Hun er tolv ?r og sender bilder av seg selv, halvnaken, til en pedofil mann. N?r hun senere anmelder saken, er advarselen fra politiet i England klar: Hun risikerer ? bli siktet for ? ha delt bilder av et barn – selv om dette barnet er henne selv. ? dele slike bilder er ulovlig etter britisk lov, uansett hvem som gj?r det.
Mange elver omkring i verden har de siste ?rene f?tt personstatus (‘legal standing’). I fjor garanterte parlamentet i New Zealand personstatus til elva Whanganui – som dermed ble beskyttet av menneskerettigheter og kan representeres i rettssystemet som et selvstendig individ. Like etter erkl?rte en domstol i India at elvene Yamuna og Ganges med alle sine sideelver ogs? skulle gis ?status som en juridisk person, med alle tilh?rende rettigheter, plikter og forpliktelser … for ? bevare og beskytte dem?.
– Bemerkelsesverdig
– Hvorfor kan et barn tiltales for kriminelle handlinger – og samtidig nektes muligheten til ? ta saken til retten n?r barnets menneskerettigheter er brutt? Og hvorfor kan en elv, som ikke er i stand til ? uttrykke seg, ta en sak til retten – i eget navn, mens et barn, som fullt ut er i stand til ? snakke, ikke kan gj?re det samme? sp?r den australske juristen, rettsviteren og litteraturviteren Sevda Clark.
– I dag nektes barn denne rettigheten i de fleste land i verden. Jeg synes det er bemerkelsesverdig.
Sp?rsm?lene er utgangspunkt for et omfattende doktorgradsarbeid p? Norsk senter for menneskerettigheter ved Universitetet i Oslo.
– Avhandlingen er forfriskende, fordi den retter oppmerksomheten mot forst?elsen av barnet som selvstendig individ og eget rettighetssubjekt, sier jussprofessor Anne Hellum, som har v?rt Sevda Clarks veileder.
– Gjennom krysslesing av juridiske, historiske, filosofiske og litter?re tekster kaster avhandlingen nytt lys over dagens diskusjon om hva barnets status som selvstendig rettighetssubjekt er og b?r v?re.
– Hva st?r i veien?
I de fleste land i verden har ikke barn adgang til ? anlegge rettssak eller representere seg selv i saker som gjelder barnets rettigheter.
Clark peker p? at moderne styresmakter og rettsinstanser ?penbart synes det er problematisk ? garantere barn de samme rettighetene som en elv – eller en voksen person – har.
– Det er interessant ? se p? hvorfor vi har s? vanskelig for ? se p? barn som selvstendige individer med rettigheter p? linje med andre medlemmer av samfunnet. Hva er det i v?r rettslige tenkning som st?r i veien?
Klagerett til FN
I 2011 skjedde noe viktig. Da vedtok FN en tilleggsprotokoll til barnekonvensjonen. Den gir barn individuell rett til ? klage til FNs barnekomité hvis staten ikke har gjort nok for ? sikre deres rettigheter i saker som for eksempel mobbing eller asyl.
– Barn kan allerede bringe saker inn for andre internasjonale klageordninger, men forskning viser at barn i liten grad gj?r det. Bare to prosent av klagene til FNs klageorganer kommer fra barn, forteller Clark. Dette skyldes trolig flere ting, som at det mangler effektive rettsmidler p? nasjonalt niv? i mange land, eller at de eksisterende klageordningene ikke er tilrettelagt for barn.
Sevda Clark peker p? hvor viktig det er at barn har f?tt en klageinstans som nettopp er beregnet p? dem. Internasjonalt er en n? p? vei mot ? se p? barn som fullverdige mennesker – ogs? i rettslig forstand.
– Med tilleggsprotokollen til barnekonvensjonen er siste steg tatt mot ? betrakte barn som individer med legal agency, rettslig handleevne. Barn anerkjennes som et handlende subjekt, et selvstendig individ med kapasitet til ? foreta selvstendige rettslige handlinger – som ? anlegge sak i eget navn.
– Nei
Ikke alle land er med. Norge har sagt nei tre ganger, siste gang i fjor. Men vi er ikke alene med v?rt nei. Ogs? mange andre vestlige, liberale demokratier har unnlatt ? signere protokollen som gir barna klagerett.
Sevda Clark minner om at synet p? barnet som selvstendig handlende individ, slik FN n? uttrykker, ikke er hugget i stein og kan v?re s?rbart for skifter i opinionen. En normativ begrunnelse som deles p? tvers av land og kulturer, ville styrke denne viktige endringen.
