– Det har forstyrret meg, ja oppr?rt meg, at de er s? lite kjent – ja, nesten glemt, visket ut av historien.
En tykk bok ligger p? bordet framfor overlege ved Oslo universitetssykehus, Cecilie Arentz-Hansen. Et svart-hvitt fotografi dekker hele forsiden, og viser en sped kvinne omgitt av menn med svarte hatter, lett poserende, foran F?dselsstiftelsen i Kristiania. ?ret er 1907. Marie Kj?lseth var den som utf?rte de patologiske unders?kelsene her. Den vevre kvinnen, med armene beskjedent plassert bak p? ryggen, skal vise seg ? v?re en prisbel?nnet forsker og en kjent formidler i sin samtid.
I dag vet knapt noen hvem hun var, eller noen av de andre 18 kvinnene som ble uteksaminert som medisinere p? tampen av 1800-tallet – Norges f?rste generasjon kvinnelige leger.
Forfatteren av boka p? bordet er Arentz-Hansen selv. ?Kvinder med Begavelse for L?gevirksomhed? er den f?rste historiske framstillingen av kvinnene som tok det helt uvanlige valget ? bli lege, og som dermed kom til ? br?yte vei for rekken av kvinner som har kommet siden. I dag er hele sju av ti studenter p? medisin kvinner.
"N?r professorene hentet sine begrunnelser, var det fra eget fag. Det er dobbelt maktmisbruk."
Tett p?
Hun har lett overalt. Tr?lt 25 arkiver, s?kt etter hva kvinnene selv skrev i artikler, i b?ker og i brev, og hva andre i samtiden ga uttrykk for i aviser og debatter. Hun har kontaktet slektninger og andre tidsvitner. Jakten har f?rt henne mange steder, blant annet til Kj?lseth g?rd p? ?stre Toten, der lille Marie tr?kket sine barnesko. Herfra dro den begavete ungjenta allerede 12 ?r gammel for ? fortsette skolegangen p? Hamar.
For Arentz-Hansen har det v?rt om ? gj?re ? komme tett p?, male et s? nyansert og korrekt bilde av de glemte kvinnene som mulig. Hun sier at helt siden hun begynte p? medisinfaget selv, har hun v?rt sikker p? at de var viktige, i det minste i et kvinnehistorisk perspektiv, men inns? snart at de var mer: De br?ytet vei ogs? faglig og gikk inn i omr?der av medisinsk virksomhet som ikke var blitt prioritert. Ute blant folk, og ikke minst blant kvinner og barn – foregikk et sosialmedisinsk drama som de fikk n?r kontakt med fordi de selv var kvinner.
"Vi liker ? tenke p? oss selv som et foregangsland for kvinners rettigheter. Men her var vi blant de mest tilbakest?ende landene i hele den vestlige verden."
Langt etter
Veien til universitetet var stengt. Om den unge Marie Kj?lseth syslet med tanken om en gang ? kunne bli lege, var det enda bare en dr?m ved inngangen til 1880-tallet. Jenter kunne ikke ta examen artium, og dermed fikk de heller ingen studiekompetanse.
Andre steder var det annerledes. I v?re naboland var universitetene ?pne, og unge kvinner kunne studere medisin allerede fra begynnelsen av 1870-tallet, i Sveits enda ti ?r tidligere. I Russland ble 80 kvinnelige leger utdannet hvert ?r p? denne tiden. For ikke ? snakke om i USA, som var aller lengst framme.
– Vi liker ? tenke p? oss selv som et foregangsland for kvinners rettigheter. Men her var vi blant de mest tilbakest?ende landene i hele den vestlige verden, bemerker Arentz-Hansen.
Dobbel maktmisbruk
Sakte begynte vinden ? bl?se kvinnenes vei ogs? i Norge. ? kunne g? til lege av samme kj?nn, var et hensyn som ble m?tt med voksende sympati og forst?else i samtiden. Kvinner som ikke opps?kte lege p? grunn av skamf?lelse eller sjenanse, m?tte sikres behandling og oppf?lging.
