?Kryptovaluta – alt du ikke forst?r om penger, kombinert med alt du ikke forst?r om datamaskiner.?.
Dette var definisjonen komiker John Oliver ga da han viet en episode av tv-programmet sitt til nettopp denne nye typen penger sist v?r.
Oliver er inne p? noe: For hva er egentlig dette fenomenet som gj?r nerder til million?rer og f?r sentralbanksjefer til ? kl? seg i hodet?
– Det er starten p? et nytt teknologiparadigme. Et gjennombrudd p? st?rrelse med internett, sier Torbj?rn Bull Jenssen, mannen bak masteroppgaven ?Why Bitcoins Have Value, and Why Governments Are Sceptical?, skrevet ved ?konomisk institutt p? Universitetet i Oslo.
For ? forklare hva kryptovaluta er, bruker Bull Jenssen for enkelhets skyld den f?rste og mest kjente varianten: Bitcoin.?
– Bitcoin er to ting p? én gang: En ?mynt?, og et digitalt, desentralisert nettverk for verdioverf?ring. ?Mynten? og nettverket er ul?selig knyttet sammen. Det er nettverket som gj?r at man kan overf?re bitcoin elektronisk direkte til en mottaker uten ? m?tte g? via en betalingsformidler, som en bank. Samtidig er det ?mynten? som gj?r at nettverket fungerer, forteller Bull Jenssen.
?
Digital kunst
Noe av grunnen til at et maleri av for eksempel Edvard Munch kan g? for flere hundre millioner kroner, er at b?de mottaker, selger og publikum f?ler seg sikre p? at det fins ett, og bare ett, Munch-bilde med akkurat den tittelen og den dateringen. Bildet er unikt.?
Garanti for at en gjenstand er enest?ende har v?rt sett p? som en umulighet n?r det gjelder elektronisk informasjon, i alle fall hvis man ikke bruker betrodde mellommenn. De fleste av oss har sendt et bilde med mobiltelefon eller et vedlegg p? epost, og dermed laget en kopi hvor avsender og mottaker har identiske versjoner.?
– Dette fungerer bra for feriebilder, men d?rlig for verdiobjekter som penger og kunstverk, sier Bull Jenssen.
Hvordan garantere at noe er unikt p? internett? L?sningen er kryptovalutaens andre byggestein: ?blockchain?, eller det vi her foretrekker ? kalle blokkjeden.
– Konseptuelt kan en blokkjede forst?s som en regnskapsbok – en oversikt over hvem som eier hva og p? hvilket tidspunkt. I ?pne, desentraliserte nettverk som Bitcoin, har alle deltakerne hver sin kopi av dette regnskapet, og alle transaksjoner godkjennes og bokf?res av alle. Det gj?r at hvem som helst trygt kan overf?re bitcoin, til hvem de vil, n?r de vil, uten ? bruke en bank eller andre mellomledd, forteller Bull Jenssen.
– Dette sikrer at verdier kan v?re bare ett sted av gangen. De kan ikke kopieres eller oppst? av seg selv. N?r alle har hver sin kopi av regnskapet, blir det umulig for noen ? hevde at de eier flere objekter enn de faktisk gj?r, forteller Bull Jenssen.
Det er alts? for f?rste gang mulig ? overf?re unike objekter over internett.
– Det har til og med blitt laget kryptokatter, digitale kunstverk og samlerobjekter. Det utvikles dessuten plattformer for sosiale medier, uten mellomledd, som Facebook er.?
For det er ikke bare penger og kunst som m? v?re unikt for ? ha verdi. Ogs? brukerprofiler m? v?re enest?ende.?
– Dette gj?r at blokkjede-teknologien danner grunnlaget for fremveksten av et nytt internett. Et internett uten betrodde mellomledd. Bitcoin var bare den f?rste ?appen? i denne historien, sier Bull Jenssen, som med det gjengir et mye brukt sitat fra den internasjonalt anerkjente kryptovaluta-eksperten Andreas Antonopolus.
Men er det penger?
I denne artikkelen har vi s? langt kalt kryptovaluta, i s?rdeleshet bitcoin, for penger. Med det har vi hoppet bukk over et sentralt sp?rsm?l: Er kryptovaluta i det hele tatt penger?
