??Det var i den tiden jeg gikk omkring og sultet i Kristiania, denne forunderlige by som ingen forlater f?r han har f?tt merker av den ...?
Setningen kunne v?rt uttalt av en av informantene til doktorstipendiat Helena Schmidt, om det ikke hadde v?rt for at byen byttet navn til Oslo for snart 95 ?r siden.?
Schmidt har nemlig pratet med dem som g?r sultne p? gatene i hovedstaden i v?re dager. De som er avhengig av almisser og ulike herberger for ? f? livet til ? henge sammen. Ikke minst har hun satt seg ned og spist sammen med dem for forst? hvordan det er ? v?re en fremmed i et nytt land.
– ?En dag satt jeg ned med en kvinne. Hun hostet dypt, var sv?rt blek, og ville ikke spise eller opps?ke legevakt. Hun kunne imidlertid godta en kopp te, forteller Schmidt som skriver sin doktoravhandling ved Det teologiske fakultet p? Universitetet i Oslo.
Det viste seg at kvinnen ?nsket ? tenne et lys i kirka for s?nnen sin. Han hadde nylig mistet kvinnen som var mor til hans barn.?
– S? trakk hun opp et gammelt fotoalbum fra sekken. I den hadde hun alt hun eide. Hun slet med ? skille de klissete sidene og endte p? et bilde av en ung kvinne som satt henslengt p? en benk, med oppbrettede jeans og sandaler.?
Med ett gikk det opp for forskeren: Den unge, henslengte jenta p? bildet, var den bleke hostende kvinnen hun n? satt ved siden av p? fortauet.
– Det var vanskelig ? gjenkjenne henne i mennesket foran meg. T?rene hennes gjorde skjerfet hun hadde tullet rundt seg, gradvis v?tere mens vi satt der stille sammen med hver v?r kopp te og s? p? byen som hastet rundt oss.?? ?
P? sporet av det tapte
I likhet med Knut Hamsuns navnl?se hovedperson i romanen ?Sult? fra 1890, som starten av denne teksten er hentet fra, er jakten p? mat et omdreiningspunkt i tilv?relsen til mange som har kommet til Norge de siste ?rene.?
Men det handler om mer enn ? fylle magen.
– Til tross for virkelig sult er det ofte snakk om st?rre ting enn ? f? mettet kroppen i de m?ltidene jeg deler med folk. Mennesker er mer enn sin sult. Selv om sulten m? stilles for ? overleve, kan nok noen m?ter ? spise p? oppleves s? uverdige at de overg?r sulten i seg selv.?
M?ltidet bidrar til ? bryte ned barrierene mellom mennesker, mener forskeren.
– M?ltidet er en av de dagligdagse handlingene som rammer inn store og sm? livshendelser. N?r vi spiser sammen er vi samtidig trygge og s?rbare. M?ltidet kan gi oss nytelse og vekke gode minner, men det kan ogs? gi oss opplevelser knyttet til skam og fornedring, sier Schmidt.?
Den franske forfatteren Marcel Proust viste oss hvordan en smaksopplevelse kan ?pne hukommelsen. I Prousts tilfelle var det barndommens madeleinekake som veltet fram et vell av minner og f?lelser som resulterte i romanverket ?P? sporet av den tapte tid? utgitt mellom 1913 og 1927.
Nevrogastronomien var lite utviklet p? Prousts tid. Vitenskapen har likevel senere p?vist at smak og lukt er sofistikerte, psykologiske mekanismer som nettopp fremkaller minner.?
– N?r vi spiser, lukter p? noe eller minnes et m?ltid bringes sanseopplevelsen tilbake til bevisstheten. Disse opplevelsene skj?rer gjennom tiden og rommet, forteller Schmidt.?
En av dem Helena spiste sammen med under forskningsarbeidet var ?Sofia?. ?Hun manet fram et m?ltid gjennom minnene foran ?ynene p? forskeren.?
– Hun begynte ? simulere matlaging inkludert r?ring i dampende gryter – de deilige luktene, vending av mat p? grillen.?
Midt i den mer eller mindre ikke-verbale forklaringen stoppet hun plutselig og lo.