"Medisinske autoriteter hevdet for eksempel at kvinner er ute av stand til ? ta rasjonelle valg i periodene de menstruerer."
I 1881 gikk et samlet Storting inn for at saken om kvinnelige leger skulle utredes, og at det m?tte skje raskt. Det medisinske fakultetet ble bedt om ? uttale seg. Professorene trenerte saken i over et ?r. Da uttalelsen endelig kom, var den klar nok. En kvinne har verken intellekt eller nervesystem til ? bli lege, og dessuten risikerer hun ? bli kj?nnslig abnorm:
?... Regelen er vel den, at Kvinder, der komme ind paa disse Aandslivets Felter, der ligesom af Naturen ikke ere anviste dem, tabe deres Kvindelighed, at deres Intelligents udvikles paa Bekostning af deres Gemytsliv, saa at man ofte faar det Indtryk, at der ved Kvinder af denne Art er noget Abnormt …?.
– At kvinnene m?tte motstand er kanskje ikke s? rart i et mannsdominert fagmilj? og i et mannsdominert samfunn i det hele tatt. Men jeg er overrasket over hvor ytterligg?ende motstanden kunne arte seg. N?r professorene hentet sine begrunnelser, var det fra eget fag. Det er dobbelt maktmisbruk, sier Arentz-Hansen.
Forarbeidene til Det medisinske fakultets uttalelse fra 1882, viser et eksempel p? dette:
"(...) fakultetet m? fastholde, at det er en principiel forskjel imellom den mandige og kvindelige intelligens (...)"
– M?rkt kapittel
Anne Kveim Lie er lege og idéhistoriker, og f?rsteamanuensis i medisinsk historie p? Universitetet i Oslo. Hun forteller at biologiske argumenter ble brukt mot kvinner gjennom hele 1800-tallet og til langt inn p? 1900-tallet.
– Medisinske autoriteter hevdet for eksempel at kvinner er ute av stand til ? ta rasjonelle valg i periodene de menstruerer, og jurister brukte disse argumentene for ? nekte kvinner adgang til ? v?re dommere. Med denne historien i bakh?nd er det ikke rart at feminister har v?rt skeptiske til medisinens framstilling av kj?nnsforskjeller, mener medisinhistorikeren.
Professorenes uttalelse mot kvinnelige leger vakte oppsikt i samtiden. Dagbladet kj?rte saken p? f?rste side og kommenterte kritisk. Verdens Gang ogs?: ?Det medisinske Fakultet har, efter en utrolig borneret og flad Begrundelse, udtalt sig mod her som i andre Lande at give Kvinder Adgang til det l?gevidenskabelige Studium. ?
Til sist m?tte Det medisinske fakultetet innse at slaget var tapt. Etter omkamp vedtok Stortinget 14. juni 1884 endelig loven som ga kvinner rett til ? studere og ta eksamen p? alle fakulteter ved universitetet. Da hadde Stortinget allerede ?pnet for at kvinner kunne ta examen artium og examen philosophicum – “f?rste- og annenexamen”.
"Ogs? de f?rste kvinnelige legenes artiumskarakterer l? skyh?yt over gjennomsnittet. Resultatene er oppsiktsvekkende."
En annen Marie, med etternavnet Sp?ngberg, ble f?dt i Kristiania i 1865, fem ?r f?r lille Marie s? dagens lys p? Toten. Det var hun som skulle bli landets aller f?rste kvinnelige lege. Faren d?de f?r hun fylte ett ?r, og hun vokste opp med alenemamma som fors?rget familien, i en overfylt leilighet i M?llergata. De fem eldre br?drene reiste alle etter hver til USA, og sendte penger hjem for ? st?tte den begavete lilles?sterens skolegang og studier.
– Oppsiktsvekkende
Da Marie Sp?ngberg i 1887 gikk opp til forberedende pr?ve p? universitetet, fikk hun karakteren pre ceteris – ?framfor de andre? – det beste resultatet som var mulig ? oppn? – akkurat som en stor del av kvinnene som fulgte henne hakk i h?l inn p? legestudiet.
