Vi ser p? dem som ikoniske arter – neshorn, elefanter og tigre. Men n? er de, sammen med mange andre dyr, kritisk truet av utryddelse. Verdens dyrebestander minker i akselererende tempo. Siden 1970 er pattedyr, fugler, reptiler og amfibier redusert med 58 prosent i snitt.
For mange arter er antallet individer n? s? lavt, at de ikke kan overleve p? sikt, advarer FNs naturpanel, som bygger sine konklusjoner p? mer enn 10 000 vitenskapelige arbeider.
Hvorfor? Fordi de naturlige leveomr?dene deres ?delegges til fordel for st?rre byer, mer landbruk, industrielt skogbruk, flere veier. Men ogs? fordi mange av verdens dyr er attraktive varer p? et globalt marked. Utviklingen er dramatisk.
Handelen vokser raskt
– I dag rangeres den ulovlige handelen med truete arter sammen med narkotikahandel, menneskehandel og ulovlig v?penhandel. Av disse er handel med dyr den raskest voksende, forteller professor Ragnhild Sollund ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi p? Universitetet i Oslo.
Sollund regnes blant de fremste forskerne internasjonalt innen gr?nn kriminologi, og har det siste ti?ret forsket p? handel med ville dyr og utryddingstruete arter – et felt som inntil da var viet liten interesse blant samfunnsforskerne.?
– Handel med levende dyr og kroppsdeler av dyr bidrar til at arter g?r tapt og til at ?kosystemer blir ?delagt og forsvinner for bestandig, p?peker hun.
Jo sjeldnere dyret er, desto h?yere er prisen for hornet eller pelsen, og desto mer intenst drives jakten. Handelen med truete arter er n? en av de mest l?nnsomme kriminelle aktivitetene globalt.?Det er snakk om sv?re penger. Verdens villmarksfond (WWF) har ansl?tt handelen til omkring 200 milliarder kroner ?rlig.
Enorm profitt
Svimlende priser blant annet p? elfenben og neshorn, i kom?binasjon med lave straffer, gj?r dette til et perfekt arbeidsfelt for kriminelle nettverk.?Moderne teknologi er tatt i bruk, lastebiler og gev?rer er mange steder byttet ut med helikopter og automatv?pen.
Trolig drepes 22 000 elefanter i Afrika hvert ?r. I Indonesia og Vietnam er det siste frie neshornet borte. Hornet brukes i tradisjonell, asiatisk medisin. Ogs? kj?ledyrkj?pere og samlere st?r for store deler av markedet.
"Det enkelte dyr har ingen individuell beskyttelse mot overgrep og mishandling, i beste fall bare i egenskap av ? v?re medlem av en art."
– Veksten i den brutale handelen skjer samtidig som forskning dokumenterer de kognitive og sosiale evnene til stadig flere arter. Dyr lider n?r flokk og familiestrukturer brytes opp, n?r de stappes i esker, sperres inne i bur og sendes verden rundt.?
Beskytter de dyrene?
Behovet for ? stoppe tapet av verdens ville dyr, er akutt. Finnes det h?p? Sollund viser til to sentrale konvensjoner. Den ene er Cites-konvensjonen, en internasjonal avtale som regulerer handel med utryddingstruete dyr og planter. Den andre er Bern-konvensjonen, som verner europeiske arter av ville planter og dyr og deres naturlige leveomr?der.
– Konvensjonene ble inng?tt allerede p? 1970-tallet, men er i liten grad g?tt etter i s?mmene av forskere. For hvor godt beskytter?konvensjonene de ville dyrene egentlig – og ogs? ?kosystemene de er en del av? Og hvilke verdier?st?r de?for??
"Vi kan dokumentere at den internasjonale avtalen heller enn ? forhindre handelen med s?rbare og truete arter, legger til rette for den – og dermed bidrar til fortsatt lidelse og drap p? ville dyr."
Med frie midler fra 澳门葡京手机版app下载sr?det er?Sollund og kollegene n? i gang med ? finne svar p? disse – og flere andre sp?rsm?l. For ett ?r siden startet de forskningsprosjektet CRIMEANTHROP – Strafferett og utrydningstruede dyrs rettigheter i antropocen, menneskets tidsalder.
