Antakelig kjenner vi m?nen bedre. Under de voldsomme vannmassene som utgj?r verdenshavene, finnes et mektig landskap – sv?re fjell, aktive vulkaner, store dyp og daler, plat?er og sletter som ingen har satt sin fot p?, og langt mindre unders?kt vitenskapelig.
"At havet spiller en s? stor rolle i den ?kologiske balansen p? kloden, m? v?re utgangspunktet v?rt – f?r vi ?pner opp for utvinning av ressurser i stor skala."
Opptil elleve tusen meter under havoverflaten har livsformer utviklet seg gjennom millioner av ?r – tilpasset et milj? uten lys og med konstant h?yt trykk. Mange steder langs midthavsryggen blander iskalde vannmasser seg med glohett vann som str?mmer opp fra jordas indre – og skaper mangfold som i en tropisk regnskog, der det kan leve opptil tusen forskjellige arter p? bare én kvadratmeter.
Ser kritisk p? reglene
– Det er mye vi ikke vet om livet der nede. Likevel blir noe stadig klarere: ?kosystemene som finnes p? havbunnen, er livsviktige for oss mennesker – ja, for hele jordas ?kologiske balanse. Dessverre mangler tilstrekkelig vern. N? m? vi jurister gj?re v?rt for at regelverket som beskytter havbunnen, styrkes, sier f?rsteamanuensis Catherine Banet ved Nordisk institutt for sj?rett, Universitetet i Oslo.
P? bordet foran henne ligger en bok p? over 600 sider, et tungt bevis p? at hun selv bidrar til nettopp det: The Law of the Seabed. Banet er redakt?r, og mellom bokpermene har hun samlet bidrag fra en lang rekke forskere, de fleste jurister, men ogs? geologer og biologer.
"Selv i kyststater med stor juridisk kompetanse, som Norge, er havbunnen regulert p? en ukoordinert og fragmentert m?te."
Boka gir et nytt, overordnet og kritisk perspektiv p? hvordan havbunnen reguleres i dag, og hvilke grep som b?r tas n? n?r presset p? ? utnytte ressursene stadig ?ker. For i motsetning til landjorda som er delt opp mellom verdens stater, er mesteparten av havet felles for alle. Da er det viktig ? sikre tilgangen juridisk.
– Vi m? s?rge for at lover og regler er slik at ressursene p? havbunnen kommer alle til gode – p? en rettferdig og b?rekraftig m?te.
M? vite mest mulig
Catherine Banet understreker hvor viktig det er ? ha tilstrekkelig kunnskap om havbunnen f?r beslutninger fattes. P? bunnen finnes et ukjent antall leveomr?der for dyr og planter, ?kosystemer vi knapt aner eksistensen av. P? landjorda er det enklere ? f? oversikt, og dermed ogs? enklere ? forutsi hvilke skadevirkninger menneskers virksomhet kan ha p? milj?et, som gruvedrift. Da er det lettere ? regulere p? en god m?te.
– Lover og regler setter rammene for bruk og vern. All lovgivning skal v?re basert p? kunnskap. Med denne boka ?nsker vi ? bidra til kunnskapsgrunnlaget som trengs, forteller Banet.
I avveiningen mellom bruk og vern av natur, st?r det s?kalte f?re var-prinsippet. Det betyr at n?r konsekvensene av menneskers inngrep er usikre eller mangler, skal tvilen komme naturen og milj?et til gode. Det gjelder ogs? havbunnen.
– Vi jurister m? bidra til ? sikre at b?de den milj?p?virkningen vi har kunnskap om – og ogs? den vi er usikker p? – tas med i betraktningen n?r det er sp?rsm?l om ? utnytte ressurser p? havbunnen.
Banet understreker hvor viktig det er ? tenke helhetlig.
– Hvis vi p?virker tilstanden til havet, p?virker vi tilstanden til mange arter. Fortsatt vet vi sv?rt lite om konsekvensene som ulike aktiviteter p? og under havbunnen kan ha, hver for seg og samlet – inkludert i kombinasjon med klimaendringene, og oppvarmingen og forsuringen av havet. ?
Jurister trengs
Havet og havbunnen har siden 1980-tallet v?rt regulert gjennom Havrettskonvensjonen –?havets grunnlov?. Den inneholder de viktigste reglene om havet, fra fiske og oljeutvinning til milj?sp?rsm?l, ferdsel og landegrenser.
Nye lover og regler er under utvikling – og de m?, if?lge Banet, v?re basert p? erkjennelsen om havbunnens plass i ?kosystemet. Denne kunnskapen er relativt ny og m? legges til grunn n?r vi heretter regulerer aktiviteter b?de innenfor og utenfor nasjonal jurisdiksjon.
– At havet spiller en s? stor rolle i den ?kologiske balansen p? kloden, m? v?re utgangspunktet v?rt – f?r vi ?pner opp for utvinning av ressurser i stor skala, poengterer Banet.
Hun peker p? at n?r beslutningen om utvinning er tatt, er det viktig ? utvikle et egnet tilgangsregime som gjenspeiler b?de hva m?let med utvinning er, hvordan rettighetene skal fordeles og hvordan naturen skal vernes p? best mulig m?te.
