Forvandling – tro og hellige gjenstander i middelalderen er navnet p? den nye utstillingen i Kulturhistorisk museum.
– Her ser vi p? forholdet mellom middelaldermennesket og Gud. Gjennom hellige gjenstander belyser vi hvordan kirken og religionen hadde innflytelse over menneskets liv og hvordan fromhetskulturen fungerte p? hverdagsniv?, forteller professor Svein Harald Gullbekk p? Kulturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo.
Kirkerommet var den gang utformet som en ‘forsmak’ p? paradis og var en liten del av Guds himmelrike som var senket ned p? Jorden.
– Det var her mennesker m?tte Gud gjennom hellige gjenstander. Disse gjenstandene ga mennesket h?p om et bedre liv etter d?den. Det var den gangen mennesket l?rte at livet p? Jorden var kort og vondt, men at det var h?p om bedre tider for dem som levde sine liv som gode kristne.
Alle trodde p? et evig liv etter d?den. M?let var ? komme til himmelen med dens herligheter og slippe ? ende i pinsler og forr?tnelse i helvetet. Eller havne i skj?rsilden. I skj?rsilden skulle man renses for sine synder for ? kunne ta steget inn i himmelen.
Bibelfortellingen under kirketaket
Et av trekkplastrene er det gamle taket fra ?l stavkirke. Taket fra midten av 1200-tallet ble reddet da stavkirken ble revet i 1880. Selv om ?l-taket har v?rt stilt ut siden museet ble ?pnet i 1904, er dette f?rste gangen p? flere generasjoner at det blir l?ftet frem i en st?rre sammenheng.
– ?l-taket er i dag det best bevarte i sin stil. Gjennom 23 tabl?er vises bibelfortellinger fra b?de Det gamle og Det nye testamentet.
Alle de sentrale bibelscenene er med, som helt fra starten av da Adam og Eva spankulerte nakne og frie i Edens hage, da de ble lurt av slangen til ? spise av kunnskapens tre og da de m?tte spinne tr?d og hakke i jorda etter ? ha blitt jaget ut i verden. Noen av scenene fra Det \ nye testamentet er Jesusbarnet p? Marias fang, soldatene til kong Herodes som skulle drepe alle guttebarna, og frem til de dramatiske p?skedagene da Gud ofret s?nnen sin, da Jesus stod opp fra de d?de og hvordan han p? dommens dag skal redde de fortapte fra d?dsriket.
– Alle figurene har et hjemlig preg og ligner nok p? dem som levde i Hallingdal den gangen. De har nordisk utseende med lys hud, r?de kinn og blondt h?r.
Under ?l-taket st?r en gardintrapp med trinn av 300 ?r gammelt t?mmer.
– Trappen er et veldig enkelt grep. Med den kan publikum komme enda n?rmere taket, eller om dette hadde v?rt i middelalderen – enda n?rmere Gud.
Den mumifiserte Uvdalskvinnen. P? slutten av syttitallet gjennomf?rte Riksantikvaren en utgravning i Uvdal stavkirke helt ?verst i Numedalen. Der fant arkeologene tre unge kvinner fra siste halvdel av 1300-tallet.
– Kvinnene var ekstremt godt bevart. De var nesten mumifiserte. Ingen av dem har tidligere v?rt stilt ut. N? stiller vi ut den eldste av dem. Hun kalles Uvdalskvinnen. Vi antar hun var et sted mellom femten og sytten ?r da hun ble gravlagt. Dette er Norges best bevarte menneske fra middelalderen.
Hun var gravlagt sentralt i kirken og hadde p? seg fine kl?r.
– Plasseringen tyder p? at hun tilh?rte bygdearistokratiet.
Myntene under kirkegulvet
Ettersom kirken var en av de viktigste drivkreftene for utbredelsen av mynt og penger p? landsbygda i middelalderen, er en del av utstillingen viet penger og frelse.
– Takket v?re frelsen ble penger viktig i middelalderen. Det var mye ofring til kirken. Uheldigvis for kirkegjengerne, men heldigvis for ettertiden, mistet de mynter under ofringen, forteller Gullbekk. Han er ekspert p? middelaldermynter.
I motsetning til kirkegulvene p? kontinentet som var laget av stein, var gulvene i de norske stavkirkene laget i tre. N?r folk mistet mynter, kunne de lett trille igjennom de mange sprekkene i gulvet. Det er nettopp disse myntene under kirkegulvet som gir dagens forskere et bilde av hvordan pengesystemet ble utbredt i middelalderen.
Landets st?rste myntfunn fra en norsk middelalderkirke ble gjort da arkeologene ?pnet gulvet i Lom stavkyrkje i 1973. Der fant de ikke mindre enn 2262 mynter.
Kirkegjengerne betalte for at presten skulle be for de d?de og forkorte pinen deres i skj?rsilden. De m?tte ogs? betale Peterspenger, som var avgiften til paven. Kirken kunne ogs? kreve inn penger til ekstraordin?re tiltak som korstog.
