Vi har vokst opp med dem, i ?revis b?ret dem i sm? skinnfutteraler p? kroppen, og n? befinner de seg inne i plastbiten vi drar gjennom magnetslissa p? butikken, og – vipps! – s? sender vi dem verden rundt med apper p? telefonen.
Penger er en s? selvf?lgelig og integrert del av v?re liv, at vi sjelden reflekterer over hva de egentlig er.?
Forfatter James Buchan hevder i boka ?Penger?, at pengene er ?antikkens viktigste arv til oss?. Mang en Homer-, Sokrates- eller Euklid-tilhenger ville nok protestere p? det. Men forfatteren er faktisk inne p? noe.
– Penger er en av menneskehetens mest gigantiske oppfinnelser, istemmer professor Tian S?rhaug kjent som allviter fra NRK popul?rvitenskapelige program ?Big Bang?, men egentlig professor ved institutt for sosiologi ved Universitetet i Oslo.
Den tidvis geniforklarte og ofte utskjelte ?konomen Milton Friedman skal ha sagt at: ?De gr?nne papirlappene er verdt noe fordi alle tror de er verdt noe?.
– Penger er l?fter om ? f? noe tilbake for dem i framtida. Penger er tillit, sier S?rhaug. ?
Slik var det ogs? p? den tiden da penger var preget i gull.
?? ?– Den ene siden var kron, den andre var mynt. Kron-siden bet?d at kongemakten stilte som garantist for at mynten hadde verdi, mens mynt-siden sa hvor stor denne verdien var, forteller S?rhaug.
?
Som ? skrelle l?k?? ?
B?de Aristoteles, Adam Smith og Karl Marx tok det for gitt at pengene oppsto gjennom byttehandel. Antropologer har senere hevdet at noen ren bytte?konomi aldri er blitt beskrevet, langt mindre framveksten av penger fra en slik ?konomi.?
Mennesket har g?tt gjennom en lang prosess der penger er blitt stadig mer abstrakte. Fra representasjoner som korn og skjell, til dollar, kroner og pund. Men i det siste stadig oftere: Bitcoin, blokkjede og kryptovaluta.
? fors?ke ? forst? penger er blitt sammenlignet med ? skrelle en l?k: Man fors?ker ? n? en kjerne, men plutselig sitter man der uten noen bel?nning for strevet.
Aristoteles mente at det egentlig var helt umulig ? sammenligne verdien av to helt forskjellige ting. Men med oppfinnelsen av penger, var dette n? plutselig mulig.?
– Dette betyr at penger er utrolig praktiske. Det g?r an ? handle uten ? bytte varer, en genial oppfinnelse, fremholder S?rhaug.
– En absolutt forutsetning
Selv om det er skrevet hele b?ker uten at forfatteren har klart ? gi en presis definisjon av penger, er det allment akseptert at de har fire – selv om noen mener bare tre – hovedfunksjoner: Penger er verdim?l og regneenhet, betalingsmiddel, allment byttemiddel og verdilager.
– Penger er en absolutt forutsetning for all ?konomisk aktivitet. V?rt samfunn og v?re liv er utenkelige uten penger, sier ?konomiprofessor Halvor Mehlum ved Universitetet i Oslo.
Man skulle derfor tro at samfunns?konomer er intenst opptatt av penger, men det er de faktisk ikke.?? ?
– ?konomer er ikke i sin daglige forskning og undervisning spesielt opptatt av pengene i seg selv, forteller Mehlum.?
– Det h?res litt ut som en baker som er likegyldig til gj?r?
– Penger er en avgj?rende del av det ?konomiske kretsl?pet, men de er ikke i seg selv en del av verdiskaping og ressursbruk, som samfunns?konomene er mest opptatt av, sier Mehlum.?
Men ?konomene legger nesten alltid til grunn at penger sirkulerer i ?konomien og gj?r det mulig ? bytte varer mot varer eller til ? flytte kj?pekraft fra en l?ngiver til en l?ntaker.?? ?
I ?konomers verden fins det noe som heter fiatpenger. Det er ikke penger satt av til ? kj?pe en halvgammel, italiensk bil, men penger uten reell egenverdi – som papirpenger – som typisk blir utestedet av en statsmakt.?
– Fiatpengene er rene symboler p? verdi, som disse her, sier Mehlum og stuper ned i skuffen p? det gamle skrivebordet p? kontoret sitt.?
– Dette er en bunke med sedler med p?lydende 50 trillioner, fra Zimbabwe, sier Mehlum og holder stolt fram pengene.?
– Dette er sedler som var verdt noe da de ble utstedt fordi de som brukte dem visste at de kunne kj?pe varer for dem. Pengene har verdi for kj?per fordi de har verdi for selger – og omvendt. ?De mistet imidlertid all verdi p? grunn av voldsom prisstigning i Zimbabwe, forteller Mehlum.
?
Steinpenger p? havets bunn
Alle antropologers favoritteksempel p? hvor absurde penger kan fremst?, er det lille ?ysamfunnet Yap i Mikronesia i Stillehavet. P? Yap bruker de hullete steiner som betalingsmiddel.?