?konomiprofessor Steinar Holden ved Universitetet i Oslo har sine tvil.
– Det er god grunn til ? stille dette sp?rsm?let. Riktignok har kryptovalutaene noen fordeler fremfor vanlige penger, for eksempel at de kan ha lavere transaksjonskostnader for internasjonale betalinger. I det tradisjonelle bankvesenet er disse kostnadene ofte sv?rt h?ye, sier Holden.
Et vanlig krav for ? regne noe som penger, er at det er et allment akseptert betalingsmiddel.?
– Det er kryptovalutaer egentlig ikke. Det er trolig bedre ? se for eksempel bitcoin som et investeringsobjekt, enn ? se p? det som penger, mener Holden.
Det er flere grunner til at man enn? ikke kan regne for eksempel bitcoin som en fullgod valuta.?
– Dersom du skal betale for en vare i bitcoin om to dager, vet du ikke hva varen egentlig vil koste, fordi kursen er s? usikker. Selv om du vet prisen i bitcoin, m? ogs? teknologifantastene innse at det er kostnaden i kroner og dollar som er den ?egentlige? prisen p? det du kj?per, sier Holden.
Opp- og nedgangen i bitcoinverdien skaper hodebry. Rett f?r jul kostet én mynt n?rmere 150 000 kroner. I skrivende stund (august 2018) er verdien av én bitcoin i overkant av 61 000 kroner. For ?tte ?r siden kunne du kj?pe bitcoin for godt under tieren.????
Skeptikerne kaller kryptovalutafenomentet en boble, og mener med det at prisen p? kryptovalutaene er hinsides reell verdi og at prisen derfor trolig vil kollapse f?r eller senere.?
Den amerikanske milliard?ren Warren Buffet uttalte til CNN sist v?r at ?Bitcoin er rottegift i andre potens?.????
?konomer i den amerikanske banken Goldman Sachs har kalt Bitcoin en boble, og sagt at den overstiger tulipanmanien i Nederland p? 1600-tallet da ettersp?rselen drev opp prisene p? tulipaner til et slikt niv? at én enkelt l?k kunne koste mer enn en stor g?rd.
Professor Holden mener Goldman Sachs har et poeng.
– N?r bitcoinen er s? dyr som vi har sett det siste ?ret, er det en boble i den forstand at prisen er mye h?yere enn det som kan forsvares av fundamentalverdien til valutaen.
I motsetning til aksjer og obligasjoner gir bitcoin ingen l?pende rente eller avkastning. S? lenge man tror at prisen vil stige over tid, kan det likevel v?re attraktivt ? eie bitcoin.?
– Men prisen kan ikke fortsette ? stige i det uendelige. Hvis prisen bare er h?y og usikker, og uten at bitcoin gir noen l?pende avkastning, blir det mindre attraktivt ? sitte med store verdier i bitcoin.?
Digital gruvedrift????
En av de mer forvirrende elementene knyttet til kryptvaluta er s?kalt ?mining?, eller ?gruvedrift? p? godt norsk. Denne ?gruvedriften? er ekstremt ressurskrevende, og den er sammen med kriminelles bruk (mer om det senere), et av de mest kritiserte aspektene ved kryptovaluta. Blant annet har milj?organisasjoner stilt sp?rsm?l ved om det enorme str?mforbruket knyttet til gruvedriften virkelig er n?dvendig.?
– De har ikke helt skj?nt det, mener Bull Jenssen.
– Gruvedriften tjener to form?l. Den er b?de en mekanisme for ? frembringe og dele ut helt nye bitcoin (eller andre ?mynter? i andre nettverk) og det er en av de viktigste mekanismene for ? sikre blokkjeden (regnskapet).
I den digitale verden er det ikke bare lett ? lage kopier. Det er ogs? lett ? lage falske brukerkontoer. En person kan derfor etablere 100 000 falske bitcoin-brukere i et fors?k p? ? ta over nettverket og manipulere regnskapet. Et slikt angrep er det som p? fagspr?ket kalles et ?sybil attack?.
