Selv om det jobbes iherdig over hele verden, fins det fortsatt ingen effektive 澳门葡京手机版app下载 mot alvorlige infeksjonssykdommer som HIV, malaria og tuberkulose. Disse sykdommene dreper flere millioner hvert ?r.
Derimot finnes det 澳门葡京手机版app下载 mot mange andre infeksjonssykdommer, men de fungerer ikke ?alltid som de skal. Et eksempel er vaksinen mot den ?rlige influensaen.
Ettersom arvestoffet til influensaviruset stadig endrer seg, fungerer ikke ?rets 澳门葡京手机版app下载 mot neste ?rs influensa.
– For ? holde tritt med disse endringene, er det hvert eneste ?r n?dvendig med nye influensa澳门葡京手机版app下载, p?peker professor Bjarne Bogen p? Institutt for klinisk medisin ved Universitetet i Oslo.
I dag tar det vanligvis nesten ett ?r ? lage en ny influensavaksine. I mellomtiden kan viruset ha endret seg.
Verdens helseorganisasjon m? derfor gjette hvordan viruset vil se ut et ?r i forveien. Det er krevende. De analyserer alle de virusene som sirkulerer ute i verden, likevel er det vanskelig ? treffe riktig. Av og til gjetter de feil. Da har vaksinen ingen effekt.
Lengst fremme i verden
For ? ta innersvingen p? influensaviruset har Bjarne Bogen de siste femten ?rene utviklet en helt ny vaksineteknologi. Fordelen er dobbel. Vaksinen kan fremstilles sv?rt raskt, og den aktiverer m?lrettet immunforsvaret.
– Med visse tilpasninger kan vi fremstille vaksinen v?r b?de mot kreft, virus og bakterielle infeksjonssykdommer. Vi er lengst fremme i verden p? dette, poengterer forsker Gunnveig Gr?deland p? Institutt for klinisk medisin ved Universitetet i Oslo.
I motsetning til dagens 澳门葡京手机版app下载 inneholder den nye vaksinen DNA-strenger. Disse DNA-strengene programmerer kroppens egne celler til ? produsere de stoffene som trengs for ? finne frem til og mobilisere immunforsvaret.
Tredelt angrep
Forskerne har kalt de spesielle stoffene for Vaccibody-molekyler.
Molekylene best?r av tre deler, og det er nettopp denne tredelingen som er den store oppfinnelsen.
Den ene delen er en del av et virus eller en del av en kreftcelle som f?r immunsystemet til ? reagere. Den andre delen er en m?ls?kende enhet med gripetang. Den s?rger for at Vaccibody-molekylet finner frem til og fester seg til noen helt bestemte immunceller. Den tredje delen binder de to f?rste delene sammen.
Etter flere ?rs forskning ble ideen patentert og kommersialisert i 2007. I dag har den bioteknologiske bedriften Vaccibody femten ansatte. Selskapet har spesialisert seg p? ? utvikle 澳门葡京手机版app下载 mot kreft, noe du kan lese mer om lenger ute i reportasjen.
Professor Bjarne Bogen har siden den gang viet mye av sin tid til Vaccibody-forskningen p? UiO. 澳门葡京手机版app下载sgruppen hans har spesialisert seg p? ? finne frem til langt mer effektive 澳门葡京手机版app下载 mot virussykdommer.
Dagens 澳门葡京手机版app下载
Institutt for klinisk medisin som har utviklet en helt ny vaksineteknologi. Foto: Yngve Vogt
For ? skj?nne mer av hvordan Vaccibody fungerer, er det lurt ? forst? dagens vaksineteknologi.
Dagens 澳门葡京手机版app下载 mot influensa inneholder virus som enten er drept eller svekket, slik at 澳门葡京手机版app下载ingen i seg selv ikke skal f?re til smitte. Vaksiner med levende virus gir det beste og mest langvarige immunforsvaret. Svakheten er at det tar tid ? lage slike 澳门葡京手机版app下载. Det er dessuten enda en hake.
