Det er h?rreisende at noen blir d?mt for doping p? sviktende grunnlag uten at noen bryr seg, beklager professor i biokjemi Jon Nissen-Meyer p? Institutt for biovitenskap ved Universitetet i Oslo.
Han frykter at uskyldige ut?vere kan bli d?mt for doping under vinter-OL i Pyeongchang i S?r-Korea. De som gjennomf?rer dopingtestene, er laboratoriene til Verdens antidopingbyr? WADA (World Anti-Doping Agency). Det finnes 32 stykker av dem – hvorav fire for tiden er suspendert.
– Jeg stoler ikke p? det russiske WADA-laboratoriet. Det er trivielt. De er jo allerede avsl?rt, men jeg stoler heller ikke p? WADA-laboratoriene i Dresden, K?ln og Roma. En del av resultatene deres er tvilsomme – med stor usikkerhet. Problemet er at de ikke er konsekvente nok i analysene sine. Det kan f?re til en del falske positive tester, advarer Jon Nissen-Meyer.
Sammen med medisinsk forsker Tore Skotland p? OUS, professor emeritus i biokjemi Bjarne ?sterud p? UiT og professor emeritus Erik Boye i biokjemi ved UiO har han unders?kt og bestridt resultatene til et knippe internasjonale ut?vere som er tatt for bloddoping de siste ?tte ?rene: Den norske kappgangeren Erik Tysse, den tsjekkiske triatlonatleten Vojtêch Sommer, den tyske atleten Benedict Karus og den irske l?peren Steven Colvert. Alle ut?verne mener de er uskyldig d?mt for doping.
– Vi kan sl? fast at det er stor usikkerhet i resultatene. Det er store problemer med noen av analysene til WADAlaboratoriene. Laboratoriene burde presentere resultatene p? en s?nn m?te at de informerer om usikkerheten og eventuelle problemer med analysene, men det gj?r de ikke. Noen av analysene er ikke gode nok til ? kunne d?mme en ut?ver. Det gjelder spesielt for EPO-testene.
Bloddoping
EPO-doping, popul?rt kalt for bloddoping, ble tatt i bruk av idrettsut?vere allerede p? nittitallet.
– Under OL p? Lillehammer i 1994 fantes det ingen tester som kunne avsl?re EPOdoping. Jeg blir ikke forbauset om enkelte ut?vere den gang brukte denne formen for doping.
EPO er et hormon som stimulerer produksjonen av r?de blodlegemer. Jo flere r?de blodlegemer, desto mer oksygen kan fraktes rundt i kroppen. EPO-doperne bruker gjerne sv?rt sm? doser.
– Hvis man tar en mikrodose om kvelden og ikke blir testet f?r neste dag, er sjansen stor for ? slippe unna.
EPO-en som brukes til doping, har en litt annen struktur enn den som kroppen selv produserer. Dopingen kan i dag avsl?res ved ? analysere proteinene i en urinpr?ve. Som biokjemiker kjenner Jon Nissen-Meyer godt til de metodene som laboratoriene bruker i dag.
– Fordi testene ikke alltid er n?yaktige, kan det dukke opp falske positive analyser. Hvis man skal gj?re testen mer f?lsom, er det fort gjort ? oppdage flere falske svar.
To dopingtester
WADA-laboratoriene har frem til i dag brukt to ulike metoder for ? avsl?re syntetisk EPO. Den f?rste metoden deres het IEF. Testen baserer seg p? den elektriske ladningen i de ulike EPO-molekylene. Ved ? sette p? str?m, kan laboratoriet unders?ke hvor de ladete proteinene tar veien.
I 2014 kom nye regler som sa at IEF-metoden ikke lenger skulle brukes. Forklaringen var at IEF ikke egnet seg til ? p?vise mikrodoser av EPO.
Siden den gangen har WADA i stedet brukt en metode som kalles SDS/SAR-PAGE. I denne metoden ser de p? st?rrelsen p? proteinene. Uheldigvis utgj?r syntetisk EPO bare rundt en milliontedel av proteinene i urinen. L?sningen er ? fargelegge de spesielle EPO-molekylene med en bestemt type antistoffer.
