Eurokrise, Brexit, flyktningkatastrofe og h?yrepopulisme har f?tt mange til ? sp?rre: Kan EU overleve?
– Det f?lgende er i det siste blitt ?penbart: EU har mistet evnen til ? reformere seg selv. Lederne synes uegnet til ? tilpasse seg det nye Europa, sier Jan Zielonka.
Professoren i europeisk politikk ved Universitetet i Oxford var i september i Norge for ? snakke om sin nyeste bok ?Counter-Revolution – Liberal Europe in Retreat?. Ett av kapitlene heter ?The rise and fall of the EU?.
– Situasjonen er uholdbar, og lederne er ikke egnet til ? inngi tillit. De tre gamle, konservative gubbene som styrer EU pleide ? v?re sosialister, men er blitt d?nn konservative, sier Zielonka om kommisjonsleder Jean-Claude Juncker, leder av EU-parlamentet, Antonio Tajani og leder av EU-r?det, Donald Tusk.
– De representerer ?l’ancien régime? (?det gamle regimet?, red. anm.), sier Zielonka og benytter bevisst et begrep som ble brukt til ? beskrive det franske eneveldet f?r revolusjonen i 1789.
EU – en historie om integrasjon
Som ?sted for to historisk grusomme kriger i l?pet av et kvart ?rhundre, var det i 1945 gode grunner til ? kalle Europa et mislykket kontinent. Hva var svaret? EU. I alle fall delvis.?
Historikere debatterer stadig ?rsaken til EU. Hvor viktig var fredsprosjektet, hvor stor rolle spilte gjenoppbyggingen av Europa, og hvor mye m? tilskrives ?nsket om ?konomisk 澳门葡京手机版app下载? Sikkert er det i alle fall at landene p? det krigsherjede kontinentet fant sammen, f?rst ‘de indre seks’, deretter flere og flere av nabolandene.?
Historien viser at det som regel er en fordel for ?konomier ? v?re store. Det er EU. Dette har gavnet 澳门葡京手机版app下载et og f?rt til vekst. Men historien viser ogs? at det er en fordel for politiske enheter ? v?re sm?. Det gir en f?lelse av felleskap. EU er derfor hjems?kt av et paradoks: Hvordan forene ?konomisk og politisk suksess?
Svar: Integrasjon. For mange betyr det ett av to ting: det ‘motsatte’ av derivasjon i matematikken, eller et politisk virkemiddel for ? f? nye landsmenn til ? f?le seg velkomne i landet v?rt.?
I EU betyr det noe annet. Integrasjon inneb?rer 澳门葡京手机版app下载 om nye saksomr?der, at nye medlemsland kommer til, og ikke minst at landene overf?rer myndighet til de sentrale, europeiske institusjonene. Landene flettes sammen, alts? blir integrert. Slik fors?ker EU ? overkomme motsetningen mellom ?konomi og politikk.
I hele sin historie har EU jevnt over g?tt i retning av mer integrasjon, mer 澳门葡京手机版app下载 og felles l?sninger. Siden integrasjon er et s? viktig begrep i studiet av EU, koster vi p? oss litt plass til ? forklare noen av teoriene bak integrasjonen.?
- Ny-funksjonalismen: Den dominerende teorien p? 1950- og 1960-tallet. Introduserte begrepet ?spill over?, som inneb?rer at 澳门葡京手机版app下载 p? ett omr?de n?dvendiggj?r 澳门葡京手机版app下载 p? et annet omr?de. Det betyr at integrering p? ett omr?de (f.eks. kull og st?l), skaper problemer og behov for integrering p? andre omr?der (f.eks. politisk integrering). I denne teorien er integrasjonen ensrettet og selvforsterkende. ?konomisk integrasjon leder til politisk integrasjon.
- Mellomstatlighet (intergovernmentalisme): Betoner nasjonalstatens rolle og hevder at det er statene og deres makt og preferanser som driver europeisk integrasjon. Teorien peker p? nasjonale myndigheter som de viktigste akt?rene i arbeidet med europeisk integrasjon. Integrasjonen akselererer n?r medlemslandene har felles interesser og avtar n?r disse forsvinner.?
