I disse dager er det ti ?r siden den amerikanske banken Lehman Brothers ble avsl?rt som luftslott og juksemaker, og det sendte verdens?konomien ut p? en berg- og dalbane. Banken hadde pyntet p? regnskapene sine og opparbeidet seg en gjeld p? over 600 milliarder dollar.
Kollapsen fikk enorme ringvirkninger i verdens?konomien. F? land, om noen, f?lte dette like kraftig som v?rt lille naboland i vest – Island.?
Professor Lars Mj?set ved Universitetet i Oslo har forsket p? finanskrisen og s?rlig p? Island de siste ti ?rene.?
– Verdien av de tre st?rste islandske bankene var ti ganger s? stor som det islandske bruttonasjonalproduktet. Det kunne ikke g? i lengden, sier Mj?set.
?? ?
?rsaken til finanskrisen i 2008
Men f?r vi g?r til v?rt lille naboland i vest, m? vi f? p? det rene hva som egentlig skjedde enda lenger vest, i USA. Finanskrisen begynte som en boligkrise:
Hvis du tar opp boligl?n i USA, kan det fort hende at banken din selger gjeldsbrevet til en annen bank, uten din godkjennelse. F?r finanskrisen samlet dessuten bankene tusenvis av slike gjeldsbrev i ?pakker? og solgte andeler av disse til investorer som ?nsket ? tjene penger p? at folk betalte renter p? l?net.
– De store investeringsbankene p? Wall Street pakket inn meget usikker amerikansk boliggjeld i finansielle instrumenter som ble solgt til de fleste land. I etterkant av krisen ble disse instrumentene kalt ?finansielle masse?deleggelsesv?pen?. Da dette pyramidespillet begynte ? rakne, utl?ste det tapsbomber i finanssentra over hele verden, forteller Mj?set.
Fordi avkastningen p? andre typer verdipapirer var sv?rt lav under opptakten til finanskrisen, str?mmet investorer til disse strukturerte l?neproduktene. Samtidig var boligprisene i USA p? vei opp, s? sikkerheten i investeringene virket god.?
?? ?Dette systemet er imidlertid avhengig av to ting:?
- L?ntakerne m? kunne betjene l?net sitt.
- Huset m? ha omsetningsverdi i boligmarkedet.
?? ?Ettersp?rselen hos investorene ?kte s? raskt at kreative banker s? sitt snitt til ? skape enda flere av disse l?nnsomme produktene: de senket rett og slett standarden for hvem som kunne f? l?n og hvor store de kunne v?re. Det er disse l?nene som ble kjent som ?sub prime? da finansboblen sprakk. De mest aggressive bankene opps?kte ogs? potensielle kunder og overtalte dem til ? skrive under p? l?nepapirer til ?gunstige? vilk?r.?
Dette bidro i seg selv til ? drive opp boligprisene, og dermed framsto investeringen som enda sikrere. ?Hvis l?net blir misligholdt, selge vi bare huset og f?r igjen pengene p? den m?ten?, tenkte investorene. Men etter hvert som flere av de mindre betjeningsdyktige huseierne begynte ? misligholde l?nene, ble flere og flere hus tvangssolgt p? markedet. Tilbudet oversteg ettersp?rselen, og prisene gikk rett til bunns.?
Plutselig hadde huseierne l?n som var langt st?rre enn markedsverdien p? husene. N?r ogs? disse l?nene ble misligholdt, hadde bankene ingen mulighet til ? drive inn pengene ved hussalg. ?
Bankene gikk konkurs og investorene tapte enorme summer. Det er dette ?konomer mener n?r de sier at ?bobla sprakk?.
Det som gjorde ting enda verre, var at bankene hadde solgt forsikring mot at husbobla skulle sprekke. Da nettopp det skjedde, hadde de ikke r?d til ? l?se ut kravene fra dem som hadde kj?pt forsikringen. Lehman Brothers var en av bankene som hadde mest ?r?tten gjeld? i det amerikanske husmarkedet.?
?
Tre store banker kollapset
Da de amerikanske bankene begynte ? vippe, falt dominobrikkene raskt ?stover til ?ya der ?finansvikingene? p? Island bodde.
Inspirert av amerikanske storbanker hadde nemlig de tre islandske bankene Landsbankí, Kaupthing og Glitnír bestemt seg for ? tjene penger p? samme type bankh?ndverk som i USA.