– Vi unders?ker hvordan de to konvensjonene h?ndheves i ulike land, og har valgt ut Norge, Storbritannia, Tyskland og Spania for casestudier, forteller hun.
Sender motstridende signaler
Hvert ?r handles det med millioner av ville dyr og planter. Cites-konvensjonen skal sikre at handelen er b?rekraftig. For fattige land kan salget gi inntekter. M?let med konvensjonen er ? hindre utryddelse slik at ressursene ikke g?r tapt.
– Logikken er at en art kan handles med inntil den er truet. Det gjelder sv?rt mange arter, og f?rst da f?r dyrene en st?rre grad av beskyttelse. Noen ganger ?ker en art i antall etter ? ha blitt listet som truet, og da kan handelen starte p? nytt.
– Men langt oftere greier ikke en art ? ta seg opp igjen. I dag er 5800 dyrearter f?rt inn p? Cites-konvensjonens lister, men mange arter listes aldri fordi ingen bekymrer seg for dem. Dermed kan arter g? til grunne uten at vi aner det, beklager Sollund.
"N?r handelen ikke er kriminalisert, sender myndighetene et sterkt signal om at virksomheten er legitim og moralsk forsvarlig."?
Kriminologen viser til at konvensjonen, som nesten alle land i verden har sluttet seg til, ser p? dyr som noe som kan utnyttes, snarere enn som individer med rettigheter til liv.
– Det enkelte dyr har ingen individuell beskyttelse mot overgrep og mishandling, i beste fall bare i egenskap av ? v?re medlem av en art. Dyrene er de direkte ofrene for handelen, og fra deres perspektiv er det lite som skiller lovlig fra ulovlig handel.
Konvensjonen sl?r riktignok fast at dyr ikke skal utsettes for un?dig belastning n?r de handles med.
– Men den sier ingenting om hvor traumatiserende denne virksomheten er for dyrene. Hvordan oppleves det for en papeg?yeunge ? bli tatt ut av redet sitt, stappet i en eske med mange andre for s? ? bli sendt over store deler av verden for ? leve resten av livet i et bur?
To parallelle markeder
Handel med ville dyr er alts? regulert inntil en art er truet. En slik delvis legalisering har gjort at to parallelle markeder for ville dyr har oppst?tt, et lovlig og et ulovlig. Den kriminelle virksomheten blomstrer i skj?ringsfeltet mellom de to. Sertifikater som skal f?lge dyrene, forfalskes, og arter som er s? kritisk truet at de ikke er del av den lovlige handelen, ‘hvitvaskes’.
– Ulovlige dyr f?res inn p? det lovlige markedet. Triksene er mange. To eksempler: Fj?rene til kritisk truete, og dermed kostbare, fugler males slik at de ser ut som de lovlige og dermed er fritt fram ? handle med. Ringer med id-nummer tas fra oppdretta fugler og presses p? viltfanga fugler, ofte med brukne bein som resultat.
Legitimerer handelen
Cites-konvensjonen er ment ? beskytte dyrene fra utryddelse. Men gj?r den i virkeligheten det motsatte? N?r en art f?res inn p? lista over truete arter, som betyr at handelen m? begrenses eller stoppes, mener forskerne at det har noen uheldige konsekvenser.
– Da gis samtidig et signal til samlere om at n? gjelder det ? sikre seg det siste eksemplaret. Vi vet at kritisk truete arter kan f? en enorm markedsverdi.
Men ikke bare de mest s?rbare taper. Trusselen ?ker ogs? mot andre dyr. Forskerne viser til at s? lenge en art ikke regnes som truet, legitimerer konvensjonen handelen.
I noen land ble det for eksempel drevet omfattende fangst og eksport av jakopapeg?yer med Cites-konvensjonens velsignelse, fordi bestanden av denne sv?rt intelligente fuglen enda ikke ble regnet for ? v?re i fare. Men etter hvert hadde handelen redusert bestanden s? mye at arten i 2016 ble f?rt inn p? listen over truete arter.
