I fortellingen om ragnarok fikk v?re forfedre i vikingtiden h?re om den lange vinteren som skulle innvarsle jordas undergang. Etter den myteomspunne fimbulvinteren ville jorda g? til grunne. ?
For 110 ?r siden spekulerte den svenske botanikeren Rutger Sernander i at den sagnomsuste vinteren ikke bare var religi?s diktning. Sernander trodde at myten kunne v?re basert p? en faktisk kuldeperiode i Norden.?
Men Sernanders teori var ikke bare vanskelig ? bevise. Den var ogs? n?rmest umulig i det hele tatt ? sannsynliggj?re. 75 ?r etter sin d?d f?r botanikeren n? hjelp fra moderne arkeologi og naturvitenskap.
Klimaforskere har allerede p?vist at det i et tidsrom i jernalderen var en uvanlig kuldeperiode, sannsynligvis utl?st av massive vulkanutbrudd i ?r 536 og 540.?
– De opplevde flere ?r uten skikkelig sommer. Vekstsesongen i nord var allerede kort. En ytterligere begrensning m? ha hatt katastrofale f?lger for samfunnet, sier Kjetil Loftsgarden ved Kulturhistorisk museum p? Universitetet i Oslo.
Forskeren sitter med en stor database over gravfunn i denne perioden som viser at befolkningen i Norge kan ha krympet kraftig. Arkeologiske data indikerer at i det samme tidsrommet flyttet folk fra kysten til innlandet, og det er en ?kning i antall ofringer til gudene.
?– Det er grunn til ? tro at fimbulvinteren er mer enn en myte, at den har opphav i en felles erindring i samfunnet, sier Loftsgarden.
?
?Svart blir solskinnet?
Det er i gudediktet ?Volusp?? fra Den eldre edda det sp?s at ragnarok varsles inn ved at Fenrisulven kveler sola de p?f?lgende somrene. Her i Ludvig Holm-Olsens oversettelse fra 1974:
Austp? satt den gamle?
i Jernskogen,?
og fódte der
Fenres unger;
av alle disse
skal én komme
i trolleham
og tyne sola;
drikker livskraft?
av d?dsvigde menn,
r?dfarger guders
garder med blod;
svart blir solskinnet
somrene etter,
vondt alt v?ret; -
vet dere nok, eller hva??
?
V?re forfedre visste mest sannsynlig nok til ? frykte fimbulvinteren. Kuldeperioden midt p? 500-tallet f?rte imidlertid ikke til ragnarok, slik diktet sp?r.?
– Men utbruddene la et teppe av st?v og aske over store deler av jordkloden. Et slikt sl?r for sola f?rte til et markant kaldere klima som m? ha f?tt store konsekvenser, sier arkeologen.
Store samfunnsomveltninger. Loftsgarden peker p? et kart over Norge. Det viser gravfunn f?r og etter kuldeperioden. Det er tydelig at bosettingene i jordbruksomr?dene langs kysten er blitt f?rre og mindre. I stedet blir innlandet i st?rre grad tatt i bruk.?
– Folk forlot g?rdsbruk, mens andre bruk ble delt opp i mindre enheter. De kalde somrene f?rte til at avlingene uteble eller ble kraftig redusert. I stedet ble jakt og husdyrhold viktigere for ? overleve.
Fordi dataene ikke er hundre prosent kvalitetssikret, ?nsker ikke forskeren at Apollon skal gjegi?kartet. Tallene er likevel klare.?
– Dette er arkeologiske tegn p? at kuldeperioden rundt ?r 550 fikk kulturelle og politiske konsekvenser, forteller Loftsgarden.?
Forskere ved alle landets museer og forskningsinstitusjoner deler sine funn. I tillegg f?r forskeren hjelp av en masse teknologiglade amat?rer med metalldetektor.?
Til sammen gir dette en database med rundt 9000 daterte gravfunn og en lang rekke gjenstander.?
– Vi ser en markant nedgang i antall gravfunn, og dette kan indikere en nedgang i befolkningen etter kuldeperioden.
Mindre ulikhet. I artikkelen ?Estate division: social cohesion in the aftermath of AD 536-7? hevder professor Frode Iversen at kuldeperioden ?(…) hadde stor innvirkning p? den sosiale strukturen i Skandinavia, ettersom b?de de h?yere og lavere lagene i samfunnet ble redusert i antall. Som et resultat av delingen av landet oppsto et mer likestilt samfunn.?
– Vi kan se et lignende m?nster etter Svartedauden p? 1300-talet. Med en nedgang i befolkningen ble det mer jord og ressurser til dem som var igjen. Den jordeiende eliten hadde vanskeligheter med ? f? nok folk til ? arbeide for seg, og ressursene ble likere fordelt, sier Loftsgarden.
?
?kning i antall ofringer
Samtidig med disse to enorme vulkanutbruddene herjet den s?kalte justitianske pesten i Middelhavsomr?det. Denne pesten er ogs? p?vist i Tyskland og England. Det er grunn til ? anta at ogs? Skandinavia ble rammet.
– Kulde og pest var en katastrofal kombinasjon for menneskene i nord, understreker Loftsgarden.