De fleste myntene er funnet ved alteret, i koret og korskillet, ved kirkeinngangen og langs s?r- og nordveggene. Myntene ble vanligvis mistet under ofringen. De st?rste myntfunnene fra kirkegulv er i dalf?rene p? ?stlandet, i Indre Sogn, p? Hvaler?yene og p? Helgelandskysten.
I 澳门葡京手机版app下载 med Anette S?ttem i Myntkabinettet viser Svein Harald Gullbekk med tre kart hvordan penge?konomien spredte seg i samfunnet og hvordan utbredelsen av mynter i kirker endret seg fra tusentallet og frem til begynnelsen av 1200-tallet, under kongene Olav Kyrre, Sverre Sigurdsson, H?kon H?konsson og Magnus Lagab?te.
Svein Harald Gullbekk trekker ogs? en r?d tr?d fra middelaldermyntene til dagens oljefond.
– I middelalderen stolte vi p? Gud og kristne helgener. I dag stoler vi p? oljefondet som investerer i b?rs, obligasjoner og eiendom. Poenget v?rt er ? vise forskjellen p? hva vi verdsatte f?r og n?, det sakrale versus det verdslige samfunnet.
Oblat-jern
en l?sepenge for v?re synder. Foto: Ellen C. Holte/KHM
Museet har ogs? stilt ut oblatjernet fra stavkirken p? ?l p? 1300-tallet. Det ble brukt til ? bake nattverdsbr?d. Oblater ble sett p? som en avbildning av penger. De var formet som mynter og skulle illudere Jesu legeme.
– Oblatene skulle minne om evangeliets ord om at Jesu d?d er l?sepenger for v?re synder. Prestene snakket om gode og d?rlige mynter, om himmel og helvete, om gode og d?rlige kristne, om sjeler som farer feil og om himmel og helvete. Alt ble vevd i hverandre. Oblatjernet er derfor viktig ? vise frem. Det handlet om penger og religion.
Datidens kalender
Under kirketaket fra ?l viser museet frem datidens kalender. Det er en primstav fra ?mot kirke i Hedmark. Primstaven var markert med ?rets merkedager. Sommerhalv?ret p? den ene siden, vinterhalv?ret p? den andre siden.
– Det var en syklisk tidsforst?else. Tiden gjentok seg. Den gikk ikke fremover, men rundt og rundt som et hjul.
en l?sepenge for v?re synder. Foto: Ellen C. Holte/KHM
En tredjedel av alle ?rets dager var bestemt av kirken.
– Kirken hadde en enorm innflytelse. Det var kirken som definerte kalenderen og n?r du skulle jobbe eller ei, poengterer Svein Harald Gullbekk.
Bestemoren til Jesus
En av de store, kirkelige merkedagene var St. Annas dag. St. Anna var en viktig helgen i Nord-Europa f?r reformasjonen og var mest tilbedt mellom 1480 og 1520. Hun var mor til jomfru Maria og bestemor til Jesus.
P? utstillingen kan du se en skulptur der St. Anna, jomfru Maria og det lille Jesusbarnet er flettet sammen for ? understreke det menneskelige slektskapet til Kristus p? morssiden.
Skulpturen hadde en spesiell egenskap. St. Anna kunne gr?te. Hun gr?t for ? vekke f?lelser og undringer hos kirkegjengerne.
– Dette er favoritten min. Hun er trolig den eneste i sitt slag i verden, forteller f?rsteamanuensis No?lle Streeton p? Institutt for arkeologi, konservering og historie ved Universitetet i Oslo.
St. Annas t?rer hjalp folk til ? tenke p? Jesu blod. Det ? gr?te, i likhet med ? bl?, var sterkt, uansett om det var et mirakel eller menneskeskapt. Annas gr?t tilskyndet de troende til ? gr?te sammen med henne.
Den tekniske l?sningen var sofistikert. St. Anna hadde et lite reservoar inne i hodet. Reservoaret kunne fylles med vann eller eteriske oljer. Da kunne v?sken lekke ut som t?rer gjennom de innerste krokene i ?yet. Selv om hodet hennes stod p? skakke, kunne t?rene renne fra begge ?ynene med samme hastighet. Trikset var ? sette en liten kork inn i kroken til det ene ?yet.
St. Anna hadde ansvaret for Marias moralske oppfostring. Hun ble fremstilt som en klok og ydmyk, gammel kvinne, noe som gjorde henne til et passende forbilde for den gudfryktige. Hun kunne f? yngre kvinner til ? v?re s?mmelige, kyske og stillferdige – slik hun hadde gjort med sin hellige datter.
No?lle Streeton antar at St. Anna var plassert i et sideskap i kirken for ? v?re n?r kirkegjengerne.
