B?de slektsgranskere og forskere kan f? stor?? glede av det nye historiske befolkningsregisteret. Det skal inneholde informasjon om absolutt alle som har levd i Norge siden begynnelsen av 1800-tallet.
– Her vil det bli mulig ? f?lge folk s? langt til- bake i tid som seks til sju generasjoner, forteller primus motor for befolkningsregisteret, Lars Holden, matematiker og administrerende direkt?r p? Norsk Regnesentral. For ? lage registeret 澳门葡京手机版app下载er han tett med Arkivverket, Statistisk sentralbyr?, UiT - Norges arktiske universitet og Folkehelseinstituttet.
B?de norske og utenlandske forskere har vist interesse for registeret, noe du kan lese mer om lenger uti reportasjen.
– UiO vil bli den st?rste brukeren.
Lars Holden p?peker at befolkningsregisteret kan bety mye for forskningen i lang tid fremover.
– Levetiden er lang. Om 100 og 200 ?r vil forskere v?re like interessert i registeret som i dag. For ? finne sammenhenger i befolkningen m? b?de medisinere og samfunnsvitere f?lge befolkningen mange generasjoner tilbake i tid.
Omfattende
I dag har befolkningsregisteret informasjon om seks millioner personer. Det er allerede dobbelt s? mange som i fjor. Brorparten av de registrerte er fra 1800-tallet. I det ferdige registeret vil det ligge informasjon om ti millioner. Som om dette ikke er nok: Informasjonen kan kobles med de levende i folkeregisteret. Til sammen blir det mulig ? forske p? ikke mindre enn 14 millioner nordmenn.
Befolkningsregisteret har f?tt 25 millioner kroner i st?tte de siste fem ?rene og h?per p? ytterligere 30 millioner til.
– Det haster ? bygge opp registeret. Det gjelder ? f? tak i kunnskapen fra den eldste generasjonen, mens de enn? kan bidra. Mange slektsforskere sitter p? egne arkiv, men kvaliteten p? mange av disse arkivene er d?rlig.
Noen tror kanskje det er enkelt ? bygge opp et slikt register, men jobben er formidabel.
F?rste bud er ? f? tak i alle kildene. De viktigste kildene er kirkeb?kene og folketellingene. Folketellingene frem til 1910 er allerede lagt inn. Alle blankettene var h?ndskrevet. De m?tte digitaliseres. N? er forskerne godt i gang med ? legge inn de fire folketellingene fra 1920 til 1950. Et dataprogram m? gjenkjenne h?ndskriften p? de gamle skjemaene. Det lar seg ikke alltid gj?re. Den opprinnelige metoden er forferdelig arbeidskrevende. Da sitter folk med skjemaene og taster inn navnene for h?nd.
– Det kan koste hundrevis av ?rsverk. Vi har derfor funnet frem til en langt mer effektiv l?sning, forteller Lars Holden.
Skjemaene blir skannet. Enkeltrutene markeres. Maskinen pr?ver ? gjenkjenne det h?ndskrevne navnet og finner sannsynligheten for at navnet kan v?re blant ti automatisk foresl?tte navn. Deretter sjekker maskinen hvilke av disse navnene som passer til f?dselsdatoen. Hvis maskinen fortsatt ikke er sikker p? hva som er riktig, blir skjemaet manuelt sjekket av DigForsk i Finnmark, som har spesialisert seg p? ? digitalisere informasjon fra arkiver.
Folkeregistrene og kirkeb?kene er bare en del av pakken. Befolkningsregisteret har ogs? med emigrantlister, helseregistre, protokoller fra skifteretten, fengselsprotokoller og innrulleringer i forsvaret, samt registre om tollere og teologer. For ? nevne noe.
Regnesentralen har dessuten matet inn informasjonen fra en halv million d?dsannonser fra Aftenpostens arkiv. Det er ingen enkel oppgave. Ikke glem at de p?r?rende bare er oppf?rt med fornavn. Ut ifra syntaksen i en d?dsannonse er det mulig ? gjenkjenne hvem den avd?de er og hvem slektningene er. Regnesentralen har ogs? saumfart Aftenpostens arkiv etter annonserte ekteskap. Og snart f?r forskerne en offisiell liste over alle d?de fra Folkehelseinstituttet.
Som om dette ikke er nok, skal de ogs? ta med registeret over alle sj?menn.
– Da f?r vi livshistorien til sj?mennene og hvem som var i familie med hvem. Her har vi ogs? informasjon om krigsseilerne og hvem som var om bord p? de forliste b?tene under krigen.
Personlig informasjon
Poenget er alts? ikke bare ? f? en rent teknisk liste over alle dem som har levd i Norge de siste 200 ?rene, men ? samle inn all historisk informasjon om b?de personer og bosteder.