– Ogs? de f?rste kvinnelige legenes artiumskarakterer l? skyh?yt over gjennomsnittet. Resultatene er oppsiktsvekkende, kommenterer Arentz-Hansen.
Hun mener de unge kvinnene kjente p? en forpliktelse til ? prestere. De hadde f?tt en mulighet ingen andre kvinner f?r dem hadde hatt.
– De hadde ?ynene p? seg. De m?tte vise at de var gode nok. Jeg tror de f?lte p? et stort ansvar for at kvinnesaken skulle lykkes.
Kvinnene har ulik bakgrunn, de kom fra mange steder i landet. Halvparten hadde far med universitetsutdanning. Men blant de f?rste nitten fantes ogs? h?ndverkerd?tre, kj?pmannsd?tre og g?rdbrukerd?tre. En var datter av en ugift hushjelp, men ble som ten?ring adoptert av en professor i litteraturvitenskap.
– Men viktigere er nok det politiske og kvinnesaksideologiske milj?et disse jentene ble p?virket av. Relativt mange vokste opp uten far, mens andre hadde fedre som var tydelig opptatt av de nye kvinnesakstankene og oppmuntret d?trene sine til ? sette seg utradisjonelle m?l. De f?rste kvinnelige legene definerte seg som kvinnesakskvinner, selv om ikke alle ble aktive i kvinnesakens organisasjoner, p?peker Arentz-Hansen.
Stengt ute
F?r jul i 1893 ble Marie Sp?ngberg uteksaminert som f?rste og eneste kvinne sammen med 40 menn. Jubelen stod i taket blant kvinnesakens tilhengere. Det ble innbudt til fest – 350 gjester i Studentersamfundets store sal. Feiringen ble omtalt i alle de store riksdekkende avisene. Men fra legehold var det stille. Ikke ett ord i Tidsskrift for Den norske l?geforening. At landet hadde f?tt sin f?rste kvinnelige lege var en stor offentlig begivenhet – for alle andre enn legene.
"Det var ikke mulig for de f?rste kvinnelige legene ? klatre, verken i universitetets, helsevesenets eller forvaltningens hierarkier."
Mellom 1893 og 1900 ble kvinnelige studenter uteksaminert som medisinere hvert ?r – med karakterer langt bedre i gjennomsnitt enn mennene de studerte sammen med.
Likevel skulle m?tet med arbeidslivet bli overraskende brutalt. I legestanden fant kvinnene liten st?tte. Holdningene til Det medisinske fakultetet i 1880-?rene ble i praksis f?rt videre av sykehusdirekt?rer og overleger godt inn p? 1900-tallet. Fakultetet hadde sl?tt fast at innbyggernes ?nske om kvinnelige leger var noe tull (?enhver erfaren L?ge vil smile af disse Ord?), og n? fulgte de medisinske autoritetene opp med ? stenge dem ute fra stillinger.
– Det var ikke mulig for de f?rste kvinnelige legene ? klatre, verken i universitetets, helsevesenets eller forvaltningens hierarkier. Marie Sp?ngberg selv fikk raskt erfare at sykehusd?ren var stengt. Mot slutten av studiet s?kte hun stilling som kandidat, men de medisinske professorene satte foten ned, forteller Arentz-Hansen.
Etter p?trykk fra kvinnesakshold fikk kvinnene likevel noks? raskt adgang til de tidsbegrensete kandidatstillingene. Likevel var det f?rst i 1912 at Marie Kj?lseth fikk en to?rig assistentlegestilling p? F?dselsstiftelsen – etter at hun hadde klaget. Men det skulle ta lang tid f?r kvinnelige leger ble ansatt p? sykehus.
N?r de s?kte p? relevante jobber, men ikke fikk dem, s?kte de seg isteden ut av landet. Reisene skjedde p? egen bekostning. De opps?kte utenlandske fagmilj?er. De s? for seg at kvinnesykdommer, f?dselshjelp og syke barn ville bli en viktig del av legearbeidet deres, og dro til anerkjente fagmilj?er for ? fordype seg i disse fagene.