Skadet med hensikt
?– Det fascinerende med skulpturen er skadene som St. Anna ble p?f?rt. Skadene sier mye om hvordan hun ble brukt og hvordan man ville presse folk til ? slutte ? bruke den gamle religionen. For meg er det klart at hun ble brukt etter reformasjonen og kanskje helt opp til 1700-tallet. Denne utstillingen endrer historien om reformasjonen og hvordan kirken forholdt seg til den, poengterer No?lle Streeton.
Hun er konservator og bruker kunnskapen sin om kjemi og konservatorteknikk til ? vise hvordan gjenstandene s? ut gjennom middelalderen og frem til i dag. Datidens m?te med de hellige gjenstandene i kirken var sv?rt forskjellig fra i dag.
– Skulpturen var veldig vakker. Den var forgylt. Etter hvert ble den malt over med gr?, r?de og bl? farger.
P? 1920-tallet ble den sterkt skadet.
– Noen av gjenstandene er s? skadet at det er umulig for oss ? forestille oss hvordan middelalderen forholdt seg til dem. Men skadene forteller masse om historien. Vi har kunnskap som gj?r at vi ikke bare kan se ting fra overflaten, men ogs? innenfor overflaten p? de kirkelige gjenstandene. Hvordan gjenstandene ble brukt og pusset opp, sier mye om hvordan folk tenkte under middelalderen.
Streeton har derfor forsket p? hvordan gjenstandene s? ut den gang. Her tyr hun til en rekke ulike metoder. Den ene er ? ta r?ntgen. Den andre er ? ta kjemiske tester av mikrosm? biter av malingen for ? se hvordan gjenstanden opprinnelig s? ut, om den har v?rt forgylt og hvordan den er blitt malt over med andre farger. Dette har v?rt et 澳门葡京手机版app下载 med Kjemisk institutt p? Blindern og Center for kunstteknologiske studier og bevaring i K?benhavn.
Mange av gjenstandene er sv?rt nedslitt.
– Folk tok p? dem hele tiden.
Etter reformasjonen ble hver fjerde skulptur skadet med hensikt. Noen ble helt ?delagt. En helgen som var skadet, hadde ikke lenger noen funksjon.
– Det var spesielt viktig ? ?delegge nesene. De var assosiert med personlighet. Hvis skulpturene ikke lenger hadde nese, hadde de heller ingen personlighet. Da kunne de ikke lenger brukes. Neseskader er derfor en indikasjon p? at skulpturene ble skadet med hensikt.
Reformasjonen tok sin tid. S? sent som p? begynnelsen av 1800-tallet sjekket embetsmenn praksisen i kirken i R?ldal, som den gang var en ganske isolert bygd i et dals?kk rett vest for Haukelifjell. Embetsmennene oppdaget til sin forferdelse at kirken feiret jonsok. Jonsok var en katolsk minnedag for Johannes d?peren. Embetsmennene fikk stoppet praksisen ved midlertidig ? fjerne krusifikset.
– Gjenstandene i kirken, b?de i R?ldal og andre steder i Norge, ble brukt p? en m?te som ikke var tillatt. Likevel skjedde det. Folk ville ikke endre troen sin etter reformasjonen. Reformasjonen kan ha tatt noen hundre ?r. Overgangen var treg, mener No?lle Streeton.
Fargerik utstilling
Utstillingen viser ogs? frem en rekke andre gjenstander.
En figur viser hvordan Jesus ble fremstilt som et lekende menneskebarn. Fremstillingen av Kristus som menneskebarn kunne bidra til at menigheten skapte en direkte forbindelse til seg selv og sine barn.
P? utstillingen vises ogs? tre alterskap, fra Skjerv?y, Bygland og R?ldal. Alle har d?rer med bilder av helgenskikkelser.
Skjerv?y (bildet).Foto: Ellen C. Holte/KHM
N?r d?rene var lukket, var skikkelsene vendt mot hverandre i en slags hellig samtale. N?r d?rene var ?pne, fikk menigheten adgang til den indre helligdommen i skapene. Det skjedde bare i store h?ytider som jul og p?ske. N?r d?rene ble ?pnet, fikk menigheten et sjeldent, men flyktig blikk inn i det hellige. Innholdet i skapene ga menigheten en f?lelsessterk opplevelse n?r de s?kte tr?st og hjelp i tunge og utfordrende tider, som under svangerskap, f?r barnef?dsler og noe s? hverdagslig som tannpine og plager med innvollsormer.
For ? unders?ke disse skapene brukte forskerne dendrokronologi, popul?rt kalt for ?rringdatering. Denne metoden gj?r det mulig ? datere n?r treet er felt.
No?lle Streeton viser fra disse unders?kelsene og kjemiske tester at alterskapene ble laget av ulike kunstnere i? forskjellige verksteder, sannsynligvis over en periode p? 60 til 70 ?r like?f?r reformasjonen.