En av universitetets aller fremste biologer har for lengst tatt utfordringen. – Akkurat n? sitter jeg og gj?r ferdig en revisjon av en vitenskapelig artikkel som tar opp hvor viktig det er ? ha gode overv?kingsdata for havet, forteller Nils Chr. Stenseth da Apollon ringer. Artikkelen skal inn i det prestisjefulle tidsskriftet PNAS.
– Her diskuterer mine internasjonale forskerkolleger og jeg hvordan det er mulig ? forvalte havet p? en god m?te – gitt omstendighetene. For klimaendringer, forurensning og et stadig ?kende press p? havet truer n? arter og endrer ?kosystemer p? m?ter vi knapt greier ? ta inn over oss, advarer han.
Nils Chr. Stenseth er professor i ?kologi og evolusjon p? Universitetet i Oslo, og er blant annet kjent for, sammen med Kjetill S. Jakobsen og andre kolleger, ? ha kartlagt hele torskens genom – og for ? ha oppdaget at akkurat denne fisken mangler en vesentlig del av immunforsvaret som andre dyr og mennesker har.
Overv?ker hele ?kosystemer
Stenseth viser til at viktig og grunnleggende kunnskap om ?kosystemenes tilstand n? kommer fra s?kalt ?kosystemdekkende overv?king. Da f?lges ikke enkeltarter, som torsken, men alle arter den er i interaksjon med.
– L?pende observasjoner av et stort utvalg av arter, prosesser og milj?faktorer i tid og rom, gir oss helt nye og interessante data, p?peker Stenseth.
Naturlige svingninger i ?kosystemene er store og drevet av s? komplekse prosesser at det kan v?re vanskelig ? fastsl? n?r menneskeskapte endringer gj?r seg gjeldende.
– Med masse ny empiri fra observasjonsprogrammene kan vi n? i st?rre grad skille menneskeskapte tilstandsendringer fra naturlig variasjon. Da kan vi ogs? forst? mer av hvordan ?kosystemene kommer til ? endre seg framover, og kanskje peke p? tiltak som kan motvirke en u?nsket utvikling.
Stenseth viser til at n?ringskjeder i havet er koblet sammen i mer kompliserte n?ringsnett?ved at arter ofte spiser flere enn én annen art, og ogs? kan bli spist av flere andre arter.
– Vi frykter at klimaendringer og andre milj?p?virkninger kan gj?re de livsviktige n?ringsnettverkene mer ustabile. Havoverv?kingen som n? skjer over hele verden, kan hjelpe oss til ? se hvordan disse n?ringsnettene endrer struktur og dynamikk.
Se til Skagerrak!
FNs klimapanel forteller oss at alle marine ?kosystemer, fra kystomr?der til de dypeste hav, er p?virket av oss mennesker. Dette gjelder ikke minst et havomr?de n?r mange av oss: Skagerrak og Oslofjorden.
– En stor del av Norges befolkning sokner til dette sj?omr?det, og enda flere om sommeren. Fritidsfiske, forurensning og utbygging her har p?virket s?rbare ?kosystemer kanskje mer enn noe annet sted langs kysten v?r. ? forst? den samlede effekten av alt dette, er en stor og viktig utfordring framover, understreker biologen.
Han forteller at kysten av Skagerrak faktisk har v?rt overv?ket i mer enn hundre ?r.
– Et standardisert overv?kingsprogram ble startet allerede i 1919 for ? f?lge med p? om torskebestanden endret seg. Men de historiske observasjonene forteller oss mer enn som s?: I virkeligheten gir de oss enormt verdifulle biodiversitetsdata. Dermed har vi en enest?ende referanse og kan fastsl? endringer i bestander og ?kosystemer. Og da blir det ? fortsette ? overv?ke ‘n?rhavet’ v?rt, om mulig enda viktigere.??