Jihadister og h?yreradikale i Vesten hevder at de kjemper mot hverandre i en sivilisasjonskrig. Men hva ville erkefiendene si hvis de fikk vite at de i bunn og grunn er helt like – i alle fall psykologisk?
Det er nemlig det en forskergruppe ved Universitetet i Oslo n? har funnet ut.
I rapporten ?Living Under Threat: Mutual Threat Perception Drives Anti-Muslim and Anti-Western Hostility in the Age of Terrorism? viser Jonas Kunst p? Psykologisk institutt ved UiO og hans kolleger at det er akkurat de samme mekanismene som radikaliserer muslimer i Midt?sten og innvandringskritikere i vestlige land som Norge, Sverige og USA.
?– Vi har utviklet en modell som kan forklare radikal og voldelig atferd i forskjellige grupper og kontekster, forteller Kunst.
?
Terrorfrykt er ubetydelig
Helt konkret har Kunst og kollegene spurt hundrevis av personer i Midt?sten og vestlige land hvilke type trusler som gj?r at de f?r lyst til ? ut?ve vold mot andre mennesker, utenfor sin gruppe. I psykologien kalles dette inngruppe – de som er som deg – og utgruppe, ?de andre?.
Resultatene var tydelige.
– Vi ser at det er de symbolske truslene som i st?rst grad forutsier viljen til vold, ikke de reelle truslene eller de som er knyttet til terrorisme, forteller Kunst.
???????????????
Symbolske trusler inneb?rer at en gruppe oppfatter at deres religi?se verdier, normer, moral, filosofi og identitet trues av en utgruppe. Disse truslene oppleves alts? mot en gruppes verdens- og menneskesyn. De reelle truslene retter seg mot konkrete forhold: deres ?konomiske situasjon, velferd og velv?re.
Forskernes idé var at oppfatning av den symbolske trusselen, den reelle trusselen og faren for terrorisme, kombinert ville kunne forutsi i hvilken grad befolkninger stilte seg bak voldelige handlinger mot dem som utgjorde trusselen. Men hvilken av disse faktorene som veide tyngst, var usikkert.
– Selv om det kan virke kontraintuitivt, spiller frykten for terrorisme ingen rolle i personers aksept for vold mot dem som kunne tenkes ? st? bak terrorismen, sier Kunst.
?
Religi?s identitet skjerpende
Hvilken faktor spiller religionen i de oppfattede truslene hos muslimer i Midt?sten, hos muslimske innvandrere i Vesten og hos ikke-muslimer i vestlige land?
– De som identifiserer seg sterkt som enten kristne eller muslimer, har en tendens til ? oppleve st?rre symbolske trusler, og viser derfor mer fiendtlighet overfor ?utgruppen?, enn de med mindre grad av religi?s identitet.
Denne formen for identifikasjon med en gruppe kan ogs? spille en rolle for viljen til ? ut?ve vold mot annerledestenkende, eller personer med en annen religi?s tilh?righet.
– V?r forskning viser, p? gruppeniv?, at personer som knytter identiteten sin til medlemskap i en religi?s gruppe, har en noe h?yere grad av voldelige intensjoner mot utgruppen som f?lge av ?kte trusselsoppfatninger, forteller Kunst.
Ideen om en sivilisasjonskrig er omstridt. Hvorvidt en slik krig foreg?r, er utenfor rammene av denne artikkelen. 澳门葡京手机版app下载en viser imidlertid at enkelte mener at en slik krig eksisterer.
– Noen unders?kelser viser at ideen om at det foreg?r en sivilisasjonskrig mellom Vesten og den muslimske delen av verden, har st?tte i noen muslimske milj?er som ser p? vestlige verdier og prinsipper som truende og fundamentalt forskjellige fra sine egne, forteller Kunst.
?
Truet ved stedfortreder
At muslimer i Midt?sten kan f?le at landet og kulturen deres er truet av Vesten, er lite overraskende n?r man tenker p? hvor mange kriger s?rlig USA har f?rt i regionen de siste ti?rene. Mer overraskende er det at muslimer som har flyttet til Vesten, opplever disse truslene som like reelle.
– De opplever truslene like sterkt ved stedfortreder, eller det som p? det engelske fagspr?ket kalles ?by proxy?.
Selv i et land som Afghanistan, som ble h?rtatt av en vestlig, milit?r koalisjon etter 11. september 2001, med alt det innebar av overtakelse av landomr?der og statsinstitusjoner, finner forskerne at den symbolske trusselen forutsier voldelige intensjoner i st?rre grad enn den reelle.
Ogs? i Norge var det bare de symbolske truslene som kunne forutsi personers vilje til ? st?tte h?yreradikale bevegelser som den anti-islamske bevegelsen Pegida.
– Ogs? her var religi?s gruppeidentitet koblet med viljen til ? st?tte Pegida-lignende grupperinger, forteller Kunst.
???????????????
Dehumanisering av ?utgruppe??????????????
Det er kjent fra psykologien at ideen om gruppetilh?righet kan lede til vold. De som er p? utsiden av gruppa, dehumaniseres, og gruppemedlemmene mister de moralske sperrene mot ? beg? voldshandlinger mot ?de andre?.
– V?re data tyder p? at reaksjonene hos innvandringsmotstandere i Norge og USA prim?rt kan bli forklart ved frykten for ?kulturell forurensning? p? grunn av masseinnvandring fra muslimske land, framfor frykt for ?konomisk konkurranse eller terrorisme, sier Kunst, som understreker at unders?kelsene er gjort f?r b?lgen av terrorisme i Vest-Europa i 2015 og 2016 og at faktorene derfor kan ha forandret seg.
??????????????? ?
?Alle barn av Abraham?
Tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik yndet ? si ?alle er vi Abrahams barn? da han talte til muslimske forsamlinger. Bondeviks retoriske poeng finner n? st?tte i forskningen.
– Vi har sett at n?r vi minner kristne, muslimer og j?der om deres felles opphav, s? f?rer det til mer solidaritet og altruisme mellom gruppene. Vi har data b?de fra vestlige land som st?tter denne mekanismen, og fra kontekster kjennetegnet av et h?yt konfliktniv?, som for eksempel Palestina og Israel.
Ekstremister har ikke dette synet p? de monoteistiske religionenes felles historie.
– Religi?s fundamentalisme f?rer til at troende forkaster det abrahamske synet som kan v?re dempende mot vold, sier Kunst.
Kunst og hans medforskere mener at deres funn b?r vekke interesse hos dem som lager innvandrings- og integreringspolitikken i vestlige land.
– Ved ? understreke at det er de samme trusseloppfatningene som f?rer til fiendtlighet p? begge sider, h?per vi ? unng? skadelige stereotyper om at voldelig ekstremisme er noe som bare fins i muslimske befolkninger. V?r modell indikerer at det ? redusere trusseloppfatninger i de milj?ene som er involvert i en konflikt, kan v?re en effektiv m?te ? minske risikoen for framtidig vold.