Acer. Ordet gir gjenklang fra en politisk debatt sist vinter. Venstresida og de nasjonalkonservative var i harnisk. Etter noen uker begynte vi andre ogs? ? innse at det de klagde p?, ikke var en d?rlig laptop. De smykket seg med begreper som gjorde at det begynte ? virke ?penbart at det m?tte dreie seg om noe langt viktigere: Frihet og demokrati.
Men la oss ta et skritt tilbake. Hva er Acer?
Det enkle svaret er: EU-byr?et for 澳门葡京手机版app下载 mellom energiregulatorer (Agency for the Cooperation of Energy Regulators) – et byr? som skal sikre et integrert energimarked i EU ved ? harmonisere medlemsstatenes regelverk.
Men g?r vi enda lenger tilbake, st?ter vi p? noe mer grunnleggende: Hva er egentlig disse byr?ene som Acer tydeligvis bare er ett av? Og hvorfor f?r de folk til ? rope opp om suverenitet, frihet og demokrati?
– Dette skyldes delvis frykt for at disse undergraver demokratiske prosesser, samt manglende kunnskap om hvilken rolle de spiller og hvilken makt de har. EU-byr?ene har f?tt en st?rre og st?rre rolle i EUs ut?vende myndighet, s?rlig de siste 10 ?rene, men er likevel en ?new kid on the block? for E?S-avtalen, sier Jarle Trondal.
Han er Norges kanskje fremste ekspert p? EU-byr?ene, professor ved Universitetet i Agder og tilknyttet ARENA – Senter for europaforskning ved Universitetet i Oslo.
Byr?ene – hva er de?
Til sammen fins det n? godt over 30 byr?er, som Norge er tilsluttet.
– EU-byr?ene har i hovedsak oppst?tt etter at Norge sa nei til medlemskap i EU i 1994. E?S-avtalen, og ikke EU-byr?ene, har dannet grunnlaget for Norges tilknytning til EU i tiden etter, sier Trondal.
Det p?g?r en kontinuerlig diskusjon mellom fagfolk om hva byr?ene – ?agencies? p? engelsk – egentlig er. Det er tre hovedteorier:
- Mellomstatlig organisasjoner: Denne modellen ser p? byr?ene som svake og n?ytrale overv?kere av iverksettingen av politikken som er vedtatt av medlemsstatene. Byr?enes makt sees som delegert fra medlemslandene, og de holdes i sjakk og under kontroll av medlemsstatene gjennom representasjon i byr?enes styrer.
- Transnasjonale ekspertorganer: I en slik beskrivelse er byr?ene l?st koplet til b?de medlemsstatene og EU-niv?et. EU-byr?ene fremstilles derfor som uavhengige b?de av medlemsstatene og av EU-institusjonene, og ?flyter? fritt mellom styringsniv?ene. De er ikke underlagt demokratisk kontroll.
- Ekte EU-institusjoner: I dette overnasjonale bildet oppfattes byr?ene som genuine EU-institusjoner som er tett integrert i EU-kommisjonens virksomhet. De oppfattes som reguleringsorganer mer enn som l?se informasjonsknutepunkter.
Under direkte administrasjon
Utfordringen for den norske tilknytningen til EU er at E?S-avtalen er basert p? den s?kalt mellomstatlige modellen, alts? det f?rste punktet ovenfor. Hvis det viser seg, som mange teoretikere mener, at byr?ene har f?tt nye og mer regulerende funksjoner, kan det v?re i strid med hele E?S-avtalen.
– Ideen om EU-byr?ene som transnasjonale og overnasjonale utfordrer ideen om nasjonal iverksettingskontroll og indirekte styring, sier Trondal.
?rsaken til dette er at byr?ene forholder seg direkte til nasjonale fagmyndigheter uten ? g? via nasjonal politiske ledelse. Det gj?r at man kan stille sp?rsm?l om de tilsluttede landene mister noe av sin nasjonale suverenitet.
– Direkte administrasjon p? tvers av styringsniv?er gir et bilde av en dypere form for administrativ integrasjon enn E?S-avtalen forutsetter, sier Trondal.
– Forskere er ikke helt sikre p? hvor i EU-hierarkiet byr?ene h?rer hjemme. Er ikke det et problem i seg selv?
– Ikke n?dvendigvis. Det er mer spennende faglig sett. Den faglige uenigheten her har minst to ?rsaker: Dels skyldes det teoretisk uenighet i faget, noe som ender i ulike oppfatninger om byr?enes plassering og rolle. Dels skyldes usikkerheten eller uenigheten at EU-byr?ene har en uklar plassering. Vi kan se p? dem som kompromisser mellom medlemsstatenes behov for kontroll – den mellomstatlige modellen – og behovet for overnasjonal regulering, sier Trondal.
Et kompromiss som fikk eget liv
Opprinnelig var byr?ene nettopp tenkt som et slags kompromiss. EU-landene ?nsket mer regulering p? sentrale politikkomr?der, men ville ikke overf?re mer makt til den allerede mektige EU-kommisjonen. Svaret var byr?er.