– Ingen fargestoffer fungerer hundre prosent. Hvis man fargelegger for mye, kan testen sl? feil ut fordi man da kan risikere ? p?vise andre proteiner enn EPO.
Kritisk
Engasjementet til de norske forskerne startet da de ble bedt om ? unders?ke dopingresultatet til Erik Tysse fra Hordaland. I 2010 ble han utestengt fra konkurranser i to ?r for ? ha tatt dopingstoffet CERA, en form for syntetisk EPO som brukes til ? ?ke produksjonen av r?de blodlegemer.
Analysen skjedde p? WADA-laboratoriet i Roma. Nissen-Meyer er sv?rt skeptisk til analysen deres og mener det m? ha skjedd en rekke feil i laboratoriet.
– Resultatet av pr?vene var motstridende og av sv?rt d?rlig kvalitet.
Urinpr?ven ble sjekket tre ganger. Selv om den f?rste testen var negativ, gjennomf?rte de ytterligere to tester, hver gang med forskjellige resultater.
– I de to siste testene var EPO-verdiene s? h?ye at de s? manipulerte ut.
Nissen-Meyer sier det er alvorlig n?r den samme urinpr?ven med den samme analysemetoden kan f?re til s? motstridende svar.
– Det var mange selvmotsigelser i analysen. Vi kunne umiddelbart si at noe var helt galt, men vi fikk ingen forklaringer. Vi ?nsket oss en saklig diskusjon om uoverensstemmelsene, men WADAlaboratoriet regnet oss som en part og var ikke interessert i ? oppklare dette.
Deler av rapporten er sladdet.
– Hvis vi f?r innsyn i de sladdete tallene, kan vi trolig f? avklart hva som er galt.
Tross en rekke henvendelser har ikke de norske forskerne f?tt innsyn i hele rapporten.
Den samme uken som WADA-laboratoriet analyserte urinen til Tysse, sjekket de ogs? urinen til fem andre ut?vere. En av urinpr?vene tilh?rte den italienske kappgangyndlingen og OL-mesteren Alex Schwazer, som bare to ?r senere ble tatt for EPO-doping.
– Man kan ha mistanke om at det har skjedd noe rart p? WADA-laboratoriet i Roma. Da jeg h?rte at Schwazer ble tatt for doping i 2012, tenkte jeg at det kunne ha skjedd en bevisst eller ubevisst forveksling av pr?vene. Vi p?st?r ikke at feilen med Tysse skyldes korrupsjon, om laboratoriene jukser bevisst eller at analysemetodene deres er for d?rlige. Men jeg mener at vi ikke kan d?mme folk p? s? usikre resultater.
I l?pet av de fem siste ?rene har de norske forskerne skrevet fire vitenskapelige artikler i internasjonale tidsskrifter om svakhetene med dopingtestingen av to av de fire dopingmistenkte ut?verne i WADA-laboratoriene i Roma og K?ln. Her sl?r de fast at analysene til WADA er merkelige og inkonsekvente. Forskerne skriver n? p? den femte artikkelen, som handler om laboratoriene i Dresden og K?ln.
Grov trussel
Da den andre artikkelen hadde kommet p? trykk i tidsskriftet Lab Times, reagerte WADA. 33 av de dav?rende 35 WADA-laboratoriene deltok i et m?te. Der vedtok de enstemmig ? sende et brev til annons?rene i Lab Times der de poengterte at WADA-laboratoriene var gode kunder av dem, at WADA ikke likte det Lab Times skrev om dem og at det var best for annons?rene at de ikke annonserte i Lab Times.
– Trusselen var grov. I artikkelen v?r var vi sv?rt konkrete og ba WADA v?re like konkrete. Det p?fallende er at ingen i WADA har pr?vd ? tilbakevise faktaopplysningene v?re. Hvis vi har gjort en feil, burde WADA ha kommet med motargumenter og ikke et slikt trusselbrev. Dette viser mentaliteten til WADA-laboratoriene. Jeg hadde forventet at de andre WADA-laboratoriene ville bedt WADA-laboratoriet i Roma om ? skjerpe seg.
N? er Lab Times nedlagt. De utga sitt siste nummer 29. november 2017.
