En av de viktigste oppgavene til Eidsvollsmennene i 1814, var ? sikre en ?konomisk levedyktig stat. Uten det kunne de aldri dr?mme om det forholdsvis store selvstyret de ?nsket seg under den nye unionen med Sverige. ?
Etter at Grunnloven var vedtatt, gjensto det to ting for ? oppn? m?let: en egen valuta og egen sentralbank. Det var lettere sagt enn gjort.?
– Det var stor uenighet b?de under Eidsvollsforsamlingen og det f?rste Stortinget om hvordan den nye sentralbanken skulle finansieres, forteller Edda Torsdatter Solbakken.?
Hun jobber i Statistisk sentralbyr? og har nylig levert doktorgradsavhandlingen ?The wealth of a young nation – On voting rights, financing plights, and long-run wealth inequality in Norway? p? Institutt for ?konomi ved Universitetet i Oslo.
Det nyopprettete stortinget bestemte at den nye banken ville trenge reserver i form av utenlandsk valuta og edelt metall til en verdi av to millioner spesidaler, som ville bli navnet p? den nye, norske myntenheten.?
– Dette var viktig for ? sikre at sentralbanken og den nye valutaen ville ha tillit i folket. For ? sette denne summen i perspektiv ble det offentliges budsjett for ?rene 1816 til 1818 til sammen p? 1,38 millioner spesidaler, forteller Solbakken.
?? ?
?? ?
Frivillighet og tvang
Sp?rsm?let meldte seg raskt: Hvem skal betale for den nye banken og dermed for myntenheten? Og hvor skulle s?lvet komme fra?
– Stortingsrepresentantene satt i lange komitébehandlinger, ?h?ringer? og debatter. Til slutt m?tte de endre bestemmelsen om hvor stort flertall vedtaket m?tte ha, for ? bli enige om loven for hvordan Norges Bank skulle finansieres, forteller Solbakken.
Konfliktene sto mellom representantene fra byene, representantene fra bygdene, og embetsstanden. Ett forslag gikk ut p? ? selge den statlige jorda som embetsmennene disponerte, og gi b?ndene f?rsterett til ? kj?pe denne.
– Men dette ble oppfattet som en favorisering av b?ndene p? bekostning av embetsmennene, og dermed stemt ned i Stortinget.
Det ble ogs? foresl?tt at innskuddet i den nye banken skulle kunne best? av den gamle, danske valutaen og edelt metall i et bestemt forhold. Den gamle valutaen var imidlertid p? vei til ? bli verdil?s i den nye nasjonen, s? den eneste m?ten ? f? verdi for den var ? g? til anskaffelse av edelt metall, for s? ? betale dette til den nye sentralbanken.?
– Dette forslaget ble stemt ned, da det ble hevdet at det kun var eliten i byene som hadde nok tilgang til verdifullt metall, forteller Solbakken.
Nasjonalforsamlingen endte opp med en l?sning vi i dag kjenner igjen fra kommunereformen.?
– Det var frivillig ? betale inn penger til opprettelsen av sentralbanken. Men hvis ikke de n?dvendige midlene ble betalt inn frivillig, ville det komme krav om betaling.?
Loven som finansieringen av Norges Bank gjorde det klart at disse kravene skulle fordeles etter formue, og at fordelingen skulle skje i tre steg.?
– I f?rst omgang bestemte stortingsrepresentantene hvor mye hvert valgdistrikt skulle betale. I nest omgang m?ttes det en valgt komite i hvert valgdistrikt som fordelte skattebyrden p? de ulike kommunene i valgdistriktet. Til slutt m?ttes en valgt komité i hver kommune og bestemte hvor mye hver person skulle betale, forteller Solbakken.
?? ??
?rlige eliter
Solbakken har studert hvordan byrden ble fordelt etter at Stortinget bestemte at frivillighet skulle erstattes av tvang.?
– Sp?rsm?let mitt var om stortingsrepresentantene ville begunstige seg selv eller velgerne i sine kommuner da skatten skulle fordeles, forteller Solbakken.
?M?ten skattebyrden ble fordelt p?, uten formell ligning av formue, ga stortingsrepresentantene muligheten til ? bruk makten sin til ? oppn? lavere skatt for seg og sine.?