– ?Gruvedriften? i Bitcoin er utformet for ? hindre nettopp slike angrep. Grovt forenklet fungerer mekanismen slik at det kreves mye str?m og prosessorkapasitet for ? oppdatere regnskapet. Form?let med dette er ? gj?re det ressurskrevende og dermed kostbart ? manipulere regnskapet.?
Problemer som er vanskelige ? l?se, men lette ? verifisere som l?st, m? l?ses hver gang regnskapet skal oppdateres. L?sningene fungerer som bevis p? ressursinnsatsen (s?kalt ?proof-of-work?), og det er den versjonen av regnskapet hvor det er brukt mest ressurser, som regnes som den sanne.
– P? den m?ten kan man f? enighet om hva som er den riktige versjonen, den med flest l?ste problemer, uavhengig av om noen lager 100 000 falske brukere eller ikke.
I Bitcoin fins det en egen type nettverksakt?rer som l?ser disse problemene og holder nettverket sikkert: ?minere?. Alle som ?nsker det, kan opptre som en ?miner? i nettverket. Som miner bruker man penger p? str?m og prosessorkapasitet for ? l?se problemene som holder Bitcoin-nettverket sikkert.?
– Deltakerne gj?r dette fordi de blir betalt for det. N?r man l?ser et nytt problem og oppdaterer regnskapet, kan man godskrive sin egen konto med et gitt antall helt nye bitcoin.?
Dette betyr at du ikke kan fjerne verdiobjektet, bitcoin, uten samtidig ? fjerne sikkerheten fra den ?pne blokkjeden. Det er ressurskostnaden som gj?r Bitcoin til et sikkert regnskap, uten betrodde mellomledd.?
I mai kom nyheten om at det samlete str?mforbruket for utvinning av bitcoin har oversteget str?mforbruket i ?sterrike.
Professor Steinar Holden ser det enorme energiforbruket som en viktig innvending mot kryptovalutaen.?
– Str?mforbruket er et iboende problem som det er umulig ? l?se. Systemet er bygd slik at det er ?minerne? som verifiserer og gjennomf?rer transaksjonene. Minerne f?r betalt i nye bitcoin.?
Hvis kursen p? bitcoin er h?y, blir det sv?rt l?nnsomt ? ?mine? bitcoin, slik at mange vil gj?re det. Dermed blir det totale str?mforbruket ogs? sv?rt h?yt. Riktig nok vil det bare l?nne seg ? bruke s? mye str?m p? steder der str?mprisen er sv?rt lav, men likevel er det et problem med s? h?yt str?mforbruk.?
– Jo h?yere prisen er p? bitcoin, desto sterkere vil konkurransen v?re om ? utvinne nye bitcoin, og desto st?rre blir str?mforbruket. If?lge ?konomisk teori vil konkurransen f?re til at kostnadene ved ? mine nye bitcoin, inkludert str?mforbruket, vil n?rme seg verdien av de nye bitcoin som lages.
– Blir denne pengeformen da stadig mindre menings- og verdifull?
– Ja, fra et milj?perspektiv vil det v?re et problem hvis bitcoin og andre kryptovalutaer har en h?y pris, slik at str?mforbruket blir h?yt, mener Holden.
?
Av ukjent opphav
Ved siden av graffitikunstneren Banksy og romanforfatteren Elena Ferrante, er antakelig Bitcoin-oppfinner Satoshi Nakamoto den som flest personer i verden fors?ker ? avsl?re identiteten til.?
Nakamoto skal v?re f?dt i Japan i 1975, men det er ikke offentlig kjent hvem han er, eller om han i det helt tatt fins. Mange mener at navnet ikke bare er et pseudonym, men at det ikke fins noen person bak skalkeskjulet. I stedet spekuleres det i at det er et kollektiv av programmerere bak det mystiske navnet.?
Sikkert er det i alle fall at signaturen Nakamoto sto p? dokumentet som la fram teknologien bak og navnet Bitcoin for ti ?r siden. I dette dokumentet skriver Nakamoto at ?internetthandel er nesten utelukkende avhengig av p?litelige tredjeparter i form av finansinstitusjoner til ? behandle elektroniske betalinger. Mens systemet fungerer godt nok for de fleste transaksjoner, lider det fortsatt av de iboende svakhetene i den tillitbaserte modellen.?. Bitcoin var f?dt.
