oppskrift for nettopp det – dokumentert i en helt ny bok: Hvordan gj?re dokumentanalyse. En praksisorientert metode.
– Vi viser hvordan det er mulig – konkret og praktisk – ? analysere dokumenter p? en m?te som gj?r at vi f?r mest mulig ut av det rike og verdifulle materialet som dokumentene utgj?r.
Seks grep
Metoden deres har seks grep. Bokas forfattere ber oss se p? dokumenter som sted, verkt?y, arbeid, tekst, sak og bevegelse.
– Det f?rste vi kan gj?re, er ? tenke p? dokumenter og dokumentsamlinger som konkrete steder vi kan opps?ke, som arkiver, biblioteker, nettsteder, organisasjoner og tekster. Vi oppfordrer forskere og studenter til ? n?rme seg dokumenter som en form for feltarbeid. Stortinget, og mange andre institusjoner i samfunnet, er ‘dokumentskapende’ steder, p?peker Reinertsen.
Redskap og h?ndverk
En annen tiln?rmingsm?te er ? se p? dokumenter som redskaper for ? f? noe til ? skje – for ? realisere noe, overtale, sette en sak i bevegelse. – De brukes av noen, av en konkret grunn, for eksempel til ? evaluere et bistandsprosjekt eller til ? l?se milj?problemer. Ja, for det finnes knapt ett eneste milj?problem som ikke blir h?ndtert gjennom et dokument f?r noe skjer, framholder Asdal.
En tredje m?te er ? betrakte dokumenter som et stykke arbeid, et h?ndverk. – I alle departementer sitter det folk og skriver. Hele byr?kratiet er bygd p? det ? skrive dokumenter, p?peker Asdal.
Men ogs? mange andre yrkesgrupper driver dokumentarbeid, som politifolk, l?rere og leger n?r de skriver om lovbrudd, elevprestasjoner eller pasientbehandling.
? lese teksten
Hittil har metodegrepene dreid seg om ? unders?ke hva som skjer med og rundt dokumentene.
– Men selve teksten er det selvsagt alltid interessant og viktig ? analysere. M?ten teksten er bygd opp p?, hvordan argumentasjonen er, spr?kf?ring og stil, og hvordan den kanskje bruker grafer og illustrasjoner – alt dette er resultat av aktive valg som former teksten og hvordan den blir lest og forst?tt, p?peker Reinertsen.
Dette er saken
Mange dokumenter er sakspapirer. Sakspapirene forventer vi skal ha en saklig stil og at de holder seg til saken.
– Dokumenter bidrar til ? forme selve saken – ved ? sl? fast hva den handler om, knytte sammen ulike aspekter slik at det blir et helhetlig resonnement og presentere handlingsalternativer. Et nyttig analysegrep er derfor ? f?lge saken – unders?ke hvordan den blir en sak, hvordan den utspiller seg og endrer seg, oppfordrer de to forskerne.
NOU-ene
De mener at Norges offentlige utredninger (NOU) er spesielt interessante. – Denne dokumentsjangeren er en s?rdeles interessant og innflytelsesrik form for ‘science advice’, eller ‘vitenskapsr?d’, hvor eksperter og organisasjoner nettopp gjennom dokumenter blir en del av det byr?kratiske og politiske dokumentkretsl?pet.
De sirkulerer
Den sjette og siste m?ten ? n?rme seg dokumenter p?, er ? se dem som bevegelser:
– Samfunnet v?rt er avhengig av at dokumenter sirkulerer og setter noe i gang. Vi vet at offentlige dokumenter ofte f?lger fastlagte ruter, mellom storting og regjering, borger og stat. De beveger seg inne i institusjoner og gjennom samfunnet. De kan bevege seg langt og f? stor innflytelse – eller bli lagt i en skuff og glemt.
Digital virkelighet
– ? f?lge disse bevegelsene er ogs? et metodegrep som vi foresl?r, sier Asdal, og legger til at digitale dokumenter forflytter seg p? andre m?ter enn det dokumenter gjorde f?r. Disse dokumentene kan reise kloden rundt, n?rmest momentant.
– Dette stiller ogs? nye krav til forskningsmetodene v?re, supplerer Reinertsen. – Historiefagets klassiske metodel?re har f?tt en fornyet aktualitet, og det er viktig at vi tar den i bruk ogs? i v?r digitale virkelighet.
Nybrott
Den praksisorienterte dokumentanalysen de to kollegene har utviklet, er nybrottsarbeid. N? h?per de metoden skal virke p? tvers av plassen p? ?vre Blindern, der humanistene og samfunnsviterne holder hus p? hver sin side. I disse dager oversettes boka til engelsk og dermed kan den n? lenger enn som s?.
