?Two hearts beat as one? sang de irske superstjernene i U2 p? plata War p? starten av 1980-tallet. De ?nsket nok ? si noe om den store kj?rligheten, men sa samtidig noe om kunstformen de har viet livet sitt til.?
N?r musikere spiller sammen, skjer det nemlig stadig at de indre organene slutter rekkene og g?r i takt.?
– Vi ser at b?de hjerterytme og ?ndedrett i visse tilfeller begynner ? synkronisere seg, forteller forsker Simon H?ffding.
Filosofen H?ffding har tidligere gitt ut boka ?A Phenomenology of Musical Absorption?, og han arbeider n? med ? kartlegge fysiologiske reaksjoner p? musikk ved Senter for tverrfaglig forskning p? rytme, tid og bevegelse (Ritmo).
– Fra fenomenologiske unders?kelser vet vi at musikeres bevissthet flettes inn i hverandre p? ulike m?ter. Vi er interessert i at forst? i hvilken grad og p? hvilken m?te fysiologien underst?tter dette.
? g? p? gl?dende kull
Sangtekster som U2s er lett ? avfeie som romantisk kliss. Men irene er inne p? noe. Forskere innen flere fagfelt har oppdaget at kroppsrytmene v?re har en tendens til ? sammenfalle under visse aktiviteter.?
Den lille byen San Pedro Manrique i Spania er kjent for et ritual der innbyggerne g?r over gl?dende kull. Forskere som var nysgjerrige p? samspillet mellom ut?ver og publikum, bestemte seg for ? koble pulsm?lere p? begge gruppene. Resultatene viste at familiemedlemmene til kullgjengeren temmelig n?yaktig fulgte hjerterytmen til den med de varme fots?lene, mens resten av publikum ikke gjorde det.?
Inspirert av denne studien, bestemte H?ffding og kollegene seg for ? kle opp ut?vende musikere med pulsm?ler, briller som m?ler bevegelsene p? ?ynene og kameraer som filmer bevegelser.
Sp?rsm?let er hvordan kroppene v?re reagerer, i fellesskap, p? erfaringene ved ? spille og lytte til musikk. Men det store sp?rsm?let som lurer bak, er: hva er musikken? Og intet mindre enn: hva er et menneske?
Femte hjulet p? vogna
Den store unders?kelsen som skulle ta forskerne et steg n?rmere svar p? disse sp?rsm?lene, skulle v?rt 20. mai i ?r, men ble utsatt til mai neste ?r p? grunn av koronaepidemien som har herjet verden.
Heldigvis har H?ffding og kollegene gjort en rekke forunders?kelser som gj?r at de allerede n? kan lette litt p? sl?ret.
Forskerne har m?lt hjerterytmen til musikerne i The Danish String Quartet, akkurat som forskerne m?lte vitale kroppsfunksjoner blant kullgjengerne og deres publikum.?
– Vi m?lte dem da de spilte en fem-seks ulike stykker, blant annet et veldig ekspressivt stykke av komponisten J?rg Widmann, med store buebevegelser. Da fant vi en signifikant kobling mellom hvordan de trakk v?ret, felles bevegelsesm?nstre og hjerterytmesynkronisering, forteller H?ffding.
Ved én av m?lingene var alt som det pleier i kvartetten, med ett unntak: De hadde f?tt en femtemann p? laget – en ber?mt pianist som de ikke hadde spilt med f?r. I stykket, som det ofte er med pianokvintetter, er det pianisten som tar f?ringen.?
– Da opplevde vi den laveste synkroniseringen av hjerterytmen som vi m?lte, nesten ingen ting, forteller H?ffding.
?
?Hvem er det som spiller??
Gjennom forskningen kan vi n? v?re med p? en reise som tidligere har virket umulig for uinnvidde: hva foreg?r i hodet p? en mestermusiker n?r hen ut?ver sitt yrke?
N?r musikerne er dypt inne i samspillet, og musikken ?str?mmer gjennom dem?, melder mange av dem at de kan miste seg selv til opplevelsen.
I boka ?Inn i musikken? forteller fagottisten Peter Bastian om et m?te med Gasolin’-gitarist Franz Beckerlee: ?Kjenner du til de derre golden moments n?r det virkelig letter? Du st?r der og glor p? gulr?ttene som sprinter opp og ned p? gripebrettet. S?nn kan jeg pokker'n ikke spelle, men det er det som skjer. Hvem speller, kan du fortelle meg det??
– Musikere kan oppleve at det ikke riktig er de selv som spiller. De kan ha en mengde ulike tankespor samtidig og splitte opp bevisstheten. For eksempel ?n? skal jeg bare tenke p? en farge eller p? epletreet hjemme hos mormor?. Da endrer klangen p? musikken seg. Man har en ekstrem bevissthet, i form av en ute-av-deg-selv-opplevelse. En stor del av den musikalske ekspertisen er ? beherske de ulike bevissthetssporene.
Som filosof kobler H?ffding fysiologiske og fenomenologiske studier av musikkens virkning og tilblivelse til de store sp?rsm?l, som for eksempel ?hva er et selv??.
– Er du kommet n?rmere et svar?
– Ja, jo mere jeg unders?ker slike opplevelser, desto mindre intellektuelt mener jeg selvet er som grunnleggende bevissthetsstruktur. Skrellet inn til sin kjerne, mener jeg at den intense, musikalske fordypelse viser oss et selv fri for tenkning, som handler om ? f?le og nyte hvordan kroppen beveger seg.?
?
Husker ingenting av framf?relsen
Enkelte ut?vere kan fortelle at de noen ganger ikke husker noe av en framf?ring. P? det internasjonale fagspr?ket kalles dette fenomenet ?expertise induced amnesia?, eller kanskje ferdighetsbasert hukommelsesglipp p? litt langt norsk.?
– Dette fenomenet finner man hos flere ut?vere som presterer p? toppniv? innen sin gren, enten det er kunst eller idrett. Den russiske tennisspilleren Marija Sjarapova har fortalt om lignende opplevelser. Etter ekstraordin?re prestasjoner kunne det hende at hun ikke husket noe som helst av kampen.?
Musikerne fra H?ffdings studieobjekt, The Danish String Quartet, har ogs? fortalt om det stedet der det ser ut til at hukommelsen sl?r seg av.?
– Cellisten Fredrik Sch?yen Sj?lin, som er fra Trondheim, beretter om en opplevelse av en transelignende tilstand. Han liksom v?knet opp etterp? uten ? vite hva som hadde foreg?tt de siste minuttene, forteller H?ffding.
Den slags opplevelser er h?yt skattede, men ganske uvanlige og utfordrer gjengse teorier om hva bevissthet overhodet er for noe.?
– Dette er skjellsettende opplevelser for ut?verne. De kan si ?det er derfor jeg spiller musikk?. Det er en lykkerus vi snakker om her. Dr?mmen er en dag ? fange en slik opplevelse mens vi gj?r v?re fysiologiske m?linger.?