– Hun pekte mot det m?pende ansiktet mitt. ?Jeg var fullstendig oppslukt i hennes fortelling og et lite ?yeblikk var det som om jeg ble tatt med inn i hennes kj?kken, forteller Schmidt.?? ??
Nobody, ingen kropp
P? engelsk er begrepet ?ingen? og ?ingen kropp? til forveksling like: ?Nobody? og ?no body?.
Det gj?r tittelen p? Schmidts engelskspr?klige artikkel, ?What about No-bodies?? litt lost in translation, for ? holde oss til det engelske fagspr?ket, n?r den skal formidles p? norsk.?
– Vi gj?r likevel et fors?k: Hvordan vil du forklare dobbeltbunnen i tittelen?
– I feltarbeidet oppdaget jeg at noen kropper behandles som bare kropper – kun med fysiske behov.?
Begrepet no-body forteller noe om holdningen til dem som ser migrantene p? gata.?
– Det er p?fallende hvordan noen mennesker blir snublet i, unng?tt eller ignorert. For ? sette det p? spissen ligger beviset for at de i det hele tatt eksisterer, i den plassen kroppen deres opptar p? et fortau. Jeg tror det ubehagelige ved ? tenke med begrepet no-body vitner om at det ogs? er n?dvendig.?
Schmidt mener det er verdt ? tenke p? hvordan vi forholder oss til byens vanskeligstilte.?
– Det g?r an ? tenke unders?kende og forbi overskriftene i media, som ofte er preget av stereotypiske fremstillinger eller ekstreme tilfeller. Litt klisjeaktig ville jeg vel sagt at en grunnleggende anerkjennelse av at vi deler plass og omsorg for hverandre f?rer oss tettere sammen. Og s? m? vi t?le ? bli avvist. Folk er ikke forpliktet til ? motta, og har kanskje bare ikke lyst til ? snakke med deg, selv om du f?ler at du rekker ut en hjelpende h?nd.?
Den fremmede blant oss
Et gjennomgangstema i Schmidts forskning er ideen om migranten som den fremmede.?
Mange forbinder kanskje begrepet ?Den fremmede? en annen fransk forfatter, den nobelprisvinnende Albert Camus. Begrepet om den fremmede, ?L’?tranger? ?The Stranger?, har Schmidt imidlertid l?nt av den feministiske teoretikeren, Sara Ahmed.?
– Ideen om den fremmede oppst?r hos dem som har tilh?righet et sted. Den fremmede blir den som avskj?res fra den tilh?righeten.
Feltarbeidet i Oslo har gjort Schmidt bekymret for dem hun kaller de usynlige fremmede.?
– Det er mennesker som etter beste evne lever sammen med oss, vi som p?beroper oss retten til ? definere hvem de fremmede er. Disse menneskene kan vanskelig defineres innenfor den ene eller andre kategorien fordi de nettopp er sammensatte i alder, opprinnelse, kulturell tilknytning – hver med sin unike fortelling. I de sammenhengene det er n?dvendig ? kategorisere blir de gjerne regnet som irregul?re migranter. ?
For ? unng? ? bli oppfattet som fremmed, tilpasser mange seg vertslandets kultur og klesstil. Inntrykket vi kan f? fra bybildet av at fattige migranter i hovedsak er romani, kan derfor v?re feilaktig.?
– Det er stort sett dem man ser fordi det er dannet et ensidig bilde av hvordan de kler seg og hva de livn?rer seg av. Andre er mindre synlige. De har tilpasset seg stilen her, men lever likevel av str?jobber, mange er bostedsl?se og i livssituasjoner som er preget av utrygghet.?
En ny topografi over byen
Schmidts forskning handler mye om m?ter med enkeltmennesker.?
– Han kom hoppende nedover gaten med et selvlagd kart over Oslo. Han s? ut som en backpacker, men var egentlig en hjeml?s mann fra S?r-Amerika, forteller Schmidt.
En ny topografi ?pnet seg p? arket. En som markerte de trygge stedene der man kunne f? mat og herberge. Byen s? ganske annerledes ut p? den unge mannens selvlagde kart, enn p? et vanlig turistkart.?
