Forskere har lenge lurt p? hvordan musikk p?virker oss og hvordan vi kan se dette i kroppslige fenomener som g?sehud og frysninger.?
– Det er noe veldig fysisk ved musikk. Det er ikke bare at jeg liker en sang. Det er noe mer, noe som viser seg i kroppen, forteller kognitiv nevropsykolog Bruno Laeng.
Laeng leder et prosjekt om musikalske frysninger ved RITMO Senter for tverrfaglig forskning p? rytme, tid og bevegelse.?
– Ideen bak prosjektet er at musikk effektivt fanger oppmerksomheten v?r og skaper sterke emosjoner. Dette er spesielt tydelig n?r vi opplever alle disse fysiske endringene som vi kaller frysninger.
"Det er noe veldig fysisk ved musikk. Det er ikke bare at jeg liker en sang. Det er noe mer, noe som viser seg i kroppen."
Frysninger er en kombinasjon av symptomer. Mens tidligere forskning har studert g?sehud som en m?lbar, fysisk respons p? musikk, har Laengs team v?rt interessert i ? m?le pupillrespons under musikklytting:?
– Det vi oppdaget, er at frysninger kan vise seg i pupillene. Det er ikke like synlig som andre ting, men vi klarte ? m?le det.
N?r vi er sinte, redde eller overrasket, utvider pupillene seg. Ikke minst r?per pupillene oss n?r vi liker noe, eller noen, ekstra godt.?
– Det kan hende dette var under evolusjon?r kontroll fordi det er en m?te ? signalisere for andre hva v?r emosjonelle status er. Pupillene er en indeks for veldig grunnleggende emosjoner og motivasjoner som er sv?rt viktige for v?re liv.
Pupillenes betydning
Siden 1960-tallet har pupillutvidelse v?rt p?pekt som et tegn p? at man er fokusert og bruker sine kognitive ressurser. Det var psykolog og nobelprisvinner i ?konomi Daniel Kahneman som populariserte ideen om at utvidelse av pupillene signaliserer hvor oppmerksomme vi er i et gitt ?yeblikk.?
"I studien oppdaget vi at deltakerne v?re rapporterte hyppigere frysninger n?r de h?rte p? selvvalgte sanger enn ukjente sanger."?
– Diameteren p? pupillene viser oss mye. Noen psykologer har foresl?tt at pupillrespons er en god indikasjon p? hvor aktiv hjernen er, nesten som en global indeks for hjernen. Ikke bare viser den at vi er oppmerksomme p? noe, men den sier ogs? noe om hvor intens den oppmerksomheten er. ?
Sammenhengen mellom frysninger og pupillutvidelse under musikklytting tyder p? at frysningene er en bivirkning av det sympatiske nervesystemet, et krisesystem som aktiveres n?r vi befinner oss i situasjoner som enten er farlige for oss eller veldig fordelaktige.?
– Det aktiveres n?r vi er i situasjoner som krever mye oppmerksomhet, hvor vi m? se bort fra alt som er irrelevant, og m? fokusere p? ett objekt. Musikk f?r oss til ? gj?re det.
Hva responderer vi p??
Det er ikke lett ? vite akkurat hva det er i musikk som engasjerer oppmerksomheten v?r s? voldsomt. Noen psykologer har foresl?tt at frysninger fremprovoseres av forventninger vi har til et ?yeblikk i en sang som bryter med musikkens regler.?
– Vi forventer en situasjon i musikken som er unormal. Det kan skje i melodi, i rytme eller harmoni.?
I forskningen strides det om dette faktisk er tilfelle. Musikksmak er sv?rt subjektivt, og det er naturlig at frysninger f?lger personlig smak.?
– I studien oppdaget vi at deltakerne v?re rapporterte hyppigere frysninger n?r de h?rte p? selvvalgte sanger enn ukjente sanger. I musikk er alt veldig individuelt. Hva som skaper frysninger for meg, skaper ikke frysninger for deg.
Alle deltakerne som ble rekruttert til studien, opplevde frysninger, men dette kan ikke generaliseres til resten av befolkningen, advarer Laeng.?
"De som har personlighetstrekk som tenderer mer mot sinne, har en noe mindre respons p? musikk."?
– Ikke alle responderer p? musikk.?
At musikk ikke har samme effekt p? alle, er et viktig argument for dem som er mer kritiske til at musikk er en biologisk tilpasning. Dersom det er snakk om biologisk tilpasning, slik det er med spr?k, burde det v?re et universelt fenomen.?
– Alle som blir stimulert med spr?k, l?rer ? snakke. Det er derfor man snakker om ?the language instinct?. Det er ikke like lett ? si at det finnes et ?music instinct?.
Studien fors?kte ogs? ? se etter en sammenheng mellom personlighet og frysninger.?
– Vi fant noe, men ikke s? mye, forteller Laeng.?
– De som sl?r ut sterkt p? spiritualitet, hadde en tendens til ? ha frysninger oftere. Det stemmer med noen m?ter ? beskrive frysninger, som noe mystisk og ekstatisk, nesten som en religi?s opplevelse.
– P? den andre siden viste det seg at de som har personlighetstrekk som tenderer mer mot sinne, har en noe mindre respons p? musikk. Det kan hende at de som har h?ye sosiale ferdigheter, er mer tilb?yelige til ? reagere p? musikk, men vi trenger mye mer forskning for ? konkludere at det er en ?rsak til det.
Ufrivillige mekanismer
Etter hvert kan du kontrollere hvordan du reagerer p? en l?t du liker, men pupillene r?per deg.?
– For eksempel har vi god kontroll p? hva vi ser p?. N?r vi ikke vil avsl?re at vi er veldig interessert i noe, kan vi unng? ? se p? det. Men hvor mye pupillene vokser, er ikke en frivillig, fysiologisk respons.?
Det gj?r pupillene til et godt utgangspunkt for forskningen.?
– Det vi h?per ? gj?re i fremtiden, er ? f? flere fysiologiske variabler samtidig, hvor vi i tillegg til pupillrespons kan se p? hjertepuls og sammentrekning i musklene.
Prosjektet til Laeng er rettet mot ? forst? bedre de fysiologiske systemene i hjernen og kroppen som aktiveres av musikk:?
– En kandidat er at det er det opiodiske systemet i hjernen som st?r bak opplevelsene v?re i musikk. Sammenlignet med dopamin, er det opiodiske systemet mye n?rmere knyttet til motivasjon, s? vi pr?ver ? finne bevis for det. Vi vet at det er slik for dyr n?r det gjelder mat eller sex, men vi kan ikke teste musikk p? andre dyr p? samme m?te, s? vi vet enn? ikke om det ogs? kan generaliseres til musikk.?