Inspirert av Nakamoto mener kryptovalutaforkjemperne at det er en verdi i seg selv at betalinger og andre overf?ringer kan gj?res uten en tredjepart fordi banksystemene i verden, i seg selv, og man kan mistenke per definisjon, oppfattes som for dyre, for trege og at de er hjul i et sv?rt feilbarlig kapitalistisk maskineri.?
Nakamoto har mest sannsynlig bakgrunn i den s?kalte cypherpunk-bevegelsen, en gruppe som ble etablert p? 1990-tallet som tar til orde for personvern p? internett og bruk av kraftig kryptering. Kryptovaluta er anarki, sammenlignet med de etablerte bankene. Hvis p?nk fortsatt hadde v?rt en musikksjanger ? regne med, kan du ta deg p? at band hadde gitt ut l?ta ?Crypto kills bankers?.?
– Hvor revolusjonerende er kryptovalutaene, Bull Jenssen?
– ?Kryptovalutaene er h?yst revolusjonerende. De representerer et nytt teknologiparadigme som potensielt vil kunne f?re til st?rre politiske, kulturelle og ?konomiske endringer enn internett. Internett lot hvem som helst utveksle informasjon verden over, informasjon man sprer med ? sende kopier. Kryptovaluter og de tilh?rende blokkjedene tar dette et skritt lenger og lar hvem som helst utveksle verdier, informasjon som m? ha en eier og v?re umulig ? kopiere.?
?
Kan kryptovaluta forandre verden?????
Men kryptovaluta kan ikke bare brukes til digitale ?Munch-bilder? og valutaspekulasjon. Det er bred enighet om at teknologien kan ha store samfunnsmessige implikasjoner.
FN annonserte i fjor at de 澳门葡京手机版app下载er med Microsoft om ? et digitalt ID-nettverk ved hjelp av blokkjede-teknologi. Prosjektet har som m?l endelig ? kunne gi juridisk gyldige identifikasjonspapirer til 1,1 milliarder mennesker over hele verden som lever uten offisielle dokumenter p? sin identitet og eksistens.
– Hvis sosiale medier kunne danne grunnlaget for den arabiske v?ren, kan man bare begynne ? se for seg hva man kan f? til med kryptovaluta, sier Bull Jenssen.
I land med solide offentlige institusjoner, etablerte banker og p?litelige penger, er det liten grunn til ? tro at kryptovaluta kan overta for etablerte myntenheter med det f?rste mener ekspertene.
– Men i ustabile land og internasjonalt, er situasjonen en helt annen. Det fins allerede historier om hvordan personer i Venezuela bruker bitcoin for ? overleve i et land hvor den nasjonale valutaen klapper sammen, og om hvordan svenske investorer benytter bitcoin for ? unng? amerikanske sanksjoner mot Iran.?
Videre har blokkjede-teknologien et potensial langt utover penger og handel.
– Det siste ?ret har FN unders?kt om det mulig ? etablere gjennomsiktige og effektive systemer ved hjelp blokkjede-teknologi som kan overv?ke blant annet karbonutslipp og handel med gr?nn energi.????
?
Kan gj?re Visa og Netflix overfl?dig
Hvis du er av typen som abonnerer p? tv- og musikktjenester p? nettet, og er lei av at plattformene mangler innholdet du er ute etter, s?nn at du m? abonnere p? mange ulike plattformer samtidig, for ? f? tilgang til alt, f?r du n? gode nyheter. Blokkjedeteknologien kan fjerne behovet for de lukkete plattformene i en h?ndvending.?
– P? det ?pne internettet kan vi bruke hvilken nettleser eller s?kemotor vi vil, og allikevel f? tilgang til hvilken som helst nettside. Det er ikke slik at vi f?r Firefox-nettsider med Firefox og Chrome-nettsider med Chrome. Brukere kan derfor fritt velge sine favoritter, uavhengig av hva andre velger.
For h?ndtering av digitale ?ndsverk og verdier er vi imidlertid blitt vant til lukkete systemer. Du finner Finn-annonser p? Finn og Amazon-annonser p? Amazon. Du finner Faceook-brukere p? Facebook, og Twitter-brukere p? Twitter. Noen filmer p? Netflix, andre p? Viaplay.