– N?r man lager 澳门葡京手机版app下载 med svekket virus, er det en liten risiko for at vaksineviruset kan gjenvinne evnen sin til ? fremkalle sykdom. Denne vaksineformen er derfor lite egnet mot farlige virus, presiserer Bjarne Bogen.
Dagens vaksineprodusenter har derfor enda et kort p? h?nden. De kan lage s?kalte subenhets澳门葡京手机版app下载. Her brukes bare en liten del av viruset. Derfor navnet subenhet. En subenhet kan gjerne v?re et protein som det finnes mye av p? overflaten av viruset, eller et protein som viruset trenger for ? formere seg.
Subenhetsvaksinene har den fordelen at de er trygge, b?de under produksjon og i bruk. Ulempen er at immunresponsen blir mye svakere enn ved de vaksinene som baserer seg p? hele virus.
Det er proteinene i smittestoffet som stimulerer immunsvaret v?rt. Men ettersom subenhets澳门葡京手机版app下载 bare f?rer til svake immunsvar, best?r slike 澳门葡京手机版app下载 ogs? av et hjelpestoff som kalles adjuvans. Oppgaven til adjuvansen er ? skape en lokal betennelse. Det trigger immunforsvaret.
Dyrkes i egg
Dagens influensa澳门葡京手机版app下载 lages ved ? dyrke viruset i egg. Men – det er ikke nok egg i verden til ? lage nok 澳门葡京手机版app下载 til alle.
Da svineinfluensaen dukket opp i 2009, klarte vaksineprodusentene ? lage en vaksine p? seks m?neder.
– Da hadde verden nok 澳门葡京手机版app下载 til noen rike land, som Norge og Belgia. Dette er det raskeste man noen gang har klart ? lage en eggbasert vaksine. Det var mulig grunnet rik erfaring med viruset og fordi dette viruset vokste veldig fort i egg, fremhever Gr?deland.
Likevel kom vaksinen for sent. Den kom f?rst da hovedb?lgen av epidemien hadde rammet Norge.
– Vaksinen m? v?re klar f?r sykdommen treffer befolkningen. Det gjelder s?rlig fugleinfluensaen.
D?delig trussel
– En av de st?rste truslene av alle er nettopp en verdensomfattende fugleinfluensapandemi. Dette er en reell trussel. D?deligheten er opp mot 50 prosent. Vi m? derfor ha vaksinen klar f?r epidemien bryter ut for fullt, sier Gr?deland.
S? langt har fugleinfluensaen bare smittet mellom fugl og menneske, men det skal ikke store endringene til i viruset f?r sykdommen kan smitte mellom mennesker.
Frem til i dag har influensaepidemier hatt en liten forl?per. Da smitter ikke viruset like mye som i neste runde.
– N?r viruset har tilegnet seg nye ferdigheter, smitter det enklere fra menneske til menneske.
Viruset har da lagt grunnlaget for en kjempepandemi. Dette tar vanligvis fire til seks m?neder. Vi b?r derfor ha en vaksine tilgjengelig senest fire m?neder etter at vi har sett viruset for f?rste gang hos mennesker, forteller Gr?deland.
Uheldigvis kan fugleinfluensavirus drepe b?de egg og h?ner. Da er det vanskelig ? lage en tradisjonell vaksine mot fugleinfluensa.
– Vi m? derfor utvikle nye typer 澳门葡京手机版app下载 mot denne sykdommen, sier Gr?deland.
Hun p?peker at DNA-澳门葡京手机版app下载 er den eneste teknologien i dag som kan l?se vaksineproduksjonen innen fire m?neder.
Hvis du lurer p? hva en DNA-vaksine er, kan du glede deg til en utfyllende forklaring om noen f? strakser.
Problemet med DNA-澳门葡京手机版app下载 er at de ikke gir god nok beskyttelse.
Vaccibody-vaksinen, som er en helt spesiell type DNA-vaksine, trigger de mest relevante immuncellene.
– Da ?kes effekten av vaksinen mange ganger.
