Sankthansaften i 1993 fikk professor David Gelernter ved universitetet Yale i USA en pakke i posten. Han h?pet det var den ferdige utgaven av en doktoravhandling han hadde v?rt veileder p?, og rev papiret av pakka. Det skulle han ikke ha gjort. Innholdet eksploderte i fanget hans med stor kraft.?
Gelernter mistet en h?nd og et ?ye i eksplosjonen, men berget livet.
Informatikkprofessoren var et av mange ofre for Theodore Kaczynski. Mellom 1978 og 1995 tok Kaczynski livet av tre mennesker med brevbomber, mens ytterligere 23 ble skadet. Valget av ?steder gjorde at Kaczynski fikk tilnavnet ?University and airline bomber?, forkortet til Unabomberen.
Kaczynski, som selv var tidligere professor i matematikk, hadde som m?l ? ?delegge det moderne, h?yteknologiske samfunnet ved ? ramme dem han mente sto i spissen for innf?ringen av moderne teknologi. IT-professor Gelernter var et symbol p? alt Kaczynski mente var galt ved samfunnet.?
Unabomberen formulert sine ideer i manifestet ?Industrial Society and its Future?, som terroristen presset avisa New York Times til ? trykke under trussel av ? drepe flere dersom redakt?rene nektet.
Stoisk, eller ikke?
Kaczynskis manifest fikk stor oppmerksomhet p? 1990-tallet. Men ingen har studert n?yaktig hvilke argumenter Kaczynski brukte for ? ville ?delegge det moderne samfunnet med s? ekstreme virkemidler.?
Det er det filosof Ole Martin Moen ved Universitetet i Oslo n? har gjort i artikkelen ?The Unabomber’s Ethics? publisert i tidsskriftet Bioethics.?
– Kaczynskis ideer er feilsl?tte og farlige. Men de fascinerer og overbeviser enkelte mennesker. Det er derfor jeg har analysert dem, sier Moen.
Moen mener Kaczynskis sniker inn filosofiske premisser som rigger fremstillingen i teknologiens disfav?r.
– Han ser helt bort fra de positive sidene ved teknologisk utvikling, som for eksempel gjennombrudd i medisin og utviklingen av goder som antibiotika, 澳门葡京手机版app下载, elektrisk lys og kunstgj?dsel.
Samtidig ser Unabomberen helt vekk fra de negative sidene ved den f?rindustrielle verden.?
– I m?tet med de negativene f?lgene av ? leve i en f?rteknologisk tid, m? man bite det i seg, eller forholde seg stoisk, som Kaczynski skriver, p?peker Moen.
Stoisisme er en retning i gresk filosofi grunnlagt 300 ?r f?r starten p? v?r tidsregning, og forst?s i dag som selvbeherskelse og sinnsro i b?de medgang og motgang.
I m?tet med h?yteknologiske problemer fant imidlertid Kaczynski ingen grunn til ? forholde seg som stoikerne. Han oppfordret til, og gjennomf?rte, attentater mot en rekke representanter for det h?yteknologiske samfunnet.?
Kaczynski fryktet at samfunnet var p? vei mot skrekkscenarioet forfatteren Aldous Huxley advarte mot i sitt mest ber?mte verk, ?Brave New World? fra 1932. I romanen har teknologien fjernet alle problemer og konflikter, mens s?ken etter moralske sannheter er blitt overfl?dig. (artikkelen fortsetter under bildet).
?
?
Hadde rett i noe
Kaczynski var tidligere universitetsansatt ved Berkeley i California. Det er kanskje derfor hans resonnementer og argumenter henger bedre sammen enn de fleste andre terroristers.
– Han har for eksempel rett i at den teknologiske utviklingen er umulig, eller i alle fall sv?rt vanskelig, ? styre. Vi vet ikke hva som vil v?re mulig om 10 eller 20 ?r, og selv om vi visste det, er vi i et kappl?p om ? utvikle teknologier som det er vanskelig ? kontrollere, sier Moen.
Kaczynski var tidlig ute med p?standen om at teknologien kan ha alvorlige, negative utfall. I manifestet er han inne p? flere temaer som er like aktuelle i dag. Han formulerer farene ved kunstig intelligens, klimatrusler, atomulykker, kreftfremkallende stoffer og overv?king.
Moen deler Kaczynskis bekymring om at menneskenaturen og sv?rt kraftfull teknologi ikke lar seg forene.
– Vi utviklet oss for ? overleve i et steinaldermilj?. Vi har ikke n?dvendigvis den evnen til empati, 澳门葡京手机版app下载 og langsiktighet som er n?dvendig for ? kunne h?ndtere s? kraftfull teknologi. At menneskeheten skal h?ndtere atomv?pen, kan sammenlignes med ? gi en tre?ring en pistol, sier Moen.
– Hvordan kan vi l?se dette?
– Det er vanskelig. Ett viktig skritt er utdanning og institusjonsbygging. En del forskere diskuterer imidlertid ogs? s?kalt ?moral enhancement? (moralsk forbedring, journ. anm.), og sp?r seg om vi b?r bruke bioteknologi, kunstig intelligens og andre teknologier til ? fors?ke ? gj?re oss selv mer moralske. Det vil v?re sv?rt vanskelig ? f? til, men vi b?r unders?ke mulighetene, mener Moen.