– De kunne sette skattene i de ulike valgdistriktene etter sin egen skj?nnsmessige vurdering. Siden de ogs? var blant de mest formuende, ville de ha mye ? spare p? ? sette skatteniv?et relativt lavt i valgdistriktene og kommunene de skattet til, forteller Solbakken.?
Det ikke lett ? skue 200 ?r tilbake i tid. Arkivene fra det nye Norge viser bare skattesummen, ikke tall for formue og inntekt.?
– Man kan se at stortingsrepresentantene skattet 24 ganger mer enn snittet. Men det er umulig ? si om dette er en st?rre andel. Kanskje var de mer enn 24 ganger s? rike som folk flest, eller mindre enn dette, sier Solbakken.
For ? finne ut omtrent hvor landet l?, fant Solbakken formuesdata fra 1802. Selv justert for disse forskjellene er Solbakkens funn tydelig.?
– Det er ingen ting som tyder p? at de styrende elitene begunstiget seg selv, sier Solbakken og legger p? forskervis raskt til:
– Det er i alle fall ikke noe i kildene vi kjenner, som tyder p? det. Det betyr jo selvf?lgelig ikke at det ikke kan ha skjedd.
?
Slo motsatt vei
Litt som en fotballtrener som er ekstra streng mot sin egen s?nn eller datter, lot stortingsrepresentantene skatten i sine egne valgdistrikt og kommuner v?re h?yere enn i landet for ?vrig.
– I valgdistriktene med flest stortingsrepresentanter og kommuner hvor det bor stortingsrepresentanter, ble det betalt mer i skatt enn i valgdistrikt med f?rre representanter og kommuner hvor det ikke bor stortingsrepresentanter.?
Selv om Solbakken og ?konomiske historikere velger ? kalle pengeinndrivelsen for en skatt, er dette en sannhet med noen sm? modifikasjoner.?
– Dette var ikke en vanlig skatt. Det var tvungen kj?p av aksjer, som kunne gi avkastning, forteller Solbakken.
– Kan dette ha bidratt til at stortingsrepresentantene skattet relativt mye?
– B?de muligheten for avkastning og troen p? at det vil bli lettere ? f? l?n i banken senere, er argumenter for ? betale inn mye. Men her m? man huske at det ikke var mulig ? f? inn de n?dvendige midlene ved frivillige innskudd. Hvis det var stor tro p? en h?y avkastning og fordeler i banken senere, skulle man tro at folk ville kj?pt aksjene frivillig.
?
Glansbildet Norge
Fortellingen om nasjonen Norge kan fort f? et fortegnet skj?r av edelhet gjennom historiens sl?r. S?rlig gjelder dette perioden rundt 1814.?
– Jeg ville finne ut om det stemmer at Norge har fungert like godt fra begynnelsen. Om de edle menn samlet seg p? Eidsvoll og alt ordnet seg med en gang??
– Fant du svaret?
– Jeg fant nok ikke hele svaret. Men for denne enkelte skatten ser det ut som stortingsrepresentantene fulgte loven, istedenfor ? handle etter egeninteresse.?
Selv om det er utenfor kjernen av avhandlingen, har Solbakken noen teorier om hvorfor utformingen av skattene til sentralbanken var s?pass uhildet.?
– En mulighet er at representantene rett og slett fulgte loven n?r den f?rst var vedtatt. Som nevnt var det store uenigheter om hvordan den finansielle byrden skulle fordeles, men det er en mulighet at loven ble respektert n?r den f?rst ble vedtatt.
En annen mulig forklaring var frykt for oppt?yer og uroligheter hvis fordelingen av skattebyrden ble oppfattet som urettferdig.?
– Under dansketiden hadde det v?rt flere oppt?yer p? grunn av det som ble oppfattet som urettferdig og for hard beskatning. ??
– Du har gitt artikkelen tittelen ?Honest Elites??. Kan vi n? stryke sp?rsm?lstegnet?
– For denne enkelte skatten tyder tallmaterialet p? at det sp?rsm?lstegnet kan strykes. Men dette var en tid hvor det skjedde mange ting og flere skatter ble utlignet. S? generelt kan det hende vi trenger ? beholde sp?rsm?lstegnet.
?