"Et forbud vil f?re til mindre press p? truete arter og ikke mer, slik noen hevder."
– Vi kan dokumentere at den internasjonale avtalen heller enn ? forhindre handelen med s?rbare og truete arter, legger til rette for den – og dermed bidrar til fortsatt lidelse og drap p? ville dyr, sier Sollund.
– B?r forbys
Hun viser til at regulering framfor forbud gj?r det vanskelig for myndighetene i det enkelte land ? h?ndheve konvensjonen.
– Hvis all handel med ville dyr var forbudt, var det ikke lenger noen tvil om et dyr eller et produkt av dyr var lovlig eller ulovlig, p?peker kriminologen, og mener at et totalforbud ville begrense markedet – f?re til f?rre forhandlere og f?rre kunder.
Sollund er opptatt av verdiene som formidles.
– N?r handelen ikke er kriminalisert, sender myndighetene et sterkt signal om at virksomheten er legitim og moralsk forsvarlig.?Da vil folk fortsette ? bruke ville dyr som kj?ledyr, som medisin, eller spise dem fordi de er eksotisk mat eller fordi det gir status.
– Korona-pandemien har mint oss p? hvilken fare dette representerer. Nye infeksjonssykdommer?vil komme som smitter fra dyr til mennesker, advarer hun.
Sprer seg
Forskeren og kollegene i prosjektet mener at all handel med ville dyr n? b?r forbys.
– Et forbud vil f?re til mindre press p? truete arter og ikke mer, slik noen hevder.
Kriminologen viser til at s? lenge handel er lov, sprer utnyttingen av dyr seg fra de landene der virksomheten er vanlig, til andre land – som Norge, hvor tollmyndighetene blant annet har beslaglagt leopardpiller som brukes i tradisjonell asiatisk medisin.
– Vi kan ikke forhindre at samlere kj?per dyr av sjeldne arter, men vi kan avskj?re dem fra ? f? vite n?r en art blir kritisk truet og dermed mer attraktiv gjennom ? avvikle konvensjonen og heller forby all handel.
Mye av handelen er allerede ‘under jorden’, den vet vi lite om.
– Dyr selges b?de p? det skjulte og det ?pne nettet, og under disk p? markeder i Asia, Afrika og Latin-Amerika, forteller hun.
Den fattige bonden
Forskerne er opptatt av de sosiale sidene ved handelen. Noen henter ut stor profitt, mens lokalbefolkningen som fanger og selger ulovlige arter, tjener lite – men f?r likevel en kj?rkommen ekstrainntekt. Profitten ?ker med hvert ledd i kjeden. Mens den fattige bonden kan f? 5–25 dollar for en arapapeg?ye han har fanget, kan verdien ha ?kt til 10 000 dollar i USA eller Europa – hvis den sjeldne fuglen kommer fram i live.
Den st?rste markedsplassen for ulovlig handel med dyr, er internett. USA er ansvarlig for to tredeler av handelen, som framfor alt omfatter elfenben og eksotiske fugler.
– Det viktige er ? sette inn tiltak rettet mot dem som tar dyrene, slik at n?r oppkj?pere kommer, kan lokalbefolkningen si: Jeg f?r faktisk mer penger for ? beskytte disse papeg?yene, sier kriminologen.
Smugling til Norge
Den ulovlige handelen med truete arter er stor ogs? i Norge. Mange nordmenn tar med seg truete dyr og planter inn i landet.
– Mye kommer med turister. Folk reiser og tar med seg suvenirer hjem, som elfenben, reptilskinn, utstoppete krokodillehoder, koraller og smykker laget av skilpaddeskjell, eller sko og belter av slangeskinn. Mange er nok ikke klar over at de har kj?pt deler av utryddingstruete dyr og derfor gj?r noe ulovlig. En del av dem som handler p? nett, er trolig heller ikke bevisste p? at de bryter loven, mener Sollund.
"Resultatene er nedsl?ende. De fleste sakene endte med bagatellmessige, forenklete forelegg."
B?de tilbudet og ettersp?rselen er stor, og ingen har den fulle oversikten.