- Deliberativ teori: Ser integrasjonen som normdrevet. EU muliggj?r 澳门葡京手机版app下载 og probleml?sning fordi akt?rene har medbestemmelse over felles anliggender. Statene sl?r sammen sin suverenitet for ? sikre fred, 澳门葡京手机版app下载 og demokrati. Integrasjonen er i st?rre grad knyttet til EU-niv?et i seg selv og transnasjonale prosesser.
?? ??? ?
Kritisk til h?ndtering av flyktningkrisen
EU fungerer bare n?r det er et minimum av enighet mellom statene. Faller man under dette niv?et, spraker unionen i sammenf?yningen. Den store, europeiske sykkelen mister fart. Vil dette f?re til at balansen forsvinner og hele doningen smeller i asfalten?
Flyktningkrisen er nettopp en slik sak som har satt det europeiske 澳门葡京手机版app下载et p? pr?ve. Over én million mennesker kom i l?pet av 2015 til Europa etter ? ha flyktet fra forf?lgelse, krig og fattigdom, if?lge tall fra FN.
EU var ikke forberedt, men har ingen grunn til ? klage, mener professor Zielonka. (Teksten fortsetter under bildet)?
– Flyktningkrisen var i stor grad selvskapt. Europa har bidratt sterkt til at mennesker m?tte flytte fra hjemmene sine i Afrika og Midt?sten, sier Zielonka som bes?kte Norge omtrent samtidig med at tidligere utenriksminister Jan Petersen la fram rapporten om Norges bidrag i bombingen av Libya i 2011.
– Vi bombet landene, og etterlot dem til lokale krigsherrer, og s? sp?r vi hvorfor krisen kunne oppst?. Mennesketrafikkerne er bare et symptom, og har ingen ting med problemet ? gj?re, sier Zielonka oppgitt.
Symptomet ble heller ikke godt h?ndtert, mener han.
– Da krisen f?rst kom, overlot Europa ansvaret til et n?rmest bankerott land, Hellas, bare fordi grekerne var geografiske n?rmest. Det er ikke bare umoralsk og illiberalt, det er en total fiasko for politisk styring, mener Zielonka.?
Skylder p? mislykket grunnlov
Erik Oddvar Eriksen er leder for ARENA, Senter for europastudier ved Universitetet i Oslo.?
Han sporer krisen i EU tilbake til det mislykkede fors?ket p? ? vedta en grunnlov i 2003. Loven som skulle gj?re unionen mer lik en f?derasjon – alts? tettere integrert – led nederlag i flere folkeavstemninger i flere medlemsland.
– Dette svekket legitimiteten til EU og f?rte til at unionen ikke hadde n?dvendige maktmidler til ? h?ndtere finanskrisen som kom noen ?r senere, forteller Eriksen.
EU har ikke et budsjett for eurosonen og ei heller et finansdepartement og kan derfor ikke drive motkonjunkturpolitikk, slik den norske regjeringen gjorde fra 2008.
For ? kunne h?ndtere krisa og opprette redningsfond, m?tte EU lage den s?kalte fiskalpakten utenfor Lisboatraktateten, det n?rmeste EU kom en grunnlov etter det mislykkede fors?ket i 2003. Pakten styrket eurolandenes 澳门葡京手机版app下载 p? omr?der som skattepolitikk og offentlige utgifter
– Men fiskalpakten gjelder bare for eurosonelandene. Den er upopul?r og udemokratisk, mener Eriksen.
Eriksen er enig med Jan Zielonka i at flyktningkrisen er en av de virkelig store utfordringene for EU. Han g?r imidlertid ikke med p? Zielonkas argument om at EU har v?rt med p? ? skape flyktningkrisen.?
– Flyktningkrisen er i stor grad et resultat av en krig som EU var imot, nemlig Irak-krigen. Det er riktigere ? si at noen EU-land tok ansvar, ?pnet grensene for flyktningene for ? avverge en st?rre katastrofe. Det koster ? vise moralsk mot og st? for det man er traktatsbundet til gjennom for eksempel asylinstituttet, sier Eriksen.
EU mistet sexappeal
Den ene krisen f?rer til den neste. Det er nettopp h?ndteringen av flyktningkrisen som har gitt grobunn for illiberal h?yrepopulisme i Europa, mener Zielonka.
– Det var ikke populistene som styrte da dette skjedde. De er i ferd med ? ta over styringen n? p? grunn av m?ten de liberale h?ndterte blant annet flyktningstr?mmen p?.?? ?
Oxford-professoren har en dyster sp?dom for unionen hvis noe ikke forandrer seg snart.?