"De var f?, men gikk kraftfullt til verks for ? forebygge sykdom og lidelser. Folkehelsetiltak ble en pilar i den tidlige kvinnelige legevirksomheten."
– Det er interessant at de f?rste kvinnelige legene forberedte seg grundigere p? det kommende yrkeslivet enn gjennomsnittet av sine mannlige kullkamerater, mener Arentz-Hansen.
Kjempet for folkehelsen
I ?r 1900 hadde Norge 890 leger, bare nitten av dem var kvinner. Kunne en s? liten gruppe gj?re en forskjell? Ja, mener forfatteren. Kvinnelige leger var ikke som andre leger. De betraktet seg f?rst og fremst som leger for sitt eget kj?nn. De tok ansvar for helsesp?rsm?l som angikk kvinner og barn.
Den sosiale n?den var stor. I Kristiania var hvert ?ttende barn f?dt av ugift mor p? denne tiden. Mange barn ble satt bort og mange d?de. De kvinnelige legene arbeidet gratis p? m?drehjemmene, satt i styrene og henviste ugifte m?dre til disse hjemmene slik at de kunne beholde barna sine. De arbeidet ogs? p? barneherberg og spedbarnshjem.
– Med de f?rste kvinnelige legene fikk befolkningen et nytt og annet tilbud. De var bedre kvalifisert i kvinne- og barnemedisin. Men det aller viktigste nye besto i at de selv var kvinner. De kom inn med et annet blikk. De var f?, men gikk kraftfullt til verks for ? forebygge sykdom og lidelser. Folkehelsetiltak ble en pilar i den tidlige kvinnelige legevirksomheten, understreker Arentz-Hansen.
Legestandens kvinner var sterkt preget av kvinnesakens idealer, og de valgte underprioriterte omr?der av medisinen. Derfor engasjerte de seg i kampen mot tuberkulosen som rammet s? mange, s?rlig fattige. Og de p?tok seg opplysningsarbeid. Foredrag holdt de rundt om i landet, gjerne annonsert i avisene med p?skriften “Kun Adgang for Kvinder”. Behovet for kunnskap var stort. Ikke sjelden kom mange hundre til disse folkem?tene – for ? l?re om egen og barnas helse, om svangerskap, spedbarnsstell, kj?nnssykdommer og om riktig ern?ring.
Forskere uten stillinger
I dag produseres medisinske doktoravhandlinger p? l?pende b?nd, og forskningsmilj?ene er mange. Ikke slik p? begynnelsen av 1900-tallet. Da tok bare en eller to den medisinske doktorgraden hvert ?r. Desto mer oppsiktsvekkende, mener Arentz-Hansen, at hele tre av de f?rste nitten kvinnelige medisinerne gjennomf?rte forskning p? h?yt niv? – og p? nye omr?der.
Marie Kj?lseth gjennomf?rte et stort arbeid om utviklingstegn hos nyf?dte. Hun unders?kte 1250 spedbarn, f?r hun beskrev tegn p? modenhet og sammenfattet og tolket disse dataene opp mot svangerskapets lengde. Det f?rste vitenskapelige arbeidet hennes var rettsmedisinsk og dreide seg om perforasjon av jomfruhinnen. 澳门葡京手机版app下载sartikkelen var den f?rste en kvinnelig lege hadde publisert i et norsk tidsskrift for leger. Kj?lseth var ogs? f?rste kvinne som ble tildelt universitetets forskningspriser, hun mottok hele tre. Siden ble hun glemt.
Alette Schreiner viste, sammen med mannen Kristian Schreiner, hvordan kromosomene i kj?nnscellene legger seg parvis tett sammen f?r celledelingen – et n?dvendig trinn i utviklingen av kj?nnsceller. Det skjer en overkrysning av gener som bidrar til genetisk variasjon og sikrer artens overlevelse. Oppdagelsen var et viktig gjennombrudd.
Alexandra Ingier disputerte for den medisinske doktorgraden i 1914 som f?rste kvinne. Det gjorde hun p? et banebrytende arbeid om skj?rbuk hos barn, et arbeid som hun gjennomf?rte i Dresden i Tyskland – supplert med eksperimentelle studier p? marsvin i Norge.