– Argumentene for rettslig handleevne for barn – som er en ny norm i internasjonal lov – trenger ? begrunnes teoretisk og normativt, understreker Clark.
En viktig motivasjon for forskningsarbeidet som hun n? har fullf?rt p? Norsk senter for menneskerettigheter, har v?rt ? bidra til nettopp det.
Juridisk arkeologi
Gjennom avhandlingen sin tar Clark oss med p? en reise i tid og rom. Hun graver i filosofien, hun analyserer rettslige og litter?re tekster. Hun g?r til r?ttene av den vestlige, liberale tradisjonen, og ser etter et grunnlag for ? betrakte barnet som handlende og rasjonelt.
Clark bruker et tidsreiseperspektiv. Hun starter reisen p? et kaffehus i Oxford p? 1700-tallet.
Menneskerettsideens gjennombrudd i moderne tid er knyttet til tenkningen om naturrett og samfunnskontrakt i opplysningstiden. Men hvem inng?r i samfunnskontrakten? P? kaffehusene gikk debatten.
Debatten er aktuell. Staten kan, som vi har sett, anklage barn for brudd p? pliktene deres. Men barna kan ikke hevde rettighetene sine selv.
– ?rsaken til denne motsetningen i v?rt moderne rettssystem, finner vi i ideene til noen viktige tenkere fra opplysningstiden p? 1700-tallet, som Jean-Jacques Rousseau og John Locke – som definerte individet som en fornuftig og selvstendig tenkende, voksen mann. Denne oppfatningen ligger innbakt i dagens forst?else av barnet som person, mener Clark.
Hun g?r innflytelsen fra disse filosofene grundig etter i s?mmene. P? sin egen reise i gamle kilder oppdager hun en fortelling fra 1100-tallet i det muslimske Spania – sentral i b?de Rousseaus og Lockes tenkning, nemlig Hayy Ibn Yaqzan (?Hayy?) – skrevet av Ibn Tufayl.
Ibn Tufayl var et universalgeni – muslimsk jurist, forfatter, filosof, teolog, fysiker, astronom, trollmann og offentlig tjenestemann. Fortellingen om gutten Hayy ble oversatt til latin i 1617. I Europa var den en bestselger p? 1600- og 1700-tallet.
– Dette regnes som den f?rste filosofiske romanen, kjent som Philosophus Autodidactus – ?den selvl?rte filosof? – i den vestlige verden, et arbeid som har hatt stor innflytelse p? moderne vestlig filosofi, framholder Clark.
– Det er interessant ? merke seg at da John Locke arbeidet ved Oxford universitetet, var arabisk obligatorisk for alle studenter. Det var mye diskusjon om denne spesielle teksten fra 1100-tallet – p? universitetet og p? byens kaffehus.
Fortellingen om et barn p? en ?y
Barnet i Tufays fortelling har strandet p? en ?y, som Robinson Crusoe. Men i motsetning til i Daniel Defoes fortelling – skrevet 600 ?r senere, er hovedpersonen alts? et barn.
– Tufay forteller en historie om et barn i naturtilstanden. Barnet lever p? en ?y i Det indiske hav og oppfostres av en gaselle. Gutten utvikler selvstendig, fornuftsbasert tenkning. Han observerer naturen omkring seg. Han resonnerer, er nysgjerrig og empatisk.
Clark mener at fortellingen er det f?rste politiske tankeeksperimentet. Den forestiller seg et barn som et selvstendig individuelt rettighetssubjekt.
– Med utgangspunkt i naturtilstanden, artikulerer Tufayl en politisk filosofi om mennesket som subjekt, en filosofi som er universell og ogs? omfatter barna.
Barnet som subjekt
? se barnet som subjekt, betyr ? se det som et individ som kan forholde seg til seg selv, med selvstendige rettigheter knyttet til egne tanker og f?lelser, opplevelser.
– I den 900 ?r gamle fortellingen om barnet, er det snakk om en subjektivitet som er mer moderne enn i den senere opplysningstiden, beskrevet av Locke, Rousseau og Defoe, mener Clark.
Istedenfor ? se p? det barn mangler, p? det uferdige, p? barns ‘disabilities’, retter Tufayl oppmerksomheten mot barnet som deltaker og akt?r i forhold som ang?r eget liv.
– Avhandlingens analyse av barnets rettslige subjektivitet er et tverrfaglig og krysskulturelt nybrottsarbeid, mener Anne Hellum.
