– De marsjerte i Oslos gater i full mundur med hakekors og uniformer p? jakt etter kommunister og j?der, forteller seniorforsker ved Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter, Terje Emberland.?
Det h?res ut som krigen. Men scenen utspilte seg midt i v?r fredelige hovedstad ?tte ?r f?r tyskerne marsjerte inn.?
Eller var den s? fredelig? Store deler av mellomkrigstida var preget av uroligheter i en annen skala enn vi er vant til i dagens Norge.
– Det var en nerv?s tid. De sosiale skillene var skarpere, klassekampen hardere, de politiske motsetningene mer uforsonlige, retorikken mer r?dgl?dende og ideene mer storslagne, sier Emberland.?
I boka med tittelen ?Fra gutterommet til Gestapo? beskriver Emberland denne tiden gjennom prismet av et lite ungdomsparti som de f?rreste i dag har h?rt om: Norges Nasjonalsosialistiske Arbeiderpartis historie – forkortet til NNSAP.
N?r arbeidet er ferdig, har Emberland – som tidligere har skrevet om de Quisling-kritiske nazistene rundt tidsskriftet Ragnarok, og i 2015 utkom med boka ?Da fascismen kom til Norge? om Den nasjonale legion – gitt en tiln?rmet fullstendig oversikt over denne periodens organiserte norske fascisme f?r og utenfor Nasjonal Samling.
Hyllet Hitler
I krisetida p? 1920-tallet ble det for f?rste gang registrert fascistiske og protonazistiske organisasjoner i Norge. F?rst ut var Den nasjonale legion som ble opprettet i 1927, men ble oppl?st allerede i 1928. I ruinene av legionen, satte arkitekten Eugen?Nielsen seg fore ? bygge opp en ny organisasjon inspirert av nasjonalsosialistene i Tyskland.
– Nielsen virket ikke som arkitekt, men hadde gjort seg rik som huseier p? Oslos ?stkant. Hans hensynsl?se metoder f?rte til at han p? folkemunne ble kalt ?faen p? Grünerl?kka?.?
Nielsen satt barrikadert bak solide st?ld?rer i Thorvald Meyers gate 71, hvor han ogs? oppbevarte sin sjeldne v?pensamling, en av Norges st?rste i privat eie. ?
– B?de ideologisk og stilmessig ?nsket han ? kopiere det tyske nazipartiet. Bevegelse skulle v?re militant nasjonalistisk og radikalt raseorientert og antisemittisk, forteller Emberland.
Nielsens virkelighetsoppfatning var paranoid konspiratorisk. Han var en tilhenger av den gamle tyske ?feltherren? Erik Ludendorffs forestillinger om at samfunnet var i ferd med ? overtas av en verdensomspennende sammensvergelse av j?der, frimurere og jesuitter. B?de kommunismen og den internasjonale finanskapitalen var deres redskaper.?
I 1928 startet Nielsen ?Antiforlaget?, som var b?de antisemittisk, antikatolsk og antifrimurersk. I tillegg grunnla han i 1932 avisa Fronten som hyllet nazibevegelsen allerede ?ret f?r Hitler tok makten i Tyskland.?
– ?Fronten rettet seg s?rlig mot ungdom, forklarer Emberland. ?? ?
?V?rt m?l og v?r oppgave g?r ut p? ? vise v?r unge slekt en ny og nordisk verdensanskuelse bygget p? den aristokratiske ledertanke og folkets enhet, samlet i nasjonens organiske vilje,? heter det i Frontens f?rste lederartikkel. ?Vi vil av den norske ungdom skape en veldisiplinert armé av politiske soldater.?
– ?Dette budskapet ga gjenklang i deler av ungdomsgenerasjonen som mente at den gamle verdensordenen hadde forlist etter f?rste verdenskrig. Den liberale, konservative samfunnshuset der innbyggene delte kultur, historie og tradisjoner var oppl?st.
Ikke lenge etter ble Fronten organ for det nystartede Norges Nasjonalsosialistiske Arbeiderparti (NNSAP).
– ?Nasjonal Samling, som ble stiftet i 1933, er alts? ikke Norges f?rste naziparti. Det er NNSAP, sier Emberland.
Hadde ?Lille Adolf? p? laget
Blant dem Nielsen rekruttere var Adolf Egeberg jr., som raskt fikk tilnavnet ?Lille Adolf?.?
– Han hadde bakgrunn som journalist i bondeavisa Nationen hvor han blant annet begeistret hadde dekket den finske fascistiske Lappo-bevegelsens marsj mot Helsinki.?