– Men steinene er enorme, og et ork ? flytte rundt p?. I stedet overf?rer bare yap-ene verdier ved ? si til hverandre ?N? eier du en del av den steinen som ligger der?, forteller S?rhaug.
Det mest eiendommelige er at selv en stein som skal ha falt ut av en b?t under transport fra Palau, fortsatt brukes som betalingsmiddel selv om ingen vet n?yaktig hvor den befinner seg.
L?srevet er det komisk, men det viser s? lenge tillitten fins hos hele befolkningen at disse steinene har, eller representerer verdi, fungerer steinene brillefint som penger.?
– De overdrar simpelthen eierskap til en stein som ligger p? havets bunn og som ingen har sett p? mange ?r, smiler S?rhaug.?
Men dette er ikke s? primitivt som det kan h?res ut som.?
– Steinene p? havets bunn kan jo det minne om gullet i Fort Knox f?r gullstandarden ble avskaffet, sier S?rhaug.
?? ??? ?
Mistet forankringen til gull
Ved siden av overgangen til digital teknologi, er det siste store som skjedde innen penger, at den den siste rest av gullstandarden ble fjernet av den amerikanske presidenten Richard Nixon i 1971. Gullstandarden betyr at pengeenheten skal ha et visst gullinnhold. Den ble i hovedsak avviklet p? 1930-tallet
– Det var akkurat i dette ?yeblikket i 1971 at samfunnet v?rt ble virkelig postmoderne. Det var nemlig da pengene fikk verdi i seg selv. Da ble de rent symbolske, abstrakte og selvrefererende, if?lge S?rhaug.
Sosiologen ser at medaljen, eller i dette tilfellet mynten, ogs? har en bakside.?
– Penger er utrolige til ? fremme innovasjon og skaperkraft i samfunnet. Det gj?r at kreative folk kan f? penger fra investorer fordi de ser for seg at de skaper verdier i framtiden, sier S?rhaug og tenker seg om:?? ?
– Men dette slipper l?s en type gr?dighet. Det farlige er at det alltid er bedre med mer penger. Slik er det ikke med andre ting, som for eksempel sjokolade eller damer, sier S?rhaug
Amerikanske Benjamin Franklin skal ha sagt at ?penger aldri har gjort en person lykkelig, og heller aldri vil komme til ? gj?re det. Jo, mer man har, desto mer ?nsker man. I stedet for ? fylle et vakuum, lager man et.?
– Penger er verken moralske eller umoralske de lar seg rett og slett bruke til hva som helst. Markedet styrke er at det er verdin?ytralt, sier antropologen.
Men det er ogs? en svakhet.
– Den lyse og den m?rke siden f?lger hverandre. Det som gj?r at man kan svindle folk i et pyramidespill, er det samme som gj?r at man kan finansiere en fantastisk, entusiastisk innovasjon, sier S?rhaug. Det er vanskelig ? skille handel og svindel, sier S?rhaug.
Felix Martin hevder i boka ?Penger, den uautoriserte biografien? at skrivekunsten kan ha blitt oppfunnet nettopp for ? bokf?re handelsoverf?ringer.
– Pengene har v?rt en enormt siviliserende kraft i samfunnet. Den de er ogs? en enest?ende kilde til konflikt og en avgj?rende ressurs i krig. ?? ?
?
– Staten trenger ikke penger
200-?rsjubilant ?smund Olavsson Vinje (se egen artikkel) sa med sitt sedvanlige vidd at ?penger er st?rkna mannesveitte?. ?? ?
Nettopp arbeid er viktig for eksistensen av penger. Det pekte den britiske ?konomen Rohan Grey p? under konferansen Rethinking Finance p? BI i Oslo f?r sommeren.?
– ?Det er staten trykker pengene. Deretter sier de til innbyggerne sine at de m? betale skatt til staten i nettopp denne myntenheten, sa Grey.?
Hvorfor driver staten denne tilsynelatende absurde praksisen ? lage penger, og s? kreve ? f? dem tilbake igjen fra innbyggerne i form av skatt?
– Staten ilegger ikke folk skatt for ? f? inn penger. Staten trenger ikke penger, den trykker penger selv. Det er for ? f? folket til ? jobbe for seg, sa Grey.
Dette er noe av grunnen til at vi oppfatter den norske krona som verdifull: den er tvungent betalingsmiddel i riket. Dersom du fors?ker ? betale skattene dine i en annen valuta, vil du f? en h?flig p?pekning fra skattemyndighetene om at krona er konge i landet. At staten st?r som garantist, gj?r at folk f?r tro p? at de kan omsette penger til verdifulle varer og tjenester.
Men det fins ogs? eksempler p? det motsatte, nemlig at folket har mer tillit til pengene enn staten.?? ??
– I Zimbabwe oppsto det en situasjon der folket fortsatte ? bruke pengene etter at utl?psdatoen staten hadde satt p? dem, var kommet. Penger fungerer i markedet s? lenge de oppfattes ? ha verdi. Dette er et kroneksempel p? at folks tillit til at pengene er det avgj?rende, sier professor Halvor Mehlum.
?? ?
Kilder: Geoffrey Ingham, ?The Nature of Money?. Roman Eliassen ?Hva er penger??. James Buchan, ?Penger?
?