– ?n ting er det skjulte nettet; men norske kontrollmyndigheter overv?ker heller ikke handelen som skjer p? det ?pne nettet. Elfenben kan for eksempel averteres p? Finn.no uten at noen griper inn.
Beslaglegges og avlives
Innf?rselen til Norge omfatter ogs? levende dyr. Fram til 2017 var det forbudt ? ha reptiler her i landet. I dag er det lov ? innf?re, omsette og holde 19 reptilarter.
Av disse er 15 oppf?rt enten p? Verdens naturvernunion (IUCN) sin liste over s?rbare arter, eller p? Cites-konvensjonens liste 2, som krever at eksport- og importtillatelser f?lger dyrene.
– Da forbudet skulle oppheves, var tollvesenet kritisk og pekte p? problemer med ? h?ndheve den nye bestemmelsen: Hvis det er slik at alle reptiler er forbudt, s? vet vi – i det ?yeblikk vi gj?r beslag, at dette dyret er ulovlig, ble det sagt.
Sollund har f?tt tilgang til et stort straffesaksmateriale knyttet til innf?rsel av reptiler, mer enn 800 saker fra alle politidistrikter i Norge, som hun n? er i gang med ? unders?ke. Hun har allerede g?tt igjennom hundrevis av saker som ogs? omfatter en rekke andre dyr – eksotiske pattedyr, fugler og amfibier. ?
– Resultatene er nedsl?ende. De fleste sakene endte med bagatellmessige, forenklete forelegg, erkjenner hun.
Men noe har endret seg til det bedre: I en ny forskrift ?ker regjeringen strafferammen fra seks m?neder til tre ?r. ??
Dyrene beslaglegges, men dessverre er det bare unntaksvis at de overlever.
– I tre land vi har unders?kt spesielt, nemlig Storbritannia, Colombia og Brasil, har myndighetene etablert egne mottakssentre for ville dyr som beslaglegges, og store ressurser settes inn p? ? rehabilitere dem.
I Norge er det annerledes. Dyrene tas i beslag for ? h?ndheve Cites-konvensjonen – men med det paradoksale resultat at de drepes heller enn ? beskyttes, sier forskeren.
Hun viser til at handelen med ville dyr er lite prioritert hos politi og tollmyndigheter, som prim?rt er p? jakt etter narkotika.
Norge og Bern-konvensjonen
Som en del av prosjektet analyserer forskerne hvordan konvensjonene og nasjonale lover og praksiser beskytter utryddingstruete dyr. Ogs? i Norge st?r arter i fare for ? forsvinne. Alle de fire store rovpattedyrene v?re er r?dlista – fra sterkt truet til kritisk truet i norsk natur.
"Fordi Norge har sluttet seg til konvensjonen, f?r vi inntrykk av at truete arter faktisk beskyttes."
Bern-konvensjonen verner europeiske arter av ville dyr og deres naturlige leveomr?der. Norge er tiltrodd et s?rlig ansvar nettopp for ulv, gaupe, bj?rn og jerv.
– Det er stor politisk debatt om vi overholder Bern-konvensjonens prinsipper. Flere har pekt p? at konvensjonen ikke gir noe rom for ? ta livet av kritisk truete dyr for ? senke antallet, slik det gj?res i Norge. Jerv, bj?rn og ulv er i tillegg fredete arter. Likevel skytes store deler av bestandene hvert ?r.
I fjor kom ?Forskrift om tilskudd til tiltak som fremmer jakt og fangst som friluftsaktivitet blant barn og unge?.
"Jerv, bj?rn og ulv er i tillegg fredete arter. Likevel skytes store deler av bestandene hvert ?r."
– Myndighetene ?nsker at de unge skal l?re at ville dyr er ‘h?stbare ressurser’, framfor individer med egenverdi og viktige i sine ?kosystemer, og oppfordrer til jakt – ogs? p? arter i tilbakegang, p?peker Sollund.
Lirype, fjellrype og hare er kategorisert som n?r truet p? den norske r?dlista, men er likevel jaktbare, if?lge Milj?direktoratet.
Hun mener at Bern-konvensjonen t?yes slik at hensynet til menneskenes interesser g?r foran hensynet til dyrene.
