Omtenksom, varm, hissig, egenr?dig, n?rtagende, intens, samvittighetsfull, lukket. M?ten vi tenker og reagerer p?, h?ndterer f?lelsene v?re p?, hvordan vi opptrer overfor andre mennesker – alt danner ganske stabile trekk, formet fra vi er sm? – v?r personlighet. Noe har vi arvet, noe er basert p? erfaringer i barndommen og noe f?r vi fra kulturen vi lever i.
Personligheten utgj?r essensen av oss selv, gj?r oss til den vi er, gj?r oss forskjellig fra andre. Men hos noen er personlighetstrekkene s? ulike alle andres, s? ytterligg?ende og fastl?ste, at vanskeligheter oppst?r.
Ekstrem
– Folk med personlighetsforstyrrelse kjennetegnes av at de er rigide og lite fleksible i m?ten de er p? og tenker p?. Urimelige reaksjoner skaper store problemer b?de for en selv og i forholdet til andre mennesker, igjen og igjen.?
– Ja, noen ganger er det snakk om en personlighet som er s? ekstrem at vi kan kalle det en mental lidelse, sier f?rsteamanuensis Nikolai Olavi Czajkowski p? Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo.
Han viser til at noen personlighetsforstyrrelser er synlige for mange, mens andre ikke er mulig ? se f?r en kommer tett innp? folk i n?re relasjoner, som parforhold og familie. – Der kan de virke lammende.
Forskeren viser til at oppmerksomheten om psykiske lidelser er blitt mye st?rre i samfunnet de seinere ?rene.
– Jeg sp?r gjerne studentene jeg foreleser for om de kjenner noen med depresjon. Da rekker alle hendene i v?ret. S? sp?r jeg om de kjenner noen med personlighetsforstyrrelse. Da rekker ingen h?nden i v?ret.
Hemmelig, men ikke sjelden
Vi skulle tro at personlighetsforstyrrelse er en sjelden lidelse. Men slik er det ikke. If?lge en stor norsk studie har omkring 13 prosent av befolkningen mellom 18 og 65 ?r én eller flere personlighetsforstyrrelser. Internasjonal psykiatri skiller mellom ti ulike former for personlighetsforstyrrelser (se tabell neste side).
De mest kjente er emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse eller borderline – der viktige kjennetegn er impulsivitet og lunefullt hum?r, og intense og ustabile relasjoner; og antisosial personlighetsforstyrrelse – der kjennetegn er likegyldighet n?r det gjelder andres f?lelser og sosiale normer, i tillegg til frav?r av skyldf?lelse.
– Personlighet og personlighetsforstyrrelser er komplekse fenomener. Det p?g?r en stor debatt i fagkretser om hvor mange personlighetsforstyrrelser som finnes, og om hva som kjennetegner dem og for?rsaker dem, forteller Czajkowski.
Diagnoseproblemer
Alle mennesker har uhensiktsmessige personlighetstrekk. Felles for alle personlighetsforstyrrelsene er at de kjennetegnene som brukes for ? stille diagnosen, ogs? finnes hos oss alle – bare i mindre omfang og intensitet.?
Ved psykisk sykdom kan en som kjent bare i liten grad bruke biologiske unders?kelser alene for ? stille en diagnose.
– Det gjelder ogs? for personforstyrrelser. Derfor er det mye debatt og stor usikkerhet. Diagnosemanualer spesifiserer hvilke symptomer, plager og funn som skulle v?re til stede, og hvilke som ikke skulle v?re til stede for ? kunne stille en psykiatrisk diagnose.
F?r 1980 var kriteriene for psykiske lidelser gitt i de diagnostiske manualene s?pass vage at to leger gjerne kunne oppgi forskjellige psykiske lidelser for samme pasient. Diagnosen avhang mer av behandleren enn av pasienten, og av alle mentale lidelser var problemet st?rst for personlighetsforstyrrelsene.
Etter hvert gikk en over til et system der du m? ha et visst antall observerbare symptomer for ? f? en diagnose.
– Kriteriene var definert ved hvordan du oppf?rer deg, slik at alle som ser p? samme person skulle kunne v?re enige. Men manualene dekket ikke alle lidelser – og s?rlig ikke alle personlighetsforstyrrelsene. Flere manualer var i bruk internasjonalt og sp?rsm?let var hvordan en kunne samle tr?dene og komme til enighet om kriteriene, forteller Czajkowski.
Fortsatt er det stor uenighet om hvordan en skal forst? personlighetsforstyrrelser. G?r det et skarpt skille mellom normalitet og sykdom? Hvis forstyrrelsene er atskilte st?rrelser, hvorfor ender pasienter som regel opp med flere diagnoser? Og er forstyrret personlighet noe helt annet enn ekstreme varianter av normalpersonlighet?