– Dette gjelder s?rlig hvordan Clark behandler m?tet mellom den skj?nnlitter?re, muslimske forfatterens fortelling om barnet som et fullverdig menneske – og opplysningstidens tekster.
?st m?ter vest
Sevda Clark mener den gamle fortellingen ?pner opp for ? se barns rettigheter ikke s? mye som et moderne og autentisk vestlig prosjekt, men mer som en konsekvens av et kosmopolitisk m?te som vi alle er arvinger av.
– Barnets rett til ? bli betraktet som et rettslig handlende individ, er b?de mer autentisk liberalt – og samtidig mer kryss–kulturelt, sier hun.
Clark mener den 900 ?r gamle fortellingen kan hjelpe oss til ? se at det finnes et grunnlag for ? hevde at barn har rettigheter.
– Hvis denne teksten hadde s? stor innflytelse p? opplysningstidens tenkere, hvorfor kan ikke vi da g? tilbake og inkludere barn i samfunnskontrakten? Teksten virker mye mer moderne enn senere tekster, framholder hun.
?st m?ter vest
Anne Hellum mener Clarks avhandling kaster nytt lys over debatten om barns rettigheter spesielt – og ogs? menneskerettighetene generelt.
– Statsledere, filosofer og samfunnsvitere fra ?st argumenterer ofte med at menneskerettighetene med sitt fokus p? individet, er et vestlig prosjekt. Avhandlingens historiske og krysskulturelle perspektiv viser at ideen om mennesket som et fritt og selvstendig individ har oppst?tt i et m?te mellom ?st og vest – og derfor er universell.
Styrke barnets menneskerettigheter
Sevda Clark disputerte for doktorgraden i mai. F?rsteopponent var professor Shaheen Sardar Ali som har skrevet boken Modern Challenges to Islamic Law.
– Shaheen Sardar Ali framhevet at avhandlingen til Sevda Clark gir oss ny kunnskap – kunnskap som kan bidra til ? styrke barnets menneskerettigheter b?de i ?st og vest, forteller Hellum.
Nasjonal klageordning for barn
– En nasjonal klageordning som fungerer godt vil gj?re behovet for ? g? til domstolene mindre, sier barnerettsekspert.
– Barnekonvensjonen anerkjenner barnet som rettighetssubjekt. En viktig side av dette er retten til deltakelse, eller medvirkning som det ofte kalles. Gjennom de nesten 30 ?rene som er g?tt siden barnekonvensjonen ble vedtatt i 1989, har det skjedd en utvikling i synet p? barnet som akt?r i egne saker, i retning av langt st?rre fokus p? barnets rett til ? komme fram med sitt syn og f? det vektlagt, sier Kirsten Sandberg.
Sandberg er professor ved Det juridiske fakultet og ekspert p? barnerett. Hun er medlem av FNs barnekomité som overv?ker statenes overholdelse av Barnekonvensjonen. Hun har tidlige ledet komiteen.
Jusprofessoren mener imidlertid at mer kan gj?res for ? styrke barns stilling.
– Det er riktig at barn fortsatt har begrensede muligheter for selv ? bringe saker inn for retten, eller opptre som part i saker andre har reist, uten ? v?re representert av voksne. Det er all grunn til ? vurdere om de ikke b?r kunne ha en sterkere selvstendig stilling her. Domstolprosessen er i dag ikke s?rlig godt tilpasset barn, s? en forutsetning vil v?re at det i st?rre grad legges til rette for at barn selv kan delta p? en meningsfylt m?te.
Kirsten Sandberg understreker at klageordningen til FNs barnekomite er viktig fordi den betyr at barn kan g? til et internasjonalt organ hvis barnet mener at dens egen stat har brutt barnekonvensjonen.
– Men det er ikke ?nskelig at barnekomiteen f?r tusenvis av klager til behandling. Like viktig er det at statene som aksepterer denne internasjonale klageordningen f?r p? plass en nasjonal klageordning for barn som barn er interessert i ? bruke. En slik klageordning som fungerer godt, vil gj?re behovet for ? g? til domstolene mindre. Likevel m? ogs? domstolene gj?res mer tilgjengelige for barn – for det er disse som i siste instans avgj?r saker p? nasjonalt niv?. Hvis Norge aksepterte klageordningen FN har vedtatt, ville en positiv virkning v?re at det m?tte gj?res forbedringer internt i Norge, nettopp for ? unng? at barn m? bringe sakene til FNs barnekomité.
---
KILDE: Sevda Clark: The Child Subject – An Intertextual Reconstruction of Liberal subjectivity.