– Informasjonen om de avd?de er tilgjengelig for alle, mens informasjon om n?levende nordmenn vil bli stengt for allmennheten. Denne delen skal bare kunne brukes til forskning, forteller Lars Holden.
Han fikk ideen om befolkningsregisteret sammen med K?re B?vre p? Folkehelseinstituttet. K?re B?vre har samlet inn informasjon om alle landets eiendommer, hvem som eide g?rdene og n?r de ble splittet opp. Det gj?r det mulig ? f?lge tjenestejenter som m?tte flytte fra g?rd til g?rd. De skal ogs? hente inn skattelister. Da kan de se hvilke g?rder som var store og rike.
– Mulighetene er mange. Med registeret kan vi ogs? se p? sammenhengen mellom inntekter til fettere og tremenninger og finne ut av om folk er blitt rike uavhengig av resten av familien, poengterer Lars Holden og legger til:
– Vi er lengst fremme i verden med et slikt historisk befolkningsregister. Utenlandske forskere kan bruke dette registeret til ? finne sammenhenger som de ikke kan finne i sitt eget land, fordi sv?rt f? andre land har like gode kilder som Norge.
Gull for forskere
Lars Holden har allerede f?tt st?ttebrev fra mer enn femti forskere. En av dem er f?rsteamanuensis Tone Omsland p? Institutt for helse og samfunn ved Universitetet i Oslo. Instituttet kan n? forske p? sammenhengen mellom sykdommer og slektskap langt tilbake i tid.
– Vi f?r n? muligheten til ? f?lge opp slekter over mange generasjoner. Registeret er en verdifull kilde til ? studere arvelighet av sykdommer og lidelser, p?peker Tone Omsland.
Ingen land i verden har et kreftregister som g?r like langt tilbake i tid som Norge – helt tilbake til 1951. F?rst 13 ?r senere, i 1964, innf?rte Norge personnumre for hele befolkningen. Med det histor- iske registeret vil det n? v?re mulig ? finne unike Id-er til personer helt tilbake til 1800. Da vil Kreftregisteret kunne finne sammenhenger mellom kreftsykdommer og familietilh?righet, p?peker direkt?r Giske Ursin i Kreftregisteret.
Ole Andreassen er professor i medisin ved UiO og leder for Norment, Norsk senter for forskning
p? mentale lidelser. Familie- og tvillingstudier viser at schizofreni og bipolar lidelse har h?y arvelighet. Med det historiske befolkningsregisteret kan forskningssenteret hans f?lge slektsledd seks til sju generasjoner tilbake i tid. Det gir st?rre muligheter til ? finne sammenhengen mellom arv og mentale lidelser.
Direkt?r Sverre Kittelsen p? Frisch-senteret, et senter for samfunns?konomisk forskning, ?nsker ? bruke registeret til ? studere ulikheter, utdanningsvalg og sosial mobilitet.
Svenn-Erik Mamelund, lederen i Norsk demografisk forening, skal bruke registeret til ? forske mer p? spanskesyken, den d?deligste epidemien i historien.
– Registeret er viktig for ? kunne analysere pandemien og hjelpe samfunnet til bedre ? kunne h?ndtere fremtidige pandemier.
Professor ?ystein Kravdal p? ?konomisk institutt kaller registeret en gullgruve b?de innen demografi, sosiologi, ?konomi og epidemiologi.
– Med det nye befolkningsregisteret kan vi forske p? det store skillet i fruktbarhet for hundre ?r siden, p?peker demografiprofessoren.
Kravdal f?r st?tte av direkt?r Mikko Myrskyl? p? Max Planck-instituttet for demografisk forskning i Tyskland. Han skriver at befolkningsregisteret kan bli n?kkeldatasettet til ? forst? de demografiske endringene de siste ?rhundrene og at befolkningsregisteret, i kombinasjon med moderne registre, kan brukes til ? analysere hvordan dagens sosiale m?nstre dukker opp.
Professor Kalle Moene p? ?konomisk institutt ved UiO har allerede i lengre tid brukt historiske data.?
– Individdataene som inneholder mye informasjon om sosio?konomiske forhold tilbake i tid, er viktige for ? forst? endringer i fruktbarhet, deltakelse av kvinner i yrkeslivet, urbanisering og sosial mobilitet, p?peker Kalle Moene.
Lars Holden mener forskere fra nesten alle fagomr?der ved universitetene kan ha glede av befolkningsregisteret.
– Registeret vil dessuten bli viktig for slektsforskere og allmennheten for ?vrig, p?peker Lars Holden.
Er du nysgjerrig, kan du f?lge med p? nettstedet: www.histreg.no
?