Tre tusen tvillinger
Fra 1999 til 2004 gjennomf?rte en gruppe forskere, ledet av professor Ted Reichborn-Kjennerud ved Norsk folkehelseinstitutt, diagnostiske intervjuer med nesten tre tusen norske tvillinger. Ti ?r senere ble de fulgt opp med en ny runde intervjuer og m?ling av normalpersonlighet.
– Utvalget er enest?ende og gj?r det mulig for oss ? unders?ke i hvilken grad er det er felles underliggende ?rsaksfaktorer for b?de personlighetsforstyrrelser og for normal personlighet, forteller Czajkowski.
Han og kollegene bruker dette materiale, og er opptatt av ? finne ut hvordan personlighetsforstyrrelser endrer seg over tid, hvordan ulike lidelser samvarierer og hvordan milj?belastninger eller felles genetiske risikofaktorer virker inn.
– Det er flere store studier som har tatt for seg sammenhengen mellom personlighetsforstyrrelser og normal personlighet i vanlige utvalg, alts? utvalg med uavhengige deltakere. Men ingen har tidligere hatt data p? samtlige personlighetsforstyrrelser i et s? stort og representativt utvalg tvillinger som denne, der deltakerne er rekruttert gjennom Nasjonalt tvillingregister.
Traff midt i debatten
I sommer fikk Nikolai Olavi Czajkowski publisert en forskningsartikkel i det anerkjente vitenskapelige tidsskriftet American Journal of Psychiatry.
Artikkelen traff den p?g?ende diskusjon akkurat der uenighetene er som sterkest. Lederen for en arbeidsgruppe som utarbeidet en ny strukturering av personlighetsforstyrrelsene, Andrew E. Skodol, skrev en tre siders innledning American Journal of Psychiatry for ? forteller hvor viktig funnene er.?
Studien til Czajkowski stiller grunnleggende sp?rsm?l, som i hvilken grad personlighetsforstyrrelser er arvelige.?
– De siste ti?rene har det blitt klart at en vesentlig del av risikoen for ? utvikle mentale forstyrrelser kan tilskrives gener. Ved ? se p? hvor mye likere eneggede tvillinger er enn toeggede tvillinger, kan vi tallfeste hvor genetisk bestemt risikoen for en lidelse er. Men selv n?r vi kjenner ?rsaksfaktorene bak enkelte psykiske lidelser, er det fremdeles uvisst om vi kan forklare at noen rammes av flere lidelser samtidig ut fra felles genetiske eller milj?messige faktorer, p?peker forskeren.
‘The Big Five’
Vi mennesker er ulike i m?ten vi tenker, f?ler og oppf?rer oss p?. Selv om vi kan v?re mer utadvendt noen ganger, og mindre andre ganger, vil allikevel forskjellige folk som kjenner oss v?re temmelig samstemte i sin beskrivelse av oss. Personligheten er temmelig stabil over tid og ulike situasjoner.
Femfaktormodellen (‘The Big Five’) beskriver individuelle forskjeller i personlighet. I f?lge denne modellen kan folks personlighet oppsummeres rimelig godt gjennom fem tall, sk?ren p? fem ulike omr?der. Hvor utadvendt vi er, hvor varme vi er, i hvilken grad vi er planmessige og samvittighetsfulle, hvor mye vi opplever negative f?lelser som sinne, engstelse og nedstemthet, og til slutt hvor ?pne og s?kende vi er for nye inntrykk og erfaringer.
– Trolig er ingen modell i psykologien mer studert enn nettopp femfaktormodellen. Mange ?nsker like gjerne ? sette modellen inn i de diagnostiske manualene og bare si at vi heller representerer personlighetsforstyrrelsene gjennom profiler i normalpersonlighet. Det kunne gjort ting mye lettere, p?peker forskeren.
Her er et eksempel: En person som er antisosial har f? tanker for andre personers perspektiv og svak forst?else av hvordan egen oppf?rsel g?r ut over andre. De er impulsive og tenker ikke langt framover. Det kunne representeres som lav p? varme, lav planmessighet, lite nevrotiske – for de er ikke s?rlig engstelige heller, men gjerne ganske utadvendte fordi de lett kommer i kontakt med folk. S? kanskje vi kunne brukt en profil for ? beskrive disse personlighetsforstyrrelsene gjennom karakteristika for normal personlighet.
Normal og forstyrret
– Mye taler for at sk?rene p? femfaktormodellen fanger opp en vesentlig del av personlighetsforstyrrelse. Vi ser ogs? i v?re data at det er klare samvariasjoner mellom normalpersonlighet og symptomer p? personlighetsforstyrrelser. De fleste lidelsene kjennetegnes av h?yere niv?er av nevrotisisme, og lavere varme og planmessighet.