– Det viser hvor ?konomisk viktig annons?rer er og hvor s?rbart et tidsskrift er overfor slike trusler, sier Jon Nissen-Meyer.
Halvparten har dopet seg
If?lge en anonym sp?rreunders?kelse som ble publisert august 2017 i Sports Medicine, erkjente halvparten av alle toppidrettsut?vere i 2011 at de hadde dopet seg de siste tolv m?nedene.
– Med tanke p? hvor mange som doper seg, m? det v?re pinlig for WADA at bare f? blir tatt. Bare én til to prosent av testene deres er positive. Det betyr at WADA har mange falske negative pr?ver. Selv om enormt mange skyldige g?r fri, er vi mest redde for at en del av dem som blir fanget opp, er uskyldige.
Nissen-Meyer mener at svakheten i EPO-testen gj?r at laboratoriene pr?ver ? f? testen til ? bli mer f?lsom ved ? ?ke eksponeringen.
– N?r sensitiviteten ?kes, ?ker sannsynligheten dramatisk for ? fange opp irrelevante signaler og dermed f? falske positive analyser.
Uheldigvis informerer ikke laboratoriene om denne usikkerheten.
– Vi ser ogs? mye slurv i disse laboratoriene. Altfor ofte gjengis det feil nummer p? urinpr?vene. Enkelte har erkjent dette. De skylder p? tastefeil, men en tastefeil kan fort f?re til at pr?ver blir forbyttet.
Mye juks i visse land
I 2011 ble det trykt en vitenskapelig artikkel i Clinical Chemistry om storstilt dopingjuks. To av forfatterne var Giuseppe Fischetto og Gabriel Dolle, som begge har jobbet med antidoping ved Det internasjonale friidrettsforbundet IAAF. Fischetto er etterforsket av italiensk politi for om han kjente til at Schwazer brukte EPO uten ? informere om dette. Aktoratet ?nsker fengselsstraff.
Dolle var tidligere leder av IAAFs antidopingarbeid og jobbet med Tysse-saken. Han ble varetektsfengslet i 2015 og er under etterforskning for ? ha tatt imot bestikkelser og for ? ha dekket over positive pr?ver.
I artikkelen i Clinical Chemistry var landene anonymisert. Landene var merket med land A til land H. I land A ble 205 mannlige eliteut?vere testet. 80 prosent hadde unormale blodverdier. Usikkerheten var 54 til 99 prosent.
– Det er enormt h?ye tall.
For land H var resultatene ogs? ekstreme.
– Fischetto og Dolle m? ha skj?nt at Russland var land A, og at det foregikk systematisk doping i Russland fra tidlig p? 2000-tallet. Hvis én ut?ver har mistenkelige verdier, kan man ikke v?re helt sikker p? at ut?veren er bloddopet. N?r 80 prosent av ut?verne har mistenkelige verdier, er det mye sikrere ? sl? fast at dette dreier seg om omfattende og systematisk doping. IAAF og WADA m? derfor allerede i 2010 ha visst om den omfattende dopingen i Russland. Likevel g?r det seks ?r f?r WADAlaboratoriet i Moskva blir utestengt. WADA har selv tatt ?ren for stengingen av Moskva-laboratoriet, men uten avsl?ringene til tysk TV og Mail on Sunday hadde det trolig fortsatt v?rt i drift, mener Nissen-Meyer.
Mye feil i artikkel
Nissen-Meyer er ogs? meget skeptisk til kvaliteten p? den vitenskapelige artikkelen i fagtidsskriftet Bioanalysis, der seks av medforfatterne var fra WADA-laboratoriet i Roma.
– Her var det mange slurvefeil. Et av tallene var ti ganger h?yere enn det laboratoriet m?lte. Noen av tallene var feil fordi de ble benyttet to ganger og satt i to forskjellige tabeller som tilh?rte to helt ulike eksperimenter. Artikkelen hadde ogs? regnefeil. Her snakker vi om en vitenskapelig artikkel med seks medforfattere fra et laboratorium som hvert ?r tester tusenvis av ut?vere – blant dem Erik Tysse. Ingen av disse seks forfatterne s? disse opplagte feilene.