Under svineinfluensaepidemien i Mexico i 2009 testet Gr?deland hvor lang tid det ville ta ? lage en vaksine mot svineinfluensa. Hun klarte da ? fremstille en vaksine p? fem uker.
Sekvenskoden til viruset l? p? hjemmesiden til Verdens helseorganisasjon (WHO). Den lastet hun ned over internett.
P? laboratoriet i Oslo brukte hun sekvenskoden til ? lage en vaksine som inneholdt overflateproteinet til influensaviruset. Overflateproteinet er et hemagglutinin. 80 prosent av virusets overflate best?r av dette proteinet. N?r kroppen lager antistoffer mot hemagglutinin, kan immunsystemet fullstendig blokkere influensaviruset fra ? trenge inn i kroppens celler.
– Vi setter det genet som er koden for hemagglutinin, rett inn i vaksinen. Det er sv?rt enkelt ? klippe og lime inn dette genet i vaksinen. Jeg produserte noen milligram, men det er fullt ?mulig ? fremstille nok til hele verdens befolkning, sier Gr?deland.
Vaksine mot fugleinfluensa
hemagglutinin. Foto: NTB/Scanpix.
UiO-forskerne har nylig laget en vaksine mot den fryktete fugleinfluensaen.
Som en del av forberedelsene p? en fugleinfluensaepidemi, skal Vaccibody-konseptet testes ut p? friske fors?kspersoner p? Ullev?l sykehus i 2020.
– Vaccibody er en sv?rt interessant vaksineplattform, og den er grundig testet i dyremodeller, forteller en av landets fremste infeksjonsmedisinere, professor Dag Kvale p? Infeksjonsmedisinsk avdeling.
Dette blir faktisk landets aller f?rste kliniske utpr?ving av en DNA-vaksine. Han trenger 30 friske fors?kspersoner. M?let hans er ? vise atvaksinen er trygg og at den gir et godt nok immunforsvar.
– S? langt kjenner jeg ikke til noen alvorlige bivirkninger med DNA-澳门葡京手机版app下载. I f?rste omgang skal vi velge en influensavariant som sv?rt f? har v?rt smittet av i Norge, presiserer Dag Kvale.
Forskerne til Bjarne Bogen ?nsker ogs? ? lage en bedre vaksine mot de ?rlige sesonginfluensaene.
I 2017 bommet vaksineprodusentene. Bare 30 prosent av vaksinene var virksomme.
I dagens tradisjonelle influensa澳门葡京手机版app下载 blir man 澳门葡京手机版app下载t mot tre ulike typer virus.
Bjarne Bogen har n? laget en m?lstyrt Vaccibody-vaksine som er sammensatt av seks ulike hemagglutininer fra ulike influensavirus.
– Da kan vi f? beskyttelse mot seks typer influensavirus samtidig. Vi skal n? utvide antallet, sier Bogen.
Generell influensavaksine
Gruppen jobber dessuten med ? designe helt generelle influensa澳门葡京手机版app下载.
– Vi ?nsker ogs? ? lage en vaksine som kan beskytte deg for all tid. En av mulighetene er ? lage en vaksine som beskytter deg mot femti eller hundre ulike virusvarianter, forteller Bogen.
Poenget er at selv om influensavirus endrer seg hele tiden, er det likevel deler av viruset som forblir konstant. Derfor gjelder det ? finne beskyttelse mot den delen av viruset som viruset er helt avhengig av for ? v?re levedyktig.
– Vi ?nsker ? finne akillesh?len til viruset. Hvis vi klarer ? lage en immunrespons mot denne delen av viruset, kan ikke viruset omg? vaksinen v?r. Denne tankegangen ?nsker vi ogs? ? bruke mot HIV, sier Bjarne Bogen.
Stammen p? hemagglutinin, som er det dominerende proteinet p? overflaten av influensaviruset, varierer lite mellom ulike virus.
– Det er stor interesse for ? lage 澳门葡京手机版app下载 mot stammen, men det er fortsatt vanskelig ? lage 澳门葡京手机版app下载 mot denne spesielle delen av hemagglutinin. Alternativet er ? 澳门葡京手机版app下载e mot mange ulike deler av viruset i en miks, uten at man lager en spesiell vaksine mot den delen av viruset som ikke endrer seg, poengterer Bjarne Bogen.