– Vi vil se europeiske valg som blir kuppet av antieuropeiske krefter, sier Zielonka den samme uka som Donald Trumps tidligere strategisjef Steve Bannon reiser Europa rundt for ? sanke oppslutning til sin ?The Movement?.
– Hva kan gj?res??? ?
– Alle, inkludert meg selv, snakker om trusselen fra populistene. Men jeg tror ikke de er s? sterke. De kommer til makten n? bare fordi de liberale er svake. Liberale politikerne m? vinne tilliten til folket. Velgerne er de samme menneskene som stemte p? de liberale i ?rtier. De kan gj?re det igjen.?
Til tross for sin skarpe kritikk, er Zielonka overbevist om at EU trengs i verden i dag. I en parafrase over hva Voltaire sa om Gud, sier professoren:?
– Hvis EU ikke fantes, ville vi bli n?dt il ? finne det opp.?
Han tror EU kan v?re en positiv kraft i dagens verden.?
– Unionen har lenge bidratt til en bedre verden. Den var et sexsymbol, en oase av fred og velferd p? en kaotisk klode. Men vi har mistet sexappellen. Det er et problem.
Mener EU er undervurdert
EU merker allerede at h?yrepopulistene er kommet til makten i flere land. ?? ?
– N?r noen ikke vil gj?re sin del av jobben, ta sin andel av flyktningekvoten, blir det problemer, sier Erik Oddvar Eriksen og viser til at EU-kommisjonen har lagd en fordelingsn?kkel for flyktninger, men at land som Polen og Ungarn nekter ? ta sin del.?
Eriksen mener EU f?r mye kjeft, mange ganger mer rette, men at det ogs? fins mange myter og feiloppfatninger i den offentlige debatten.
– EU er bra p? mange omr?der. Unionen har stabilisert og integrert Europa i snart 70 ?r og satt nye standarder p? de forskjelligste omr?dene. Hvem skal l?se v?re felles problemer i Europa knyttet til migrasjon og flyktninger, klima og global oppvarming, regulering av multinasjonale selskapers operasjoner, internasjonal kriminalitet og terrorisme, skatteparadiser – om ikke EU? sp?r Eriksen retorisk.?
Han mener EU er n?dvendig i dag – og mer enn p? lenge. ?? ?
– Fellesskap gj?r sterk, heter det. Det gjelder s?rlig n? med et proteksjonistisk USA, et aggressivt Russland og et ekspanderende Kina. Selv den sterkeste stat med de beste finanser har ikke mye ? hamle opp med mot finansmarkedenes makt. Vi er avhengige av noen probleml?sningsmekanismer p? overnasjonalt niv?. Der er EU det mest effektive vi noen gang har sett, mener Eriksen.?
Professoren mener EU blir fremstilt skjevt i den norske debatten.?
– Mediebildet i Norge minner om det britiske. Der hvor det fins feiloppfatninger og lavt kunnskapsniv?, f?r demagoger og karismatiske ledere gjennomslag ved ? appellere til massenes f?lelser og instinkter. Brexit har v?rt et sannhetens ?yeblikk i s? m?te og mange har f?tt seg en l?repenge.?
I stigende grad har EU blitt et offer for ‘fake news’, mener Eriksen. Demokratiet er imidlertid avhengig av sannferdig kommunikasjon.
– N?r seri?se medier blir et offer, slik vi har sett i USA under Trump, undergraves selve infrastrukturen i et demokrati. Det eneste som kan holde heterogene samfunn sammen er troen p? objektiv kunnskap. Vi kan selvf?lgelig v?re uenig om mye og mangt politisk, men vi m? ha de samme kriteriene for hva som er sant – og ikke sant. Alternative fakta er livsfarlig.
?
Opprettet forsvars澳门葡京手机版app下载
I slutten av 2017 ble 25 av EUs medlemsland enige om ? opprette Pesco, som st?r for Permanent Structured Cooperation, eller permanent strukturert 澳门葡京手机版app下载 i sikkerhets- og forsvarspolitikken.?
?En felles, europeisk h?r er et steg n?rmere?, meldte nyhetsbyr?et Deutsche Welle.
Det er flere ?rsaker til at det n? er mer aktuelt enn p? lenge for EU ? styrke 澳门葡京手机版app下载et p? dette politikkomr?det. ?Noen ?europeisk h?r? er det like fullt ikke snakk om, mener professor Helene Sjursen ved Arena.