Ettersom WADA-laboratoriet i Roma ikke vil svare de norske forskerne p? ankepunktene deres, har de ?nsket et m?te med Antidoping Norge, der Valgerd Svarstad Haugland er styreleder. Hun vil ikke m?te dem og henviser videre til IAAF.
Apollon har bedt om kommentarer b?de fra Valgerd Svarstad Haugland og fra tidligere kulturminister Linda Hofstad Helleland, som i november 2016 ble valgt til visepresident i WADA. Se svarene deres i lenger ned i dette Apollon-oppslaget.
PS:
En laboratoriemetode som er mer n?yaktig og f?lsom enn SDS/SAR-PAGE-metoden som WADAlaboratoriene vanligvis bruker, er massespektrometri.
– Massespektrometri gir mer spesifikke svar. Denne metoden er enn? ikke utviklet til ? dekke alle EPO-formene, men den er utviklet til ? p?vise den spesielle EPO-varianten som den tyske ut?veren Benedict Karus ble d?mt for ? dope seg med.
Mens Benedict Karus fikk positiv testing av WADA-laboratoriet i K?ln, slo den negativt ut da WADA-laboratoriet i Tokyo analyserte den samme pr?ven med massespektrometri.
– Da K?ln-laboratoriet ble bedt om ? forklare dette, mente de, uten ? referere til noen dokumentasjon, at deres SDS/SAR-PAGE-analyse var mer f?lsom enn massespektroskopi. Jeg aksepterer ikke dette uten dokumentasjon. Massespektroskopi er vanligvis en betydelig mer f?lsom metode. Jeg stoler heller ikke helt p? dataene fra K?ln. I noen av analysene deres ble pr?vene til Karus forurenset med syntetisk EPO fra andre pr?ver, men dette ble ikke p?pekt av laboratoriet da Karus ble funnet skyldig, beklager Jon Nissen-Meyer.
Apollons sp?rsm?l til tidligere kulturminister og visepresident i World Anti-Doping Agency (WADA), Linda Hofstad Helleland:
- Frykter du at WADAs arbeid kan f?re til at uskyldige blir d?mt i doping?
- Hva synes du om at WADA har sendt trusselbrev til annons?rene i Lab Times?
- Hva vil du som visepresident i WADA gj?re for ? ?ke kvaliteten p? analysene i de tre WADA-laboratoriene?
Svaret fra kulturdepartementet:
– Som visepresident i WADA kan ikke Helleland kommentere enkeltsaker. Sp?rsm?lene du stiller er ogs? p? et detaljniv? som det ikke er naturlig ? kommentere
Apollons sp?rsm?l til Valgerd Svarstad Haugland, styreleder i Antidoping Norge:
- Frykter du at WADAs arbeid kan f?re til at uskyldige blir d?mt i doping?
– Jeg har tillit til at dagens system sikrer en rettssikker prosess for ut?vere. Tyssesaken fikk f?rst sin dom i NIFs domsorgan, f?r den ble behandlet og fikk sin dom i CAS. I CAS var ikke Antidoping Norge en part i saken. - Hva synes du om at WADA har sendt trusselbrev til annons?rene i Lab Times?
– Jeg er ikke kjent med dette brevet, og s? vidt jeg forst?r fra den informasjonen som er oversendt, er det ikke et brev fra WADA, men fra det som heter WAADS (World Association of Anti-Doping Scientists). - Er du bekymret for at Erik¨Tysse kan v?re d?mt p? feil grunnlag?
– Vi forholder oss til at denne saken ble behandlet grundig og ?pent i NIFs domsutvalg og senere i CAS (idrettens voldgiftsdomstol), der vi ikke var en part. - Hva gj?r Antidoping Norge for ? sikre seg at kvaliteten p? analysene til de tre WADA- aboratoriene blir bedre?
– Analyse er ikke v?rt hovedomr?de. Det er Norges laboratorium for dopinganalyse. Antidoping Norge har imidlertid tillit til at WADA har et godt system for ? sikre kvaliteten og f?lge opp de WADA-akkrediterte laboratoriene, og registrerer fra tid til annen at laboratorier blir suspendert p? bakgrunn av den oppf?lging som gj?res.