– Fordi Norge har sluttet seg til konvensjonen, f?r vi inntrykk av at truete arter faktisk beskyttes, sier hun, og ser en parallell til den norske loven om dyrevelferd. Den sl?r fast at alle dyr har egenverdi uavhengig av den nytteverdien de m?tte ha for mennesker.
Men praksis sier likevel noe annet.
– Individuell beskyttelse og artsbeskyttelse er d?rlig integrert i forvaltningen b?de i Norge og ogs? i andre land som har sluttet seg til de internasjonale konvensjonene, p?peker kriminologen. ?
Hvorfor er forskningen viktig?
Ragnhild Sollund og kollegene i prosjektet mener handelen med ville dyr og jakt p? utryddingstruete arter er viktige eksempler p? menneskenes hensynsl?se rovdrift p? naturen.
– Med prosjektet v?rt ?nsker vi ? bidra med ny teoretisk og empirisk kunnskap om deler av denne praksisen. Vi h?per ? kunne komme med forslag til tiltak som kan forhindre den, understreker hun.
Et slikt forslag er ? beholde Cites-konvensjonen – men endre intensjonen med den.
– Isteden kunne konvensjonen ha 澳门葡京手机版app下载 om ? beskytte ville dyr fra handel som form?l. Landene som taper inntekter fordi de ikke lenger kan selge og eksportere ville dyr, kunne tilf?res erstatning gjennom bistandsbudsjettene til de rike landene som er tilknyttet konvensjonen. Et slikt 澳门葡京手机版app下载 kunne b?de forhindre mishandling av det enkelte dyr, forhindre artsutrydding og bidra til ? avhjelpe fattigdomsproblemet som er ?rsak til mye av handelen.?
Ja, dyr lider
En viktig grunn til at handelen med ville dyr b?r stoppe, framhever Ragnhild Sollund, er at dyrene – som oss andre, opplever smerte. Har de ogs? bevissthet slik vi har?
Apollon har spurt tre ledende forskere ved UiO om hva en vet om disse sp?rsm?lene – med utgangspunkt i eget fag: hjerneforskning, filosofi og biologi.
Hjerneforskeren: Johan Storm
– F?ler dyr smerte?
– Alle pattedyr og andre dyr som vi er n?rt beslektet med, f?ler h?yst sannsynlig smerte p? omtrent samme m?te som oss mennesker.
Det er store likheter mellom oss og de fleste andre pattedyrarter b?de n?r det gjelder hvordan hjernen er bygd opp og fungerer, og hvordan responsen er p? smerte, og det er ogs? store likheter med andre virveldyr.
"Alle pattedyr og andre dyr vi er n?rt beslektet med, har h?yst sannsynlig en evne til bevissthet som har sterke fellestrekk med v?r bevissthet."
Derfor er det sterke grunner til ? tro at smertesansen fungerer ganske likt som hos oss – i det minste hos andre pattedyr. Men dette sp?rsm?let har mange ulike aspekter. Smertesansen hos mennesker er ogs? sv?rt kompleks, og det er mye vi enn? ikke vet.
– Har dyr bevissthet som minner om menneskets bevissthet?
– Det korte svaret er at alle pattedyr og andre dyr som vi er n?rt beslektet med, h?yst sannsynlig har en evne til bevissthet som har sterke fellestrekk med v?r bevissthet. Men strengt tatt vet vi ikke hvilke andre dyr som har en form for bevissthet, og hvor lik den er v?r. Trolig finnes det et ukjent mangfold av bevissthetsformer og bevissthetsgrader. Men vi mangler enn? en godt etablert teori som kan fortelle oss hvordan vi kan p?vise bevissthet med objektive metoder.?
– Her har vi et stort "hull" i v?r viten om verden, med store etiske og andre implikasjoner for v?rt verdensbilde – omtrent p? linje med v?r uvitenhet om liv andre steder i universet.
– Vi m? ogs? huske p? at ordet "bevissthet" har flere forskjellige betydninger. Og vi vet heller ikke sikkert n?r menneskenes bevissthet oppst?r i l?pet av individets utvikling: I fosterlivet? Kort etter f?dselen?