Egeberg koblet det lille, norske nasjonalsosialistiske partiet tettere til ?moderpartiet? NSDAP i Tyskland. Som redakt?r av Fronten ble han sendt p? kurs i Tyskland, f?rst p? SS’ f?rste selvstendige kurs i München og deretter p? propagandaoppl?ring i Berlin.
– Etter dette bar han alltid et bilde av seg sammen med Heinrich Himler og Adolf Hitler p? innerlommen.
Etter fiaskoen med Den nasjonale legion hadde Nielsen sverget p? aldri ? v?re medlem av en organisasjon. Han overlot derfor ogs? ledelsen i NNSAP til Egeberg, og n?yde seg med selv ? v?re bakmann og mesen.?
NNSAPs radikale budskap og militante retorikk tiltrakk seg i hovedsak unge mennesker i gymnasmilj?ene. Her hadde misn?yen med samfunnsutviklingen f?rt til en markert orientering mot de politiske ytterfl?yene.?
– Blant mange borgerlige gymnasiaster ble NNSAP oppfattet som et friskt og radikalt alternativ b?de til de etablerte partiene og konkurrentene i kommunistpartiet, forteller Emberland. Han vil likevel ikke overdrive betydningen av partiet.?
– P? det meste kan medlemstallet ha v?rt i overkant av fem hundre. Men selv et slikt nisjefenomen kan vise noe av den generelle politiske og sosiale spenningen som hersket. Selv om de organiserte nazistene var ganske f?, var det langt flere som sympatiserte med dem. Derfor ble det blant en del gymnasungdom i noen ?r popul?rt ? b?re hakekors-n?len som Eugen Nielsen solgte gjennom Fronten. Resultatet ble at NNSAP gjorde mer av seg og ?vet en st?rre innflytelse i gymnassamfunnene enn medlemstallene skulle tilsi.?
NNSAP fikk ogs? betydning gjennom sine lokalavdelinger i b?de Gj?vik, Sandefjord, Skien, Arendal, Bergen og Trondheim.
– ?Selv i den lille byen Horten hadde partiet n?rmere tretti medlemmer. Her fikk de ogs? oppslutning fra en del offiserer fra byens marinebase, noe som viser at det ikke bare besto av gymnasiaster.?
Likevel startet NNSAP mest som provoserende gymnasableg?yer, hvor medlemmene stilte p? gymnassamfunnsm?tene i brunskjorte, bandol?r og ridest?vler. Disse opptrinnene er senere beskrevet av kulturpersonligheter som filmskaper og journalist Arne Skouen og forfatter André Bjerke.
Etterlignet?Tyskland
I ettertid virker det kanskje ?penbart at slike ekstremistiske politiske fenomener ikke representerte noen reell trussel mot det norske demokratiet. I samtiden, med en fremvoksende nazisme i Tyskland, var man imidlertid slett ikke s? sikker p? hvor kortene ville falle. ?? ?
– I 1933 var stemningen s? usikker at det p? landsm?tet i Arbeiderpartiet, ble advart mot at det kommende valget kunne bli det siste demokratiske valg i Norge. S?rlig var man bekymret for den appellen fascismen kunne ha hos ungdommen, forteller Emberland.
Derfor valgte ogs? arbeiderbevegelsen ? g? til kontant motangrep.
– Allerede f?rste gang nazistene dukket opp Karl Johan i v?ren 1932, br?t det ut sl?sskamper. Dette hadde de mye av skylden for selv. Nazistene s?kte slike konfrontasjoner. Under br?ket p? byens paradegate brukte de slagv?pen og den notoriske NNSAP-br?kmakeren Stein Barth-Heyerdahl trakk kniv.?
Det kom til flere konfrontasjoner p? Grünerl?kka mellom NNSAP- og senere NS-aktivister og ungdom fra Arbeiderpartiet og kommunistene. Dette toppet seg under valgkampen h?sten 1933 da NS fors?kte ? arrangere et m?te p? Grünerl?kka skole rett ovenfor Birkelunden.
– Her m?tte det opp over tre tusen motdemonstranter som ryddet lokalet, kappet h?yttalerledningen som var stukket ut p? plassen og kjeppjaget nazistene ut av arbeiderstr?ket.?
En av lederne for motdemonstrasjonen var ingen ringere enn Einar Gerhardsen, sekret?r i Oslo Arbeiderparti.
– Kampen om gatene var sentral i nazismens strategi i Tyskland, forklarer Emberland, og de norske sympatis?rene videref?rte dette. Denne kampen fikk karakter av revirkamp, hvor nazistene stadig provoserte ved ? arrangere m?ter og marsjer i arbeiderstr?kene. Dette skjedde ikke bare i de tyske byene men i flere andre europeiske land. Ett av de mest ber?mte tilfellene var ?The battle of Cable street? da Oswald Mosley og hans British Union of Fascist i 1936 fors?kte ? marsjere gjennom j?diske arbeiderstr?k i London.