?Byr?ene kan unndra seg politisk styring og vi f?r en byr?kratisk glidning der de p? eget initiativ g?r bort fra sine opprinnelige oppgaver?, heter det i boka ?Hvordan virker EU??, som Trondal er medforfatter av.
Byr?ene skulle i utgangspunktet ha s?kalt ?ikke-regulerende? oppgaver. Men i praksis har de f?tt regulerende oppgaver.
– Det har forekommet oppgaveekspansjon innad byr?ene, sier Trondal.
Oppgaveekspansjon er ikke helt ukjent. Ogs? andre internasjonale organisasjoner opplever at avdelinger fyller maktvakuum ved ? tilrive seg oppgaver som i utgangspunktet ikke var tiltenkt dem.
De siste ti ?rene har byr?ene blitt innf?rt p? stadig ?tyngre? politikkomr?der. Etter finanskrisen i 2008, opprettet EU en ny tilsynsstruktur for finans. Det ble opprettet i alt tre tilsyn: for bank, for pensjon og forsikring, og for verdipapirer.
– EU-byr?ene opererer i gr?sonen mellom politikk og administrasjon. De har ikke bare vokst kraftig i antall det siste ti?ret, men har ogs? opplevd oppgaveekspansjon utover opprinnelige mandater.
I introduksjonsartikkelen til denne temautgaven diskuterte vi demokratiunderskuddet i EU.
– Er byr?ene med p? ? ?ke det demokratiske underskuddet i EU?
– Nei, det blir for enkelt. Vi kan si at de f?rst og fremst er tenkt ? v?re organer som underst?tter den ut?vende myndigheten i EU. De m? forholde seg til EU-parlamentet via EU-kommisjonen, og slik sett er byr?ene under demokratisk kontroll – men likevel p? armlengdes avstand, som vi sier.
Kan v?re grunnlovsstridig
I skrivende stund mobiliserer b?de Senterpartiet og Arbeiderpartiet troppene og fors?ksvis opinionen i frykt for EUs planer om et felles europeisk arbeidsmarkedsbyr? som er planlagt ? starte neste ?r.
Under debatten sist vinter hevdet organisasjonen Nei til EU at stortingsvedtaket om tilslutning til Acer var grunnlovsstridig. If?lge organisasjonen skulle saken blitt behandlet som suverenitetsavst?else etter Grunnlovens § 115. Paragrafen krever tre firedels flertall og at minst to tredeler av representantene er til stede for at Stortinget skal kunne avst? beslutningsmyndighet til internasjonale organisasjoner der Norge ikke selv er medlem.
UiB-professorene Halvard Haukeland Fredriksen og Eirik Holm?yvik har p?pekt at Norge ved ? tilslutte seg EUs byr?er, blir underlagt organer som kan fatte vedtak som Norge ikke har mulighet til ? stemme over.
Skeptikerne til byr?tilslutning mener at det er en omg?else av Grunnloven at man har overlatt til Eftas overv?kingsmyndighet, Esa, ? fatte vedtakene.
I en slik modell vil ikke vedtakene v?re innom Stortinget til behandling, men umiddelbart tre i kraft ogs? i Norge.
Regjeringen, ved statsr?dene Terje S?viknes og Ine Marie S?reide, mente at tilslutning til Acer ikke br?t med grunnloven fordi ?(…) Acer-forordningen ikke vil f? direkte internrettslig virkning i Norge, og at det dermed ikke foreligger myndighetsoverf?ring i Grunnlovens forstand.?, slik det het p? regjeringens egen hjemmeside.
UiO-professor ?ystein Rian skrev i slutten av mai i ?r i Klassekampen at ?(…) utviklingen av E?S-ordningen har f?rt til at Norge blir trukket inn i en ny lydriketid.? og sammenlignet tiden vi er p? vei inn i, med dansketiden i norsk historie.
If?lge EU selv er det enkelt: ?De (byr?ene red.anm) bidrar til ? gj?re Europa mer konkurransedyktig og et bedre sted ? bo og arbeide, og dermed tjene EU-borgernes interesser som helhet?, heter det p? unionens hjemmesider.
I strid med E?S-avtalen?
Under Arendalsuka i august bidro professor Jarle Trondal i en paneldebatt der han stilte sp?rsm?let: Bryter byr?ene med E?S-avtalen? For ham er svaret klart:
– Byr?ene bryter med E?S-avtalens forutsetning om nasjonal, administrativ suverenitet, sier Trondal.
Men det er ikke hele svaret.
– De bidrar samtidig til avtalens hovedidé om dynamisk harmonisering av lovverk og praktisering.
– De b?de bryter og bryter ikke. Hvordan kan man veie disse to hensynene opp mot hverandre: Norge avst?r suverenitet, men harmoniserer lovverk og politisk praksis?
– Vi kan si at dette er det politisk-administrative kompromisset Norge har valgt ? ta: Man har valgt en ordning som sikrer harmonisert lovgivning og administrative standarder som er like innad i E?S-omr?det, samtidig som man har fratatt seg selv muligheten til ? utforme regler og standarder p? lik linje med EU-medlemmene, sier Trondal.