– Han fortalte meg hva han skulle gj?re de f?rste ukene f?r han fikk jobb og bolig, forteller Schmidt.?
Ikke alle kommer sprettende ned gaten som den unge mannen.?
– Mange er slitne. Kroppene forteller en historie. En viner traff jeg for eksempel en dame som sov ute tredje natta p? rad i minus tolv grader.?
Hun hadde bokstavelig talt trukket et d?rlig lodd.?
– Spesielt de religi?se organisasjonene bidrar til ? skape trygge steder for dem som ikke umiddelbart h?rer til eller har rettigheter. Der dette gjelder overnatting er det ordninger for k?system og loddtrekning om begrenset antall ledige plasser hver natt.?
Schmidt sier at hun ser verden gjennom m?ltidslinsa (?the meal lens?). I kameraobjektiver kan man gj?re utsnitt av verden med en telelinse, eller fors?ke ? fange s? mye som mulig med en vidvinkel. Man kan g? helt n?rt med en makrolinse, eller se p? ting p? avstand.?
– M?ltidets universelle relevans gj?r at man kan oppdage kroppslige erfaringer som ellers kan virke trivielle og dermed g? tapt i andre typer metodiske tiln?rminger. Bruken av m?ltidslinsa ?pner for inkluderingen av et videre sanseapparat.
Gatefenomenologi
Det skjer noe n?r man setter seg ned og spiser sammen. Bryter br?d.
Men Schmidt m?tte imidlertid revurdere sitt idylliserte bilde av m?ltidets kraft.?
– En kvinne jeg har snakket med over flere ?r, reagerte tydelig da jeg foresl? at vi skulle spise sammen. Hun ville ikke at noen skulle mate henne, men m?tes som likeverdige. Jeg ble avvist.?
Relasjonen ble med en gang annerledes.
– Hun hadde alltid m?tt meg med et kjempestort smil. N? ble det borte. Det var vondt at jeg p?f?rte henne dette, forteller Schmidt.
Igjen kan minnene om tidligere matopplevelser spille en rolle.?
– Sansene lager sine egne minner. Kroppen husker selv det vi bevisst fortrenger. Det er ikke det at det som blir servert er av d?rlig kvalitet. Men forskjellen mellom virkeligheten foran dem og erindringene om maten hjemme blir for stor. M?ltidet fremst?r i ?kende grad som et tvetydig fenomen.?
Schmidts metode er inspirert av den amerikanske etnografen Margarethe Kusenbachs metode ?go-along?, ogs? kalt gatefenomenologi.?
Alle som har tatt forberedende p? universitetet vet at fenomenologi ikke lett beskrives i to setninger. Likevel kan vi si at det handler det om noe tilsynelatende s? trivielt som ? studere fenomenene i verden slik de fremst?r for oss, og reflektere over dem.
– Hvordan skiller dette seg fra deltakende observasjon?
– Vi kan vel kalle det ? spise sammen for en deltakende aktivitet. Samtidig vektlegger jeg mobilitet og den kroppslige delingen med menneskene jeg er interessert i ? snakke med. Dette f?rer til refleksjoner rundt erfaringer og hvordan disse er knyttet til stedet hvor vi befinner oss. ?
Hopper ikke lenger
Hvordan blir mennesker p?virket av et liv p? gaten og i herberger? Schmidt traff den unge mannen fra S?r-Amerika én gang til i l?pet feltstudiet. Han hoppet ikke lenger.?
– Men han virket heller ikke desillusjonert. Han hadde f?tt napp som oppvaskhjelp og hele holdningen hans bar fremdeles preg av en ungdommelig entusiasme. Kanskje hans unge alder i dette tilfelle gjorde noen ting lettere for ham ? takle.?
Men selv m?tene med migranter som klarer seg forholdsvis bra, kan stikke i hjertet.
– ? h?re om mange av disse str?jobbene gir en vond bismak. Problemet med lav l?nn og korte arbeidskontrakter, sosial dumping, er stort ogs? her.?
?