Hvert ?r tar antibiotika-resistente bakterier livet av 25 000 europeere. Det viser tall fra Det europeiske senteret for forebygging av og kontroll med sykdommer (ECDC). D?dstallene er like dramatiske i USA.
Jo mer vi svelger i oss antibiotika, desto st?rre er faren for at menneskeheten blir utsatt for resistente bakterier. Resistensen er dessverre ?kende. I verste fall kan antibiotika miste effekten sin.
I gjennomsnitt tar det femten til tjue ?r f?r et antibiotikapreparat f?rer til resistens. Ved ? kutte forbruket vil levetiden til det enkelte preparatet kunne forlenges. De siste tretti ?rene er det ikke utviklet nye klasser antibiotika.
– Vi m? derfor gj?re hva vi kan for ? bevare virkningen av dagens antibiotika. 90 prosent av all antibiotika gis til pasienter utenfor sykehus. 60 prosent av dette gis til pasienter med luftveisinfeksjoner. Denne prosentandelen er altfor h?y og kan sannsynligvis halveres. Dette gjelder s?rlig for barn, p?peker professor Morten Lindb?k p? Institutt for helse og samfunn ved Universitetet i Oslo.
Lindb?k er leder for Antibiotikasenteret for prim?rmedisin, et nasjonalt kompetansesenter som jobber med ? begrense antibiotikabruken i prim?rhelsetjenesten.
Femten prosent ned
Regjeringen ?nsker ? redusere den norske antibiotikabruken med 30 prosent innen 2020.
Antibiotikasenteret for prim?rmedisin har n? testet ut en sv?rt enkel l?sning som har f?rt til at fastleger i l?pet av det siste ?ret har redusert antibiotika-forskrivningen med femten prosent.
– Det er gode tall, mener Lindb?k.
Til sammenligning er antibiotika-forskrivningen til de fastlegene som ikke var med i dette sam arbeidet, bare g?tt ned med fem prosent.
Antibiotikasenteret fikk med seg omtrent halvparten av fastlegene i Akershus, Buskerud, Troms og Finnmark. Forskertrikset var forbausende enkelt. De fikk en antibiotikarapport fra sin egen praksis og en ny rapport etter et halvt ?r for ? se hvor stor antibiotika-reduksjonen hadde v?rt. De deltok p? e-l?ringskurs og ble samlet i sm?grupper der de kunne diskutere egen praksis.
– Her kunne fastlegene diskutere og sammenligne antibiotikabruken sin. Det var det store kluet, konstaterer Lindb?k.
Kutter verstingene
De bredspektrete antibiotikatypene kinoloner og makrolider er verstingene. Det er nettopp disse to variantene som skaper mest resistens.
– Det viktigste var ? redusere bruken av bredspektret antibiotika. Det har vi klart.
Hvis fastlegene ?nsker ? gi antibiotika til pasienter med luftveissymptomer, har Antibiotikasenteret anbefalt legene ? gi dem smalspektret penicillin i stedet. Da er faren for resistente bakterier langt mindre. I l?pet av fors?ket ?kte bruken av smalspektret penicillin med 20 prosent.
N?r f?rre f?r antibiotika, er faren til stede for at noen av pasientene kan bli alvorlig syke.
– Det er derfor viktig ? f?lge opp pasientene som ikke f?r antibiotika. Legene m? da minne pasientene p? at de m? ta kontakt om sykdommen forverres. Noen ganger gir vi antibiotika for ? mildne plagene. Sp?rsm?let er om det er riktig ? gi antibiotika hvis sykdommen bare forkortes med tolv timer, forteller f?rsteamanuensis Svein Gjelstad.
Hjelper ingenting
For de fleste luftveisinfeksjoner vil en antibiotikakur ikke forkorte sykdomsperioden.
– Poenget v?rt er ? kutte den antibiotikaen som ?penbart ikke har noen effekt. Mange tror at de m? lide lenger uten antibiotika. Det er ikke sant. Vi kutter ikke for at enkeltpersoner skal lide mer, understreker postdoktor Sigurd H?ye.
Noen fastleger kjenner et press til ? skrive ut antibiotika. Samtidig er pasientenes forventninger om ? f? antibiotika blitt mye mindre enn tidligere. De siste ?rene har mange f?tt en st?rre forst?else for at legen vil se an sykdomsforl?pet.
– Vi h?per alle l?rer at de kan bli like fort friske uten antibiotika. Da g?r de ikke til legen neste gang de f?r de samme symptomene. Vi h?per den nye holdningen kan skape en god og selvforsterkende trend, sier Sigurd H?ye.
Administrativ leder i Antibiotikasenteret, Siri Jensen, minner om at det kan v?re lurt ? vite hvor lenge en infeksjon vanligvis varer. En ?rebetennelse varer i snitt i fire dager, en halsbetennelse i en uke, en forkj?lelse i ti dager, en bihulebetennelse i atten dager og en bronkitt kan vare s? lenge som tre uker.
Travle leger er verst
De fleste land bruker langt mer antibiotika enn Norge.
Svein Gjelstad skal n? unders?ke om det er en sammenheng mellom hvor mye antibiotika som forskrives og hvor legen er utdannet.
Mange tror dessuten at eldre leger skriver ut mer antibiotika enn yngre leger.
– Dataene v?re viser at dette ikke stemmer.
Forskerne har derimot oppdaget at de travleste legene forskriver femti prosent mer antibiotika enn de legene som er minst travle.
– De travleste legene er ogs? de som forskriver mest bredspektret antibiotika. Her snakker vi om dobbelt s? mye. Antibiotika gis ofte for ? slippe diskusjon med pasientene, forteller Svein Gjelstad.
Forskerne mener ogs? det er mulig ? minske bruken av antibiotika ved ? redusere lengden p? kurene.
– Den anbefalte behandlingslengden ved ulike infeksjoner bygger p? tilfeldigheter og gammel forskning. N? kommer stadig nye studier som viser at kortere kurer fungerer like godt. Det er derfor viktig at retningslinjene oppdateres jevnlig, slik at fastlegene kan f? tilgang til de nyeste anbefalingene, sier Sigurd H?ye.
Un?dig behandling p? sykehjem
Antibiotikasenteret har ogs? 澳门葡京手机版app下载et tett med sykehjemmene og de kommunale akutte d?gnenhetene i ?stfold. Der er antibiotikabruken i l?pet av det siste ?ret redusert med fjorten prosent.
Halvparten av all antibiotika p? sykehjem blir brukt mot urinveisinfeksjon. De fleste av disse pasientene er gamle. Brorparten er demente. Diagnostiseringen er vanskelig.
– Halvparten av kvinnene og tre av ti menn p? sykehjem er ikke plaget av bakterier i urinen. Da har de ingen nytte av antibiotika, forteller Morten Lindb?k.
Likevel f?r mange av dem antibiotika. For ? gj?re noe med dette, har forskerne innf?rt et smart lite triks.
I dag oppdages bakterier i urinen med en urinstrimmel. Hvis fargen p? urinstrimmelen endres, har det v?rt vanlig ? gi antibiotika. Slik er det ikke lenger.
– N? ber vi de ansatte p? sykehjemmet fylle ut en sjekkliste og notere ned symptomene til pasienten f?r de kan ta en urinstrimmelsjekk. Da er terskelen h?yere for ? skrive ut antibiotika, p?peker Nicolay Jonassen Harbin.
Antibiotikasenteret skal n? sjekke om de f?r de samme resultatene p? sykehjemmene i Hedmark, Oppland, Hordaland og Sogn og Fjordane. M?let er ? f? med alle fylkene innen utgangen av 2020.