Utvidet DNA-vaksine
Vaccibody-vaksinen er et spesialtilfelle av DNA-澳门葡京手机版app下载. DNA-澳门葡京手机版app下载 kalles ogs? for genomiske 澳门葡京手机版app下载. Forskere over hele verden forsker p? slike 澳门葡京手机版app下载. Poenget med disse vaksinene er at man kan programmere cellene i huden eller muskelen der vaksinen settes, til selv ? sette i gang en immunreaksjon.
Genomiske 澳门葡京手机版app下载 kan inneholde enten DNA eller RNA. DNA er arvestrengen og finnes i alle cellekjerner. N?r DNA skal sette i gang en reaksjon, danner den f?rst RNA, som deretter sendes til den delen av cellen der proteinene skal lages.
Vaksiner med DNA og RNA har hvert sitt fortrinn. Fordelen med RNA i vaksinen er at RNA
ikke har noen som helst muligheter til ? bli koblet sammen med arvematerialet til det 澳门葡京手机版app下载te individet. Ulempen er at RNA brytes ned ganske raskt. Da blir effekten av vaksinen kortvarig. RNA er dessuten et ustabilt molekyl.
I tropiske land m? vaksinen ofte fraktes over lange avstander i h?y varme. RNA brytes raskt ned om vaksinen ikke holdes kald.
– DNA kan lagres i romtemperatur. Det er faktisk veldig viktig i store deler av verden. Du har kanskje sett bilder av vaksinetransport i Sahara? Der fraktes 澳门葡京手机版app下载 til avsidesliggende steder p? kameler med kj?leboks og solceller p? pukkelen. Det er surrealistisk. Med DNA kan vaksinene fraktes dit de skal, i normal temperatur, forteller Gr?deland.
En annen fordel med DNA-澳门葡京手机版app下载 er at de kontinuerlig produserer RNA i flere uker. Da varer vaksineeffekten mye lenger.
Minuset er at DNA-et i teorien kan integreres i arvematerialet til den som blir 澳门葡京手机版app下载t, men studier de siste tjue ?rene har enn? ikke vist at det faktisk skjer i praksis. DNA-澳门葡京手机版app下载ing ansees derfor som trygt.
Det siste ti?ret har forskere over hele verden forsket p? DNA-澳门葡京手机版app下载.
– Dessverre har immunsvaret ved DNA-澳门葡京手机版app下载 v?rt skuffende d?rlig, medgir Bjarne Bogen.
N?r man gir en vanlig DNA-vaksine, vil DNAkoden g? til alle mulige celler. Det betyr at DNAkoden tas opp av tilfeldige celler i kroppen.
– Da aktiverer den bare noen f? immunceller. Dermed blir ikke responsen kraftig nok, legger Gr?deland til.
Poenget med Vaccibody-vaksinen er nettopp ? s?rge for at vaksineproteinene dras mot de rette delene av immunforsvaret. Da blir effekten mange ganger st?rre.
Skyter inn plasmider
DNA-et i vaksinen best?r av plasmider. For at vaksinen skal fungere, m? plasmidene inn i cellene. For noen ?r siden presset man dem inn ved ? bruke elektriske pulser. Teknikken ble kalt elektroporering. De elektriske pulsene danner sm? hull i cellemembranen. Da kommer plasmidene inn i cellen.
Elektroporeringen er ikke akkurat behagelig. Medisinerne har derfor byttet ut metoden med jetlevering. Her skytes plasmidene med h?yt trykk gjennom porene i huden. Plasmidene havner da i celler. Og plasmidene blir mer spredt enn med den tradisjonelle spr?ytevaksinen. Jetlevering dekker flere celler enn en vanlig vaksine.
– DNA-et tas opp av cellene. Cellene vil da produsere selve vaksineproteinet, forteller Gr?deland.
Etter tre til fem uker oppdager immunsystemet at det er noe rart med de 澳门葡京手机版app下载te cellene.