Filosofen: Bj?rn Ramberg
– F?ler dyr smerte?
–? Filosofer i v?r tid som mener at smerte er et rent menneskelig fenomen, m? man lete lenge for ? finne. Det er bred faglig konsensus om at behandlingen av dyr som beskrives i artikkelen, inneb?rer grove overgrep og store lidelser.
– Historisk er sp?rsm?let knyttet til en dualistisk forst?else av mennesket, hvor all subjektiv opplevelse, inkludert smerte, legges til sjelen. Og i tr?d med de store monoteistiske religionene, antok filosofer som René Descartes at sjelen var forbeholdt mennesket. Det synet har m?ttet vike etter hvert som den darwinistiske forst?elsen av arters tilblivelse og utvikling har skj?vet dette religi?se skapelsesbildet til side.
– Har dyr bevissthet som minner om menneskets bevissthet?
– De aller fleste filosofer som n? beskjeftiger seg med menneskets forhold til og forst?else av andre arter, legger til grunn at bevissthet finnes i mange former i naturen. Interessante utfordringer knytter seg til i hvilken grad, og p? hvilket grunnlag, vi kan f? tilgang til hvordan andre arter opplever verden. Inneb?rer menneskets spesielt utviklete hjernebark og s?rlig menneskets spr?kevne at v?r bevissthet er kvalitativt annerledes enn hos arter uten det samme ekstremt produktive kommunikasjons- og tenkeredskapet som vi har i spr?ket? Her er det uenighet blant forskere, i en rekke fagfelt.
"Historisk er sp?rsm?let knyttet til en dualistisk forst?else av mennesket, hvor all subjektiv opplevelse, inkludert smerte, legges til sjelen."
– Sv?rt grovt sagt: Om vi fokuserer p? affekt, er det lett ? se kontinuitet mellom artene, men dersom man vektlegger kognitive og kognitivt-sosiale evner, viser det seg ogs? vesentlige skiller mellom mennesket og selv ganske n?rst?ende arter. ???
Biologen: Dag O. Hessen
– F?ler dyr smerte?
– Ja, ?penbart. Vi vet ikke helt hvordan smerten f?les, men at det er en ubehagsreaksjon ved ytre skader som vi ser langt ned i dyrerekkene.
Det er ogs? logisk evolusjon?rt at dyr er utstyrt med smertereseptorer for ? unng? skade.
"At grunnleggende f?lelser som livsglede og sorg, ogs? depresjon, finnes hos h?yere pattedyr, er det ingen tvil om."
– Det er rimeligvis en ?kende smertef?lelse med ?kende nevrologisk kompleksitet, og ved dyrefors?k m? man ha eget kurs for ? jobbe med dyr som er mer komplekse enn tifotkreps. Det unikt menneskelige er evnen til ? f?le ikke bare fysisk, men det man kan kalle eksistensiell smerte.
– Har dyr bevissthet som minner om menneskets bevissthet?
– Absolutt.?Dette er mest ?penbart hos h?yere primater som sjimpanse og gorilla, som genetisk sett er sv?rt like oss selv. All den tid det bare er cirka 6–7 millioner ?r siden v?re egne og sjimpansens forfedre skilte lag, er dette ikke s? underlig. Det er lite i en evolusjon?r historie, og vi deler sentrale?nevrotransmittere med, ikke bare andre pattedyr, men andre ryggstrengsdyr. Mange studier peker p? at primater og dyr som elefanter, hvaler, kanskje ogs? enkelte fugler, har en jeg-bevissthet.
– At grunnleggende f?lelser som livsglede og sorg, ogs? depresjon, finnes hos h?yere pattedyr, er det ingen tvil om.?Ogs? empati, hengivenhet, trofasthet som er n?rt forbundet med stoffene vacopressin og oxytocin, finnes i nesten like utgaver ikke bare hos pattedyr, men alle ryggstrengsdyr – om enn i enklere form. Det unikt menneskelige er den kognitive kapasitet som har utstyrt oss med evnen til normative vurderinger og bevissthet om fortid, framtid, d?d og mening.?