Ingen har den fulle oversikten, men trolig brukes opp mot en halv million tonn antibiotika i verden ?rlig. 20 prosent g?r til mennesker, 80 prosent til dyr og landbruk.
– Det er ingen tvil: Antibiotikabruken vokser ?r for ?r. Antibiotika til oss mennesker har ?kt med hele 65 prosent p? bare 15 ?r – fra 2000 til 2015. ?kt bruk gir ?kt framvekst av motstandsdyktige bakterier. 澳门葡京手机版app下载 har p?vist resistente mikrober i de mest avsidesliggende str?k av kloden, sier Ernst Kristian R?dland p? Senter for global helse ved Universitetet i Oslo.
Han er forsker og spesialist i indremedisin og infeksjonsmedisin, og f?lger resistensutviklingen i verden n?ye.
"Selv om vi n? reduserer bruken av antibiotika kraftig, s? ?ker forekomsten av de multiresistente bakteriene."
I dag regnes antibiotikaresistens som en av de st?rste truslene verden st?r overfor. N?r bakterier utvikler resistens, kan selv uskyldige infeksjoner bli livsfarlige. Medisinene virker ikke lenger. Resistente bakterier tar livet av minst 700 000 mennesker hvert ?r, og anslag viser at antallet kan ?ke til 10 millioner ?rlig i l?pet av de neste 30 ?rene om vi ikke greier ? snu utviklingen.
En varslet katastrofe
Vi ble advart. Allerede penicillinets oppdager, Alexander Flemming, l?ftet pekefingeren: bruk det bare n?r det virkelig trengs.
Etter andre verdenskrig gikk antibiotika sin seiersgang verden over. Folk ble friske av sykdommer som f?r var d?delige. Men snart skulle den nye, vidunderlige medisinen brukes til ganske andre form?l.
– 澳门葡京手机版app下载 i USA p? 1940-tallet viste at det var mulig ? halvere tiden kyllinger brukte p? ? vokse seg store – hvis de fikk lave doser antibiotika i maten. Da jobber bakteriene i dyretarmen mer effektivt.
Siden har enorme mengder antibiotika blitt brukt for at okser, griser og kyllinger skal utnytte foret bedre, vokse raskere og gi ?kt fortjeneste.
I Norge er det heldigvis annerledes. Forbruket av antibiotika er blant de laveste i verden. Og fordelingen omvendt sammenliknet med de fleste andre: cirka 85 prosent g?r til mennesker, bare 15 prosent til dyr, og da til medisin. Antibiotika benyttes ikke som vekstfremmende middel i matproduksjonen.
"N?r vi forsyner milj?et med antibiotika?i en s? enorm skala som vi gj?r n?, forandres hele den komplekse, mikrobielle biosf?ren."?
Mikrobeverdenen er endret
R?dland minner om at bruken av antibiotika har en milj?side. Det komplekse ?kosystemet av mikrober, som har eksistert i millioner av ?r, er endret p? bare noen ti?r.
– N?r tonnevis med antibiotika p?ses ut i milj?et, f?r det konsekvenser. Det p?virker mikrober i naturen, i milj?et rundt oss.
Forskeren peker p? en interessant parallell:
– Vi snakker mye om hvordan menneskelig aktivitet p?virker klimaet og truer det biologiske mangfoldet – planter, dyr og insekter. Artsmangfoldet skrumper inn og ?kosystemer ?delegges. Ser vi p? bakterieverdenen, skjer sannsynligvis det samme. Forskjellen er bare at denne verdenen usynlig for oss og derfor s? lett ? glemme.
Begrepet seleksjonstrykk beskriver hvordan resistente bakterier f?r en fordel n?r en sammensatt flora av b?de f?lsomme og resistente mikrober utsettes for antimikrobielle midler.
– N?r vi forsyner milj?et med antibiotika – og ogs? konserveringsmidler, plantevernmidler og andre giftstoffer i en s? enorm skala som vi gj?r n?, s? forandres hele den komplekse, mikrobielle biosf?ren. Konsekvensene vet ingen sikkert, sier R?dland.
Reservoar av gener
Bakterier finnes nesten overalt; flere hundre meter nede i havbunnen, h?yt oppe i atmosf?ren, overalt p? kroppen, og ikke minst: inne i den. De fleste er ufarlige for oss, ja – de er v?re beste venner og gj?r liv mulig. Men noen kan gj?re oss syke, og det er n?r disse bakteriene utvikler resistens, at vi f?r et problem. Bakteriene har flere mekanismer de kan bruke for ? bli motstandsdyktige mot antibiotika. En av dem er sofistikerte systemer for ? spre gener.