– Immunresponsen som disse cellene setter i gang, vil drepe de cellene som har tatt opp DNA fra vaksinen. Det er et bevis p? at immunresponsen er effektiv. Men selv om disse cellene d?r, vil immunresponsen vare livet ut, forklarer Gr?deland.
Bakteriefabrikk
Hun sier det er forbausende lett ? lage Vaccibody-澳门葡京手机版app下载. Det er nok ? konstruere ett stykk DNA-plasmid. Resten overlates til bakterier.
Bakterier er gode DNA-fabrikker. Ved ? tilsette et spesielt stoff, dobler bakteriene antall DNAstrenger hvert tjuende minutt. Det betyr en ?ttedobling i timen. I l?pet av ett d?gn har bakteriene produsert store mengder DNA-strenger. N?r mengden er passe stor, m? DNA-strengene, i form av plasmider, renses ut av bakterien.
Denne m?ten ? kopiere opp DNA p?, er standard over hele verden.
Vaksine mot kreft
Mens forskerne p? UiO har spesialisert seg p? vaksine mot influensa, har Vaccibody-selskapet valgt ? fremstille 澳门葡京手机版app下载 mot ulike typer kreft.
Hvert ?r d?r en kvart million kvinner verden over av livmorhalskreft. D?deligheten er st?rre i fattige land enn i Vesten.
– Vaccibody-selskapet har n? testet ut en ny vaksine mot forstadier av livmorhalskreft. Resultatet er oppmuntrende, forteller Bogen.
Vaksinen er en behandlende vaksine mot farlige forstadier av livmorhalskreft, for?rsaket av papillomaviruset. Her 澳门葡京手机版app下载es kreftpasientene med to ulike deler av papillomaviruset.
Selskapet har nylig testet vaksinen p? seks kreftpasienter i Tyskland.
– Immunsvarene var gode, og det var minimalt med bivirkninger.
De fleste ble friske. Noen fikk redusert kreften til det laveste niv?et.
– Immunresponsen viste at immunforsvaret reagerte som det skulle. Det tok noen uker til en m?ned ? ta knekken p? de begynnende kreftcellene.
Uten vaksinen m? pasienten opereres for ? skj?re ut en del av livmorhalsen.
– Slike operasjoner har sine bivirkninger. Spesielt ?ker faren for senaborter, forteller Bogen.
Snart starter den neste uttestingen. Da skal forskerne sjekke immunresponsen til flere kvinner.
Selv om denne testen ogs? skulle bli vellykket, m? enda flere testes ut, f?r vaksinen blir en del av behandlingen.
Aktiverer immunforsvaret
For ? bekjempe kreft er det sv?rt viktig ? bruke en type immunceller som kalles T-celler. De gjenkjenner de proteinene som har mutert mange ganger. Mutasjoner skjer spesielt hos dem med ondartet f?flekkreft og lungekreft.
– Poenget er ? aktivere de T-cellene som gjenkjenner kreftcellene og g? til angrep p? dem, forteller Bogen.
Uten kreftvaksinen klarer ikke T-cellene ? sl?ss mot kreftcellene.
– Da blir T-cellene slitne over tid, sier Bogen.
Forklaringen er at T-cellene har noen bremsemolekyler p? overflaten. De har disse bremsene for at immunforsvaret v?rt ikke skal overreagere. Hvis T-cellene overreagerer, kan man f? autoimmune sykdommer.
M?let med moderne kreft澳门葡京手机版app下载 er ? oppheve denne bremseklossen.
– Med Vaccibody kan vi aktivere nye T-celler som aldri har v?rt programmert, til ? g? til angrep. Vi kan ogs? reaktivere T-celler som er blitt for slitne eller sluttet ? fungere, til ? g? til angrep igjen, forteller Bjarne Bogen.
Sammen med professor Inger Sandlie og tidligere stipendiat Agnete Fredriksen, som n? er den vitenskapelige lederen av selskapet Vaccibody, har Bjarne Bogen tatt patent p? Vaccibody-oppfinnelsen.