Men ett viktig sp?rsm?l har i liten grad blitt belyst:
Er ?rsakene til at folk har ulik personlighet de samme som gj?r noen mer utsatt for personlighetsforstyrrelser? Eller er det andre ?rsaker til at noen blir antisosiale enn at de sk?rer lavt p? ?varme??
Dette er bakgrunnen for artikkelen til Czajkowski.?
I hvilken grad er personlighetsforstyrrelser noe annet enn variasjon i normal atferd og normal personlighet? Og i hvilken grad er det som f?rer til individuelle forskjeller i personlighet, noe annet enn det som skaper sykdom?
– Vi vet n? at personlighetsforstyrrelser er omtrent like arvelig som normalpersonlighet.
– Rundt 30 til 40 prosent av variasjonen i slike symptomer kan tilskrives arv. Nye studier vil trolig sette tallet vesentlig h?yere dersom en etter hvert klarer ? f? bukt med den betydelige m?lefeilen som ligger i vurderingen folks av psykiatriske symptomer, p?peker Czajkowski.
Enten – eller
Psykiatrien betrakter mentale lidelser som kategoriske og avgrensede. Enten har du en lidelse eller s? har du den ikke. Det er klare grenser mellom ulike diagnoser. Likevel er det et p?fallende h?yt sammenfall av sykdommer (h?y komorbiditet). Samme person tilfredsstiller ofte kriteriene for flere ulike lidelser.
– I tillegg til ? bestemme grad av arvelighet, kan tvillinganalyser kaste lys over ?rsaken til dette sammenfallet. Felles genetisk s?rbarhet har vist seg ? v?re en betydelig forklaring.
Et m?l for framtidige diagnostiske systemer vil v?re ? gruppere lidelser som h?rer sammen p? bakgrunn av felles ?rsak – de som har felles genetisk innflytelse.
Noen sliter for eksempel med overdreven sjenerthet, og hvis vi fant at disse innadvendte engstelige trekkene tilh?rte et genetisk kluster, s? kunne vi sagt at vi definerer sykdommer eller lidelser ut fra profiler p? ?rsaksmessige definerte dimensjoner, og s? heller finne mange trekk som presist plasserer folk p? disse dimensjonene.
– Det vi har gjort her, er f?rst ? se hvor mye av risikoen for hver av de i personlighetsforstyrrelsene som kan tilskrives gener, for s? ? vurdere hvor mye av den genetiske innflytelsen personlighetsforstyrrelsene har til felles med de fem store domenene for normalpersonlighet.
Bemerkelsesverdig funn
– Vi ser at en betydelig andel av den genetiske innflytelsen p? personlighetsforstyrrelser overlapper med normalpersonlighet. For eksempel: genene som gj?r folk mer innadvendte st?r for mye av variasjonen i symptomer p? unnvikende personlighetsforstyrrelse, p?peker han.
Likevel er kanskje det mest bemerkelsesverdige funnet at en stor andel av den genetiske innflytelsen er unik for forstyrrelsene.
– Det er et viktig funn, fordi de f? studiene som tidligere er gjort p? feltet, antydet at den genetiske risikoen overlappet fullstendig, p?peker han.
– B?de normalpersonlighet og personlighetsforstyrrelser er arvelige. Selv om de har mye til felles – ogs? med tanke p? ?rsaksfaktorer, er til dels andre gener som kan forklare at noen utvikler en forstyret personlighet enn de som kan forklare hvorfor folk varierer i sine niv?er p? de fem store domenene for normalpersonlighet, poengterer Czajkowski.
– Kanskje er det da ikke s? enkelt som at vi bare kan legge femfaktormodellen inn i de diagnostiske manualene.
Over hele verden
– Hvorfor er forskningen din viktig?
– Den svarer p? hvorfor mennesker utvikler mentale lidelser. F?r ble det tatt for gitt at schizofreni er arvelig, men at personlighetsforstyrrelser er noe milj?et p?f?rer deg fra du er liten. Vi ser n? at det ikke er grunnlag for ? si det, personlighetsforstyrrelser er omtrent like arvelig som alle andre lidelser.
Czajkowski peker p? at forskningen ogs? bidrar til at vi bedre forst?r hvilke lidelser som h?rer sammen gjennom felles genetisk innflytelse. N?r psykiske lidelser blir gruppert ut fra en felles genetisk s?rbarhet, vil en kanskje trekke grensene annerledes enn i dag.
– Vi tror at dette, sammen med mye annet, kan bidra til ? utforme neste generasjon av diagnostiske manualer. I pasientbehandlingen har disse manualene avgj?rende betydning, og brukes av helsearbeidere over hele verden.