– Usikkerheten rundt amerikansk utenrikspolitikk, bidrar til ? forklare hvorfor EU n? satser mer p? dette politikkomr?det. President Donald Trumps vinglende st?tte til NATO er én faktor, men EUs medlemsstater er ogs? bekymret for presidentens syn p? FN og p? multilateralt 澳门葡京手机版app下载, sier Sjursen.?
Sjursen fremhever like fullt at det er uklart hvilken retning EU vil g?.?? ?
– Deltakelse i Pesco er frivillig og mange regnet med at bare en liten gruppe medlemsstater ville bli med. N?r man f?rst har sagt ja til Pesco forplikter statene seg til ? f?lge felles regler. Til slutt var det imidlertid bare Malta og Danmark som sa nei. Det kan bety at vi har undervurdert mulighetene for overnasjonalitet p? dette politikkomr?det. Men samtidig ser vi at mindre grupper av medlemsstater etablerer tettere 澳门葡京手机版app下载. Det peker heller mot en slags differensiert integrasjon i sikkerhets- og forsvarspolitikken, mener Sjursen.
Det europeiske fellesskapet begynte ? diskutere utenrikspolitiske saker allerede p? slutten av 1960-tallet. Etter slutten p? den kalde krigen kom sikkerhetspolitikken ogs? med.
– Med Maastricht-avtalen i 1993 ble ambisjonen om ? utvikle en felles sikkerhets- og forsvarspolitikk traktatfestet. I Maastricht-traktaten st?r det ogs? at man ?kanskje? ville etablere en felles forsvarspolitikk, forteller Sjursen.
Men noen erstatning for NATO er vanskelig ? se for seg.?
– NATO og EU er forskjellige organisasjoner med forskjellige m?lsetninger. NATO er en milit?r allianse, det er ikke EU. EUs sikkerhetspolitikk har i all hovedsak fokusert p? krise- og konflikth?ndtering, og for mange av EUs medlemsstater har ambisjonene om en felles utenriks- og sikkerhetspolitikk v?rt knyttet til tanken om at EU skulle v?re et politisk og ikke bare et ?konomisk fellesskap.
I artikkelen ?The legitimacy of EU foreign policy? diskuterer Sjursen hva som kan danne grunnlaget for EUs legitimitet som utenrikspolitisk akt?r. Artikkelen danner utgangspunktet for et nytt forskningsprosjekt om EUs global rolle.
– Stabilitet og legitimitet henger sammen. Hvis EU skal klare ? v?re en stabil og forutsigbar utenrikspolitisk akt?r, m? organisasjonen ogs? ha en selvstendig legitimitetsbasis, sier Sjursen.
En utfordring for forskere og teoretikere er at EU ikke er en stat, men heller ikke en internasjonal organisasjon. Det er noe et sted imellom.?
– Moderne stater henter sin legitimitet gjennom sine demokratiske valg og grunnlov. Disse sikrer legitime beslutningsprosesser, sier Sjursen.?
Sp?rsm?let er hvor EU kan hente legitimitet til ? f?re sin utenrikspolitikk.?
– Vi tenker vanligvis at internasjonale organisasjoner handler p? mandat fra medlemsstatene og at nasjonale regjeringer til enhver tid kan trekke dette mandatet tilbake.
Sjursen hevder at det utenrikspolitiske 澳门葡京手机版app下载et i EU er mer forpliktende enn 澳门葡京手机版app下载et i de fleste internasjonale organisasjoner. Da er det ikke sikkert at det er tilstrekkelig for EU ? trekke p? de demokratiske beslutningsprosessene i hvert enkelt medlemsland.
– N?r EUs medlemsstater tar beslutninger i fellesskap blir det vanskelig for nasjonale parlamenter ? skaffe tilstrekkelig informasjon om beslutningsgrunnlaget. Det er ogs? vanskelig ? holde ens egen regjering direkte ansvarlig for en beslutning som er tatt av flere regjeringer sammen. Det betyr at den demokratiske beslutningskjeden p? nasjonalt niv? blir svekket. Sp?rsm?let blir hvordan EUs medlemsstater g?r frem for ? kompensere for dette og i hvilken grad de samtidig klarer ? sikre en effektiv beslutningsprosess, sier Sjursen.
?