– For digitale verdier har vi akseptert de lukkete plattformene, til tross for at de begrenser valgfriheten v?r, fordi det ikke har funnes noe alternativ. Enten signerer man p? den lange lista med vilk?r, eller s? er man helt utenfor. N? fins det et alternativ.?
Ved ? bruke kryptovalutaer og ?pne blokkjeder utvikles det n? ?pne tjenester for h?ndtering av digitale verdier. Systemer hvor du ikke l?ses inne av ulike tjenesteleverand?r, men fritt kan velge det du selv ?nsker. Systemer som kan gi deg tilgangen til en film direkte, uten ? g? via Netflix, og som lar deg betale for filmen, direkte, uten ? g? via Visa.
– For bare f? ?r siden var det ikke mulig ? bygge den typen systemer. Bruk av blokkjeder og kryptovaluta ?pner n? for en helt ny verden p? nett med mer makt til individet og mindre makt til de store selskapene.
N?r du handler p? nett i dag, legger du hele lommeboka di igjen p? nettet. Kredittkortnummer, utl?psdato, kontonummer, passord. S? tar du et steg tilbake og ber den du handler hos trekke pengene fra din konto.?
– Er det rart det blir mye kortsvindel av slikt?, sp?r Bull Jenssen p? en slik m?te at man skj?nner at svaret er nei.?
– En utro tjener kan trekke pengene rett fra kontoen eller kortet ditt. ? m?tte forsikre mot dette er noe av grunnen til at det er h?ye transaksjonskostnader knyttet mange kredittkort.
L?sningen er igjen kryptovaluta. I stedet for en trekk-transaksjon (?pull? i fagterminologien), er dette en ?push?-transaksjon.
– Du legger ikke lommeboka di p? disken og ber kj?pmannen forsyne seg, du gir ham det rette bel?p i h?nda.?
?
Som skapt for kriminalitet?
Vi har sett at kryptovaluta kan bli en demokratiserende kraft i underutviklete land. Vi har ogs? sett at FN arbeider med ? bruke kryptovaluta i ?det gr?nne skiftet?.
Men det er ingen hemmelighet at kryptovaluta ogs? brukes i kriminell virksomhet. Norsk politis fremste ekspert p? kryptovaluta, Eirik Sneeggen, forteller om en reorientering for ordensmakten.?
– En av utfordringene med kryptovaluta og kriminell virksomhet, er mangel p? regulering etter hvitvaskingsloven og finansforetaksloven, medgir Sneeggen.?
Vekslingsbransjen i Norge er ikke underlagt disse lovene, noe som f?rer til at vekslingstjenestene ikke er forpliktet til ? kjenne sin kunde og rapportere mistenkelige transaksjoner til enheten for finansiell etterretning, ?kokrim.?
– Bransjen blir heller ikke fulgt opp av offentlige kontrollorgan og det settes ikke krav til hvordan virksomheten innrettes, sier Sneeggen.
Kriminelles bruk av kryptovaluta skiller seg vesentlig fra andres bruk av kryptovaluta., forteller politimannen.?
– Kriminelle bruker kryptovaluta som et betalingsmiddel, mens andre bruker kryptovaluta til oppbevaring og spekulasjon om ? tjene p? prissvingninger, sier Sneeggen.
Kriminaliteten er i stadig teknologisk utvikling.????
– Det siste ?ret har vi ogs? sett at kriminelle bruker kryptovaluta til hvitvasking, ved at utbyttet fra andre kriminelle handlinger blir vekslet til kryptovaluta.???
Kryptovaluta blir brukt som betalingsmiddel p? anonyme markedsplasser p? internett.
– Blant ?cyberkriminelle?, er det kun kryptovaluta som blir brukt som betalingsmiddel.
????Sneeggen har et klart r?d til dem som vurderer ? investere i denne nye pengetypen.
– Man b?r sette seg inn i teknologien og vite hvordan kryptovaluta fungerer. F?rst og fremst m? man ikke la andre f? kontroll over privatn?kkelen som gir deg rett til ? disponere kryptovaluta og man m? vite hvordan man oppbevarer kryptovaluta p? trygg m?te.
?