I dag er det lett ? se at pest og vulkanutbrudd mest sannsynlig ikke har noen sammenheng. Men i den f?rvitenskapelige merovingertiden kan disse to krisene ha blitt tolket som utslag av gudenes vrede.
– Vi ser flere funn av gull, b?de i Norge, Sverige og Danmark. Disse tolkes ofringer til gudene. Det er ogs? flere samfunnsendringer i denne perioden. Hjemlig keramikkproduksjon stopper opp, det er endringer i spr?k, og det er en overgang til en enklere smykkestil.
– Kan det tenkes at samtidens innbyggere koblet den mytiske kuldeperioden med vulkanutbruddene som vi i dag ser p? som den sannsynlig utl?sende faktoren?
– Nei, det kan de ikke ha visst. Det er i alle fall ingenting som tyder p? det, sier Loftsgarden.
?
Karbondatering forteller historier
Dagens forskere har muligheter som Rutger Sernander bare kunne dr?mme om da han for 110 ?r siden postulerte at fimbulvinteren hadde et reelt opphav. S?rlig gir karbondatering forskerne nye muligheter.
Ved ? anvende denne metoden p? utgravd byggemateriale, kan man med en sikkerhet p? pluss-minus 30 ?r sl? fast hvor gammelt et hus er.
Nordens st?rste gravhaug heter Raknehaugen. Gravhaugen ligger p? Hovin i det som i dag er Ullensaker.
If?lge sagnlitteraturen inneholder den 77 meter brede og 18 meter h?ye gravhaugen en konge begravd mellom to hvite hester.?
Karbondateringer tyder p? at gravhaugen ble oppf?rt akkurat i overgangen mellom folkevandringstid og merovingertid, alts? omtrent samtidig med de kalde somrene.?
– T?mmer som ble brukt for ? bygge Raknehaugen, ble hogd i ?r 551. Byggingen krevde enorme ressurser. Nedgangen i antall gravfunn kan tyde p? at makta ble fordelt p? f?rre hender. Generelt kan vi si at det ser ut til at det er f?rre, men st?rre graver i merovingertiden.
Det ble gjennomf?rt en stor arkeologisk utgraving av i 1939. T?mmer tatt ut fra denne utgravingen, blir n? analysert p? nytt gjennom forskningsprosjektet Vikings, som Loftsgarden er en del av.
En annen kilde til kunnskap om denne tiden er det som ligger p? bunnen av innsj?er. Vikings-prosjektet gjennomf?rer sedimentsanalyser av blant annet Lj?gottjern ved Raknehaugen.
– Naturvitenskapelige analyser av tre eller sedimenter kan gi ny og presis kunnskap om endringer i klima og landskap, b?de lokalt og regionalt. Vi kan f? innsikt i ulike naturkatastrofer og hvordan de p?virket samfunnet. Vikings vil p?g? fram til 2023, s? nye resultater vil komme i ?rene framover, lover forskeren.
?
?Winter’s coming??
Forskere fors?ker alltid ? p?peke ?rsakssammenhenger heller enn kun sammenfall i tid – det som p? forskerspr?k heter kausalitet framfor korrelasjon.?
Selv om forskerne kan p?vise at kuldeperioden for?rsaket endring i bosettingsm?nster?og landbruk,?er det et stykke derfra til ? si at dette er utgangspunktet for myten om fimbulvinteren.?
– Det fins ingen skriftlige kilder i Norden fra denne tiden som kan belyse dette. Men vi har bysantinske kilder som forteller om uvanlig v?r, blant annet langvarig solform?rkelse, forteller Loftsgarden.
En av de mest siterte popul?rkulturelle frasene det siste ti?ret er ?Winter’s coming?. Frykten for den lange vinteren i fantasyeposet ?Game of Thrones?, basert p? bokserien ?A Song of Ice and Fire?, har likhetstrekk med den norr?ne fimbulvinteren. Mange har derfor lurt p? om forfatteren George R.R. Martin er inspirert av nettopp den norr?ne myten om fimbulvinteren.?
Det som skjedde i virkeligheten, er kanskje ikke like dramatisk som i den prisbel?nte og sv?rt popul?re tv-serien.?
– Det er ikke helt ?Game of Thrones?, men det skjedde sv?rt dramatiske endringer i samfunnet p? denne tiden, sier Loftsgarden. ?? ?
Arkeologen mener vi har et for snevert perspektiv p? vikingtiden.
– Den blir ofte beskrevet isolert sett, med utgangspunkt i plyndringen av klosteret i Lindisfarne i 793. Men da var endringene i stor grad allerede skjedd.
N?kkelen til ? forst? vikingtiden finnes derfor i perioden f?r, i den s?kalte merovingertiden.?
Merovingertid er en arkeologisk betegnelse for perioden mellom folkevandringstid og vikingtid, det vil si perioden fra rundt 550 til 800, oppkalt etter den frankiske h?vdingslekten merovingerne. Lofsgarden mener vi m? rette oppmerksomheten mye mer mot denne perioden enn vi hittil har gjort.?
– For ? forst? vikingtiden, og framveksten av det norske konged?mmet og Norge som nasjon, m? vi forst? merovingertiden og endringene som skjedde i da.
?