?
Logiske feilslutninger
Moen mener ideene bak terror f?r for lite oppmerksomhet.?
– Argumentene blir omtrent ikke unders?kt. Det er forst?elig, man vil jo ikke gi dem oppmerksomhet. Det kan likevel v?re farlig ? bare m?te dem med ford?mmelse eller trusler om gjengjeldelse.
Han foresl?r en annen tiln?rming:?
– Kanskje det er mer fornuftig ? vise n?yaktig hvor disse tankene og resonnementene b?rer galt av sted.
Men ikke alle manifester er egnet til filosofisk gransking. Moen har ogs? lest skriveriene til Brenton Tarrant, som drepte over 50 personer p? New Zealand i mars i ?r.
– Det var vanskelig ? finne argumenter i manifestet i det hele tatt. Tarrant er langt mindre sammenhengende og systematisk enn Kaczynski.?
Det samme gjelder 22. juli-terroristen her hjemme.?
– Breivik hadde et gigantisk manifest. Jeg satte opp argumentene hans som en stor deduktiv slutning med 23 premisser som leder til en konklusjon. 17 av premissene i manifestet var etter alt ? d?mme usanne, forteller Moen.
Det interessante for Moen er verken massemorderne eller det massemordere skriver, men argumentene som brukes av ideologer, og som motiverer mennesker til ? utf?re voldshandlinger. ?
– Noen benytter ideologi og argumenter bare som en unnskyldning for ? gj?re det man i utgangspunktet ?nsket ? gj?re uansett.?
Men for andre kan det ideologiske v?re det avgj?rende.
– Da kan man granske ideologiene filosofisk. De som framsetter ekstreme, ideologiske p?stander, har mye ? svare for n?r man legger ideene under lupen, mener Moen.?
Metoden kan brukes p? flere ekstreme retninger.
– I tillegg til h?yreekstrem ideologi ville det v?rt interessant ? ta de filosofiske argumentene bak islamsk fundamentalisme p? alvor. Det er overraskende nok ikke gjort, sier Moen.
Det er s?rlig to faktorer som kjennetegner ekstreme tenkere, mener Moen.?
– De m? enten v?re empirisk revisjonistiske eller normativt revisjonistiske.?
– Hva betyr det??
– Enten mener de noe oppsiktsvekkende om observerbare forhold i verden. Eller s? har de oppsiktsvekkende synspunkter p? hvilke etiske, eller normative, prinsipper vi b?r legge til grunn. For Kaczynskis del mener jeg at han i f?rste rekke er normativt revisjonistisk.
?
Lever i sin egen dystopi
Kaczynski var m?let for den lengste og mest kostbare etterforskningen i USA noensinne. Siden midten av 1990-tallet har Unabomberen sittet innesperret i USAs mest h?yteknologiske fengsel uten utsikter til ? f? slippe ut.?
– Han lever i sin egen dystopi (det motsatte av idealsamfunnet, utopien, journ.anm.), i et lite rom, isolert og regulert, uten tilgang til natur.?
Kaczynski har alts? havnet i et slags ?Brave New World? uten soma – lykkemedisinen som alle de triste og misforn?yde f?r i Aldous Huxleys roman.
David Gelernter er i dag 64 ?r og jobber fortsatt som professor ved Yale.
?
?
?
?Det viktigste er empati?
Ole Martin Moens prosjekt f?r st?tte av en av Norges fremste terrorforskere.?
– Det er essensielt ? studere manifester for ? forst? terrorisme. De gir innsikt i motivasjonene bak volden og i verdensbildet til akt?rene, sier Thomas Hegghammer.?
?? ?Han er forsker ved Forvarets forskningsinstitutt og professor II ved Universitetet i Oslos senter for ekstremismeforskning, C-REX.?
?? ?Hegghammer mener at mennesker i for stor grad gj?r seg opp meninger om hva terrorister egentlig vil basert p? antakelser eller anekdotiske bevis.?
?? ?– Det kan f?re galt av sted, fordi mange terrorgrupper lever i et eget ideologisk univers og kan vektlegge ting annerledes enn man tror. Vi m? sette seg inn i akt?renes tankeunivers basert p? deres egne tekster. Derfor pleier jeg ? si at den viktigste egenskapen hos en terrorismeforsker er empati.?
?? ?I praksis er det imidlertid ikke alltid lett.?
?? ?– Det er vanskelig rent argumentasjonsmessig. Dette gjelder s?rlig der tankegodset bygger p? overtro eller konspirasjoner. En ting er ? im?teg? en ateistisk vestlig akademikertype som Unabomberen. Det er noe helt annet ? p?vise logiske brister hos for eksempel jihadister som har som utgangspunkt at plikten til ? sl?ss er gitt gjennom ?penbaringer. ?? ?
?? ?En annen fare er at man tillegger ideologi for stor forklaringskraft.?
?? ?– Ideologi er bare en av mange faktorer som kan motivere en person til ? utf?re terror. Man m? vokte seg for ? ta terroristers erkl?rte motivasjoner for god fisk. Det kan ligge andre motivasjoner bak som akt?ren ikke vil innr?mme eller kanskje ikke engang er klar over selv.?
?