– Avveiningen mellom disse ulike hensynene er ikke lett. Men jussen kan hjelpe oss ved ? fastsette prinsipper og prosesser, som for eksempel regler om konsekvensutredninger, p?peker hun.
Skjerpet konkurranse
Havbunnen kan utnyttes p? flere m?ter enn f?r.
– De enorme arealene under havet er ikke bare et middel – et sted ? plassere kabler, oljeplattformer eller atomavfall – men sees n? mer og mer som en ressurs. Og dermed har ogs? interessen for havbunnen ?kt veldig de seinere ?rene.
?nsket om ? hente opp mineraler fra havbunnen er likevel ikke ny. Men havet er dypt – og lenge har det v?rt for dyrt. Teknologien utvikler seg imidlertid stadig og gj?r ressursene mer tilgjengelige. N? g?r kostnadene ned og ettersp?rselen opp.
I sedimenter p? dyphavet finnes forbindelser rike p? en rekke grunnstoffer, som jern, mangan, sink, kobber og fosfor. Stoffene er viktige i et gr?nt skifte og brukes blant annet i solceller, vindturbiner og batterier.
Den som har teknologien og best oversikt over hvilke ressurser som finnes, st?r gjerne i f?rste rekke til ? utnytte dem. Kina, Russland, Japan, Frankrike og India inntar n? strategiske posisjoner for ? sikre seg omr?der i internasjonale farvann.
– Det er ?penbart at vi trenger et koordinert system f?r vi kan ?pne opp for ? utvinne ressursene. Havbunnen i internasjonalt farvann dekker halve kloden. Havet er en felles ressurs, menneskehetens felles arv. Noen har teknologien til ? hente ut ressursene, andre ikke.
Hvis vi ?nsker ? ?pne for ? utvinne ressurser fra havbunnen, m? tilgangen reguleres, gjennom b?de nasjonale og internasjonale regler.
– Vi trenger tilstrekkelig sterke og bindende regler, understreker juristen.
Den internasjonale havbunnsmyndigheten (ISA) holder n? p? ? utvikle et felles regime, en ?Mining Code? for arealene som ligger utenfor nasjonal jurisdiksjon. P? nasjonalt niv? har flere land, inkludert Norge, utviklet et eget regelverk for mineralvirksomhet p? kontinentalsokkelen.
Enormt mangfold
Men ikke bare mineraler – ogs? biologisk liv p? havbunnen er attraktivt. Dyphavet rommer den st?rste biodiversiteten p? jorda. Akkurat n? p?g?r forhandlinger i FN om en ny avtale om vern og b?rekraftig bruk av biologisk mangfold i det ?pne hav.
Livet i ekstreme milj? har ekstreme egenskaper – allerede n? viser forskning at?bakterier, alger og dyr p? havbunnen inneholder gener og biomolekyler som kan bli verdifulle for framtidens medisin og industri.
Et annet omr?de som er aktuelt i Norge, er karbonfangst og lagring. Havbunnen kan ogs? fungere som kj?leskap. Microsoft og Google kj?ler ned datalager p? havbunnen. Havbunnen brukes dessuten til milit?re form?l, noe som belyses i boka.
Havbunnen er ogs? viktig som et sted ? legge r?rledninger for gass og olje, og kabler for telekommunikasjon og str?m.
– Verden er knyttet sammen gjennom et enormt nettverk av r?r og kabler. Disse krysser hverandre mange steder. Et kapittel i boka tar opp hvordan slike kryssinger er regulert. Faktisk har hvert eneste krysningspunkt sin avtale, som blant annet sl?r fast hvem som er ansvarlig om skade oppst?r.
Ser ikke i sammenheng
Catherine Banet viser til at Havrettskonvensjonen definerer viktige, overordnede prinsipper.
– Likevel reguleres bruken av havbunnen sektor for sektor. Selv i kyststater med stor juridisk kompetanse, som Norge, er havbunnen regulert p? en ukoordinert og fragmentert m?te.
I internasjonalt farvann er mangelen p? helhetlig regulering enda mer sl?ende. For eksempel er bare tre mineraler regulert under Havrettskonvensjonen. Mange organisasjoner, som hver for seg gj?r en viktig jobb, bidrar heller ikke til en mer helhetlig forvaltning. Og n?r det gjelder private akt?rer, s? stoler de helst p? bilaterale avtaler n?r det oppst?r konflikter.
Ogs? mellom sektorer kan det lett bli konflikt s? lenge virksomheter ikke sees i sammenheng, som mellom shipping, fiskerier, gruvedrift, kabler og r?r.
– N? som bruken av havbunnen ?ker mer og mer, er behovet st?rre enn noen gang for ? f? til bedre koordinering p? overordnet niv?, i form av felles prinsipper, felles verkt?y og standardiserte praksiser.
I boka ser Catherine Banet og kollegene p? havbunnen p? en overordnet m?te, p? tvers av sektorer og rettsomr?der. De g?r igjennom lover og regler og foresl?r forbedringer.
– Ny bruk, nye teknologier, ny kunnskap om ?kosystemene p? havbunnen, ?kt spenningsniv? og mulige konflikter mellom konkurrerende bruk og interesser. Vi m? tenke oss n?ye om f?r vi velger hvordan vi skal regulere alt dette for framtiden.
