Det anti-islamske paradokset

Kan man tilh?re ytre h?yre og v?re liberal p? en og samme gang?

S?KER NYE VENNER: Bevegelser p? ytre h?yre fl?y ?nsker ? alliere seg med liberale grupper i samfunnet i sin kamp mot islam. (Foto: Colourbox / Apollon)

Av Morten S. Smedsrud
Publisert 7. feb. 2018

Feminister, LHBT-bevegelsen og likestillingsforkjempere har kjent p? et ubehag de siste ?rene. Ikke fordi de mangler gjennomslag. Men p? grunn av sin nye allierte – en alliert de ikke har bedt om og p? ingen m?te ?nsker: Ytre h?yre.

– De moderne, anti-islamske gruppene kjemper for tradisjonelle s? vel som moderne, progressive verdier i m?te med islam. For eksempel den kristne kulturarven, ytringsfrihet, demokratiet, samt j?der, kvinner og homofiles rettigheter, sier Lars Erik Berntzen.

Sosiologen har nettopp satt punktum for sin doktoravhandling, ?The Anti-Islam Movement: Far Right and Liberal??.

– Anti-islamistbevegelsen hevder ? representere det opplyste Vesten i motsats til en totalit?r og kvinneundertrykkende, islamsk kultur, forteller Berntzen.

?

Fire b?lger av anti-islamsk aktivisme

I doktorgraden han har tatt ved European University Institute i Firenze, ser Berntzen p? fremveksten av den anti-islamske h?yresiden i Vest-Europa og USA siden terrorangrepene i New York 11. september 2001.

Han har identifisert fire ulike b?lger av anti-islamsk aktivisme siden islamistisk terror virkelig begynte ? sette spor i Vesten. Hver b?lge er kjennetegnet ved av det oppsto nye aktivistgrupper med undergrupper i flere land.

  • Angrepene 11. september 2001.
  • Muhammed-karikaturene i 2005.
  • Islamister som aksjonerte ved begravelsen til britiske soldater som falt i Afghanistan og Irak, 2009.
  • Charlie Hebdo-angrepet i 2015 og salafistoppt?yer i Tyskland i 2014.

– Den f?rste b?lgen startet parallelt p? nett i USA og i partipolitikken i Nederland. I den andre b?lgen tok nettaktivistene til gaten for f?rste gang i London, og ulike organisasjoner som Stop Islamization of Europe ble opprettet. Den tredje b?lgen startet med English Defence League i Storbritannia, mens den siste ble drevet av den eksplosive veksten til Pegida med utgangspunkt i Dresden, Tyskland.

??????????????

FORSKER P? FORDOMMER: – 澳门葡京手机版app下载 viser at dersom man er fordomsfull mot én gruppe, er man som regel det mot andre ogs?, sier Lars Erik Berntzen. Foto: Morten S. Smedsrud

? Enkelte anti-islamske grupper har b?nd til parlamentariske partier.

–? Vi kan gj?re et analytisk skille mellom den anti-islamske reorienteringen av h?yreradikale partier, og den anti-islamske utvidelsen av ytre h?yre. Utvidelsen, som jeg studerer, er hovedsakelig et utenomparlamentarisk fenomen. Det eksisterer ogs? en del b?nd mellom partier og utenomparlamentariske grupper, men partiene holder seg stort sett borte fra Pegida og andre som tar til gaten. N?r det er sagt, er standpunktene mer eller mindre identiske, sier Berntzen.

?

To veier inn

Historisk er det ikke muslimene som har v?rt ytre h?yres fiende. Tvert imot.

– H?yreekstreme fra 1930-tallet og framover var til dels positive til islam. Religionen ble sett p? som en konservativ, antimodernistisk kraft. Slik er det fortsatt i deler av ?st-Europa, men bildet har forandret seg kraftig.

Tidligere forskning har beskrevet anti-islamske gruppers omfavnelse av liberale og progressive verdier som en fasade. Fasaden skal skjule en m?rk, j?defiendtlig, kvinnehatende og anti-demokratisk bakside. Den gamle h?yreekstremismen ligger p? lur.

– Mine funn viser imidlertid at de liberale verdiene stikker dypere hos disse grupperingene, b?de n?r det kommer til deres organisatoriske b?nd og hos medlemmene. Mange av lederne og ideologene har dessuten bakgrunn fra venstresiden.

Berntzen mener det fins to veier til en anti-islamsk virkelighetsforst?else. Den ene bygger p? en rasjonell kalkyle for ? unnslippe anklager om ? v?re fordomsfull. Stigmaet ved ? bli kalt h?yreekstrem og rasist, er betydelig og kan gjerne medf?re sosial utfrysing.

– 澳门葡京手机版app下载 viser at dersom man er fordomsfull mot én gruppe, er man som regel det mot andre ogs?. Er man fiendtlig mot muslimer, er man gjerne fiendtlig til j?der og homofile. Men, det kan l?nne seg ? skifte fokus til islam og beskrive seg som en st?ttespiller til de andre gruppene.

En annen vei inn i den anti-islamske virkelighetsanskuelsen er gjennom et traume.

– I motsatt ende har man dem som hadde et liberalt og progressivt syn f?r de ble fiendtlige til islam og muslimer. Den kausale ruten her er fundamentalt annerledes, de drives av frykt i etterkant av terrorhandlinger eller liknende sjokk der man opplever at sitt levesett blir satt i fare.

Som med enkelte av lederne, kan den siste gruppen ha bakgrunn fra den politiske venstresiden, og i noen tilfeller fortsatt oppleve at de h?rer hjemme der.?

– Men sluttpunktet er det samme. Med andre ord er den anti-islamske vendingen, som jo er det som har gjort at ytre h?yre har vokst de siste ti?rene, til en viss grad ogs? en liberal vending.

?

Ytre h?yre og liberal?

Leder for Universitetet i Oslos senter for forskning p? ekstremisme (C-REX), Tore Bj?rgo, sier i denne temautgaven av Apollon at det moderne samfunnet m? v?re p? vakt mot h?yreekstreme krefter som ikke umiddelbart er gjenkjennelige som tradisjonell fascisme eller nazisme.

Den nye anti-islamske b?lgen er av en slik karakter. Den nye h?yresiden tar sterk avstand fra de mer tradisjonelle, ekstreme h?yreuttrykkene.

– Det er en sterk bevissthet om andre verdenskrig i bevegelsen, med en total avvisning av fascisme og nazisme. Den anti-islamske, ytre h?yresiden ser p? islam som jevngod med nazismen, og viser derfor en klar forakt for nynazister.

Der man forbinder h?yreekstreme bevegelser med suspekte grupperinger som tar hatet sitt til gatene, bestreber den nye anti-islamismen seg p? ? v?re stueren.

– Det er sv?rt f? av disse gruppene som overhodet har v?rt involvert i voldelige aksjoner, forteller Berntzen.

Tvert imot legger de prestisje i ? opptre i henhold til loven og ordensmakten.

– De s?ker om lov til ? demonstrere, og hvis politiet sier nei, respekterer de det og holder seg hjemme, forteller Berntzen.

Publisert 7. feb. 2018 11:19 - Sist endret 7. nov. 2025 15:10