Dette var lenge f?r C-vitaminet var oppdaget. Likevel greide hun ? p?vise at b?de sm? barn og marsvinunger som fikk frukt eller gr?nnsaker, raskt ble kurert av den ellers d?delige sykdommen.
– Dette fikk selvsagt konsekvenser for behandlingen av barn med sykdommen – barn som ikke hadde f?tt morsmelk, men isteden kokt kumelk der C-vitaminet var ?delagt, forteller Arentz-Hansen.
Alexandra Ingier fikk penger fra Nansenfondet for ? forske videre. Det lille, patologiske fagmilj?et i Norge ble i mange ?r styrt av professor Francis Harbitz. Forbi ham slapp ingen kvinner. Ingier ble fortvilt. Hun skriver til Nansenfondets styre og forklarer: ?Da det trods mine ih?rdigste bestr?belser ikke har v?ret mig mulig at opdrive arbeidsplads, har jeg maattet opgi videnskapeligt arbeide herhjemme.?
"Universitetet i Oslo kastet doktoravhandlingen hennes, men p? biblioteket til Institut für Pathologie i Dresden st?r avhandlingen hennes fortsatt og vitner om et lite stykke forskningshistorie som vi glemte her hos oss."
– Ingier leverer pengene tilbake. Hun var p? et spor som var viktig. F?rst i 1937 ble Nobelprisen i kjemi, og samtidig i fysiologi eller medisin, delt ut til forskere som hadde funnet C-vitaminet. Internasjonalt vakte likevel Alexandra Ingiers arbeider oppmerksomhet, og hun ble sitert og anerkjent i den vitenskapelige litteraturen. Universitetet i Oslo kastet doktoravhandlingen hennes, men p? biblioteket til Institut für Pathologie i Dresden st?r avhandlingen hennes fortsatt og vitner om et lite stykke forskningshistorie som vi glemte her hos oss.
Utelatt fra historien
Hvorfor har ettertiden oversett de kvinnelige legepionerene? Cecilie Arentz-Hansen og Anne Kveim Lie mener historieskrivingen m? ta noe av skylden. I 1936 kom boka Medisinens historie i Norge ut. Mange leger er nevnt, men ikke ett ord om noen av de f?rste norske kvinnelige legene.
"Den tidlige medisinhistorien ble skrevet av leger for leger, rettet mot heltefortellingene: den f?rste oppdagelsen, det f?rste inngrepet."
– Nei, verken folkehelsearbeidet de drev, opplysningsvirksomheten, innsatsen for kvinnehelse, eller forskningen deres er med, konstaterer Arentz-Hansen. N?r historien skulle fortelles, har det helst v?rt med utgangspunkt i yrkestitler, grader og stillinger.
– Men disse hierarkiene var ikke ?pne for kvinner. For ? se dem, m?tte blikket ha v?rt rettet andre veier: ut blant pasientene, p? folkem?ter, i organisasjonene, p? politiske arenaer og blant frivillige. Der bidro de f?rste kvinnelige legene til bedre folkehelse og reddet liv. Kan en lege egentlig n? h?yere?
Foto: Severin Worm-Petersen/Norsk Teknisk Museum
Medisinhistoriker Anne Kveim Lie beklager at den medisinske historieskrivingen, med enkelte f? unntak, lenge var begrenset og mangelfull.
– Den tidlige medisinhistorien ble skrevet av leger for leger, rettet mot heltefortellingene: den f?rste oppdagelsen, det f?rste inngrepet. Det er ogs? begrenset hva vi har av arkivmateriale om dem som ikke hadde makt i sin samtid. Heller ikke arkiver er n?ytrale. Det som er bevart for ettertiden, er preget av samtidens vurderinger, av makt og posisjoner. Arbeidet Cecilie Arentz-Hansen har gjennomf?rt med ? bringe landets f?rste kvinnelige leger fram i lyset, fyller et stort forskningshull.
Gudrun Kolderup (1897) 
Elise Stoltz (senere Dethloff) (1897) 