– Bakteriene kan utveksle gener med bakteriene rundt seg. Det gir dem en stor fordel n?r de utsettes for angrep, slik som antibiotikabehandling.
I bakterieverdenen finnes et reservoar av resistensgener, det s?kalte resistomet, som kan deles mellom forskjellige typer bakterier. Om en bakterie er resistent mot én eller flere typer antibiotika, kan den overf?re denne egenskapen til andre bakterier. Gjerne p? tvers av artsgrenser.
– Tidligere gikk en ut fra at spredning av resistens f?rst og fremst skjer fra menneskeskapte milj?er – og over til naturmilj?. N? vet vi bedre. Det er sv?rt sannsynlig at resistens som utvikles for eksempel i dyrepopulasjoner, kan smitte over til mennesker, forteller R?dland.
Nyere studier viser at ogs? bakterier i naturen – i jord, ferskvann og sj?, kan v?re en kilde til resistens – som spres til sykdomsframkallende bakterier i kliniske milj?er.
– En i utgangspunktet helt ufarlig bakterie i milj?et kan utvikle resistens n?r den blir utsatt for antibiotika som brukes i matproduksjonen. Disse genene kan p? flere forskjellige m?ter overf?res direkte til bakterier som kan gj?re oss syke. Derfor er utvikling av resistens i ethvert milj? der det finnes bakterier, bekymringsfullt, understreker forskeren.
Hva hjelper det?
Resistensutviklingen i verden er alarmerende. Men detaljerte kunnskaper om hvordan det st?r til, mangler mange steder. Igjen er Norge et unntak.
– Overv?kingssystemet v?rt fungerer godt. Vi vet hvor mye antibiotika som brukes i veterin?rmedisin, i landbruket og i human medisin. Og vi vet hvor mye resistens det er i et utvalg mikrober innen de forskjellige disiplinene, forteller R?dland, som mener vi har s? god oversikt at vi, n?r vi sammenlikner oss med andre land, forel?pig ikke har noe problem med resistens. ?
Han viser ogs? til handlingsplanen om ? redusere bruken av antibiotika i befolkningen med 30 prosent innen 2020 sammenliknet med 2012.
– Det tror jeg vi kommer til ? klare. Men ser vi ut over landegrensene, stiller jeg meg sp?rsm?let: Hvor stor effekt har det vi gj?r, n?r problemet ?ker globalt?
Samtidig som bruken av antibiotika g?r ned i Norge, g?r forekomsten av resistente bakterier opp ogs? hos oss.
– Selv om vi n? reduserer bruken av antibiotika kraftig, s? ?ker forekomsten av de multiresistente bakteriene. Kanskje vi enn? ikke har sett effekten av det reduserte forbruket v?rt. Eller er det heller slik at resistensen kommer utenfra?
Importerer resistens
Resistente bakterier kjenner ingen grenser og flytter seg globalt med mennesker, dyr og mat.
– Bare tenk p? reisevirksomheten i verden. De ferskeste tallene forteller om 1,4 milliarder turistankomster ?rlig. Det er enormt.
Har du oppholdt deg i India eller Pakistan over lengre tid, der resistente bakterier er en del av den vanlige floraen, er sannsynligheten for ? bli b?rer av resistente bakterier stor. Det samme om du har v?rt innlagt p? et sykehus s?r i Europa med h?y forekomst av resistente bakterier, som MRSA.
– Vi p?virkes av resistensutviklingen som skjer andre steder i verden. Situasjonen i Afrika vet vi lite om. Sannsynligvis er problemet omfattende, men det er enn? ikke godt kartlagt, p?peker R?dland.
Mange land har relativt god oversikt over hva som brukes p? mennesker. Men i landbruket er det annerledes. I BRIC-landene: Brasil, Russland, India, Kina – som er store kj?ttprodusenter – vet vi lite om hva som brukes i landbruket, blant annet p? grunn av mye uregulert salg.
?– I India er bruken av antibiotika til mennesker mer enn fordoblet p? noen ti?r, og vi ser ogs? en voldsom ?kning i andre land som allerede har store problemer med antibiotikaresistens, advarer han.
Gener i kloakken
? f? god oversikt over situasjonen er viktig for ? kunne gj?re noe med den.
– Mye tyder p? at overv?kingen av reservoaret av resistensgener er vel s? interessant som ? overv?ke bakteriene i seg selv. Nylig er det publisert flere forskningsartikler som viser at det faktisk er mulig ? p?vise resistensgener direkte i kloakken i storbyer, og dermed kunne si noe om hvordan resistensm?nsteret er akkurat der.
R?dland ?nsker ? gj?re mulighetene for ? overv?ke resistensutviklingen langt bedre enn i dag, og har inng?tt et 澳门葡京手机版app下载 med Institutt for informatikk.