Disse jentene leste for livet

I dag er frasen ?velkommen i de voksnes rekker? en klisj¨¦ som onkel lirer av seg i konfirmasjonen for ? fylle taletid. Men ¨¦n gang var dette blodig alvor for landets femten?ringer.?

¨C I mer enn 200 ?r utgjorde konfirmasjonen en terskel til voksenlivet, sier litteraturprofessor Jon Haarberg ved Universitetet i Oslo.?

For ? kunne konfirmere deg, m?tte du kunne Martin Luthers lille katekisme p? rams. Det var bare slik du kunne oppn? fulle rettigheter som kongens unders?tt. Da fikk du ogs? finne deg en ektefelle.

¨C Det var derfor slik at hvis du skulle ha noen som helst forh?pning om et legalt seksualliv, m?tte du kunne katekismen utenat, forteller Haarberg.

I?en artikkel i den ferske boka Litter?re verdensborgere gjengir Haarberg og hans medforfatter Marit Sjelmo en historie om en jente fra Stord som var blitt satt til ? pugge Pontoppidans forklaring til Luthers katekisme.

?Jenta bar seg ille for presten og sa ho kunde kje l?ra boki paa 10 aar. Da ho h?yrde at boki laut inn skulde ho faa gifta seg, pugga ho boki paa 8 vikor?, heter det i kapittelet som baserer seg p? en historie i Torstein H?verstads bok Uppseding og uppsedarar fra 1920.

?

Bejublet og forhatt

Rundt midten av 1700-tallet holdt Danmark-Norge seg med sin mest pietistiske konge noensinne. Christian VI mente det gikk tregt med kristningen av riket, og innf?rte i 1736 obligatorisk konfirmasjon for sine unders?tter.?

Kongen satte sin hoffprest Erik Pontoppidan til ? skrive en forklaring p? den protestantiske, lutherske l?re som kunne brukes i konfirmasjonsundervisningen. Pontoppidan, tidligere biskop i Bergen, kvitterte med verket Sandhed til Gudfrygtighed i 1737. Boka inneholder 759 sp?rsm?l og svar som konfirmantene m?tte pugge, for eksempel:

Sp?rsm?l: Hvilken er den f?rste Aarsag?

Svar: Guds retf?rdige Vrede og Nidki?rhed, som truer med ? straffe alle modtvillige Overtr?dere.

Som et videre ledd i kristendomsoppl?ringen opprettet kongen tre ?r etter allmueskolen, senere kalt folkeskolen. I over 150 ?r var det obligatorisk ? pugge Pontoppidans ?Sandhed? b?de i skolen og under konfirmasjonsforberedelsene. ?? ?

¨C Boka er like bejublet som den er forhatt. Den har hatt en enorm p?virkningskraft p? det norske samfunnet, sier litteraturprofessor Haarberg.

Det var ikke rom for egne vurderinger i m?tet med Guds budskap.?

¨C Det var en uniform versjon som skulle innl?res, b?de som sp?rsm?l, svar og forklaring, forteller han.

If?lge Luther var dette den beste og sikreste m?ten ? internalisere l?resetningene p?. Han ville gardere seg mot ?svermeriske? personlige fortolkninger.?? ?

¨C Luther hadde ingen ambisjoner om ? l?re folk ? lese. Han ville derimot s?rge for at de l?rte grunnleggende kristendomskunnskap. Da var ordrett gjengivelse den beste oppskriften.

Nettopp forholdet mellom pugging, leseferdighet og leseforst?else er sentralt i Haarberg og Sjelmos artikkel.

¨C Vi vet at mange forsto lite. Det gikk godt over 100 ?r fra folk l?rte ? lese til at de l?rte ? skrive. Katekismen var nok ?lirum larum? for mange konfirmanter og skoleelever.?

Skriftlig dansk l? i de fleste tilfeller langt fra den norske ungdommens talem?l.?

¨C Teologisk dogmatikk fortoner seg dessuten som abstrakt og vanskelig. Det ble riktignok forutsatt at skolen s?rget for forst?elsen. Elevene skulle f?rst gjengi innholdet med egne ord. Utenatl?ringen utgjorde kronen p? verket.

?

Parallell til islam i dag

I Grunnloven av 1814 het det at ?Folket ud?ver den lovgivende Magt ved Storthinget?. Samtidig sto det i den viktigste boka i skole- og konfirmasjonsundervisning at pest og dyrtid kommer fra Gud.?

¨C P? 1800-tallet var enn? mange overbevist over at det var Gud som styrte landet, og ikke menneskene.

Folket sto i kryssilden for gjensidig utelukkende statsprinsipper; den moderne Grunnloven p? ¨¦n side, og en katekisme i konservativ, dansk spr?kdrakt p? den andre.?? ?

I Haarberg og Sjelmos artikkel heter det: ?(¡­) Dansk l? riktignok n?rmere norsk folkem?l enn klassisk arabisk, men avstanden var ikke desto mindre betydelig?.

¨C Vi tillot oss en historisk parallell til i dag. Her i Vesten kjempet vi en langvarig kamp om Guds rolle i verden for rundt 200 ?r siden. Det er denne kampen islam st?r midt oppe i i dag. Religionen endrer seg rimeligvis med historien. Som samfunn m? vi v?re t?lmodige, mener Haarberg.

?

Kiellands oppgj?r

Samfunnsp?virkningen er uomtvistelig stor. Men hvilken p?virkning fikk Pontoppidans tekst p? tekstkulturen i landet??

¨C Det f?r vi virkelig demonstrert av det moderne gjennombrudds forfattere p? slutten av 1800-tallet, forteller han.?

For de av oss som ikke har litteraturhistorien fremst i pannebrasken, var det moderne gjennombrudd en dreining vekk fra nasjonalromantikken, mot realismen og Georg Brandes¡¯ l?resetning om at litteraturen skulle ?sette problemer under debatt?.

S?rlig tydelig ser vi det hos Stavangers store s?nn, forfatteren som senere ble kanonisert som en av de fire store riksm?lsforfatterne, Alexander Kielland.

¨C Kiellands roman Gift fra 1883 er et voldsomt spark mot den klassiske dannelsen, latinen og utenatl?ringen i skolen. ?

I boka m?ter vi lille Marius som g?r til grunne av latinskolens puggepedagogikk.?

¨C Det moderne gjennombruddets forfattere gj?r det de kan for ? ta rotta p? det gamle regimet, framholder Haarberg, ikke bare latinen, men ogs? katekismen og ?forklaringen?.

?

Pontoppidan lever enn?

Men det gamle regimet er seiglivet. Sporene ser vi helt fram til v?r tid. Katekismen sto p? l?replanen som ?anbefalt lesning? helt til 1997.?

¨C Gudmund Hernes (kirke-, utdannings- og forskningsminister 1990¨C95, journ. anm.) hadde vel en tradisjonsbevissthet som gjorde det naturlig. Men etter det var det slutt, alts?, forteller Haarberg.?

Eller var det det?

¨C Slutten kom bare i den offentlige skolen. I privatskoler og s?rlig frikirkemilj?ene er det annerledes. Det fins en frikirkelig skole i Egersund som fortsatt har Pontoppidan ¨C med tilh?rende utenatl?ring ¨C p? l?replanen. ?? ?
?? ?
?