Gikk inn i Hirden
Da Nasjonal Samling ble stiftet i 1933 var NNSAP-aktivister med i forhandlingene. Flere av dem fikk ogs? sentrale posisjoner i partiet i den f?rste tiden. Andre syntes at Quisling var altfor lite radikalt rasetenkende og borgerlig og valgte ? forbli i NNSAP. ?
– Mange tidligere NNSAP-ere ble medlemmer av NS paramilit?re Hird. Da de interne konfliktene mellom Quisling og hirdsjef Johan B. Hjort f?rte til en splittelse i 1936, og mange av dem fulgte da med Hjort ut av partiet. Flere s?kte da tilbake til sitt gamle parti, NNSAP.?
I boken vil Emberland f?lge begge gruppene gjennom mellomkrigstiden og, for noens del, videre inn i krigs?rene.
Lukket seg om seg selv
For mange av de unge, begeistrede nazistene mistet Det tredje Rike mye av sin tiltrekningskraft utover p? 1930-tallet da det ble klart for enhver hva regimet sto for. Dette skjerpet imidlertid samholdet blant den gjenv?rende aktivistkjernen.?
– Disse ?siste dagers hellige? lukket seg da inne i en sekterisk og konspiratorisk virkelighetsforst?else og deres virksomhet befant seg etter hvert i et grenseland mellom politisk aktivisme og organisert kriminalitet, som blant annet inkluderte overfall og utpressing, forteller Emberland. ?
– De gjennomgikk alts? en markant radikaliseringsprosess, ikke bare ideologisk, men ogs? handlingsmessig.?
Den tyske okkupasjonen av Norge f?rte til noe frafall i partirekkene, men enkelte i NNSAP s? okkupasjonen som en mulighet til ? reaktivere partiet som i noen ?r hadde ligget brakk.
– Etter hvert spilte ogs? noen av de gamle partiaktivistene viktige roller som frivillige i Waffen-SS og medlemmer av Germanske SS Norge, forteller Emberland. St?rst betydning fikk de imidlertid som agenter og provokat?rer for Gestapo. Flere av dem ble trukket inn som agenter og provokat?rer.
Enkelte var ogs? involvert i Gestapos likvideringer av motstandsfolk.?
– For noen NNSAP-ere var veien fra rene gymnasiale provokasjoner til likvideringer og agentvirksomhet for Hitler-Tyskland overraskende kort, mener Emberland.
Nytt metodegrep
Emberland er opptatt av ? forst? NNSAP-ernes tanker og handlinger i forhold til deres samtidige bakgrunn og forst?elseshorisont.?
– Som historiker er jeg ikke s? opptatt av ? felle moralske dommer over fortidens akt?rer, men vil heller pr?ve ? forst? hvorfor nazismen p? denne tiden kunne virke tiltrekkende p? norsk gymnasungdom. P? mikroniv? ?nsker jeg, s? godt det lar seg gj?re, ? kartlegge deres familiebakgrunn og personlige opplevelser for ? danne meg et bilde av karaktertrekkene deres. ?
Emberland vil dessuten, p? mellomniv?et som forskere kaller mesoniv?et, unders?ke rekrutteringsbasen partiet hadde for ? f? et inntrykk av dem interne organisasjonskulturen i NNSAP.?
– Dette vil jeg gj?re p? bakgrunn av makroniv?et, den turbulente og nerv?se mellomkrigstiden med sine sosiale og politiske konflikter, understreker han.?
Emberland har imidlertid ikke noe imot ? bruke nyere teorier utviklet for ? forst? dagens ekstremisme.?
– Ungdommene som forble i NNSAP gjennomgikk en dramatisk og rask radikaliseringsprosess. Slike prosesser vet vi en god del om gjennom nyere ekstremismeforskning. Det skal bli interessant ? se i hvilken grad de kan bidra til ? kaste lys over hvordan norske gymnasiaster i l?pet av f? ?r kunne ende opp som noen av Gestapos viktigste norske st?ttespillere.?
I tillegg til ? v?re forsker p? Holocaust-senteret, har Emberland mye 澳门葡京手机版app下载 med forskningsmilj?et tilknyttet Senter for ekstremismestudier (C-Rex) p? Universitetet i Oslo.
– Samtidig m? vi ikke glemme at historieskrivning ogs? handler om ? fortelle spennende historier. Og det er i h?yeste grad fortellingen om NNSAP. Uten ? avsl?re for mye kan jeg si at den ogs? ber?rer flere forrykende agenthistorier, organisert gangstervesen og en n? glemt drapssak som m? v?re en av norgeshistoriens mest bestialske.
?? ??
?