– Da de islandske bankene ble privatisert p? 1990-tallet, ble de raskt bemannet av en generasjon nyutdannete finans?konomer som lot seg inspirere av forretningsmodellen til Wall Streets aggressive investeringsbanker, forteller Mj?set.
I boka ?Why Iceland?? fra 2009 antyder ?konomen ?sgeir Jónsson at finanskrisen har en bakgrunn i islendingenes ?nasjonalkarakter?: en tro p? at en nasjon p? 300 000 innbyggere kan sl? enhver annen nasjon i en hvilken som helst sport. Denne selvsikkerheten g?r ut over evnen til ? tenke kritisk og vise forsiktighet. Jónsson mener at Island har en ?dr?m? som minner om den amerikanske dr?mmen: en islending gj?r store ting i utlandet, men vil alltid vende hjem til Island for ? bidra til fedrelandets storhet.?
Mj?set mener imidlertid at Islands problemer bedre kan forst?s gjennom ? f?lge de historiske prosessene og ved ? sammenlikne med andre land, s?rlig de nordiske.?
– Da Island gikk inn i E?S i 1994, fikk de full dose avregulering over natten. De andre nordiske landene hadde over flere ti?r f?r dette utviklet et bank- og finanssystem med erfaring p? internasjonalt plan, forteller Mj?set.?
Hans egen analyse legger vekt p? samspillet mellom to typer indre faktorer, langsiktige og aktuelle (se faktaboks). Samspillet mellom disse faktorene gjorde den islandske ?konomien sv?rt s?rbar for den internasjonale, finansielle ustabiliteten som oppsto da ?sub prime?-krisen i USA fikk internasjonale ringvirkninger i 2008.?
Gjennom hele perioden siden 1991 dominerte det konservative partiet de islandske koalisjonsregjeringene. Over hele Norden hadde man nyliberale fraksjoner i de konservative partiene. ??
– De var inspirert av Thatcher og Reagan, og s?gar av intellektuelle str?mninger som beundret ?konomen Friedrich Hayeks argumenter om at eneste legitime bruk av statsmakt var ? forsvare og legge til rette for det frie markedet. Men bare i Island ble denne fraksjonen ener?dende i det konservative partiet, sier Mj?set.
?
Parallell til S?r-Europa
Da st?vet etter bankkollapsen hadde lagt seg, tok de fleste europeiske stater over bankenes tapsbomber.?
– Investorene trakk et lettelsens sukk, og skattebetalerne fikk regningen. I EU var Hellas verst rammet, men ogs? land som Spania, Irland og Italia m?tte slite med hard omstilling som ga h?y arbeidsl?shet.
De nordiske landene klarte seg i hovedsak godt gjennom finanskrisen. I Norge stimulerte finansminister Kristin Halvorsen (SV) ?konomien med sitt statlige ?gullkort?. P? Island fantes ikke noe lignende. Til det hadde de islandske bankene blitt for store i forhold til landets lille ?konomi.
Landet manglet ogs? reguleringer som vi forbinder med de ?vrige landene i Norden. Mj?set legger vekt p? historiske faktorer. ?
– ?Island har hatt trekk som minner om S?r-Europa. Der har myndighetene svak styringskapasitet p? grunn av korrupsjon, uformell ?konomi og politikere som skaffer seg stemmer ved ? gi fordeler til spesielle klientgrupper. Mange av disse trekkene var svekket da Island ble E?S-medlem i 1994, men det er flere som hevder at svak styringsevne og stridigheter mellom forskjellige elitenettverk bidro til at systemrisikoen i finanssystemet p? Island ble ekstra h?y i ?rene f?r krisen.
Men det Island hadde, som de s?r-europeiske landende manglet, var sin egen myntenhet.?
– Hellas var i eurosonen og kunne ikke devaluere. Island er et av de minste land i verden med egen valuta, og den islandske kronen falt som en stein etter sammenbruddet. N?r denne devalueringen falt sammen med bedre fiskefangster og oppsving i turisme, fikk man i l?pet av noen ?r orden i real?konomien, forteller Mj?set.?? ?
Men krisa hadde ogs? sine negative effekter, som ?kende emigrasjon og st?rre usikkerhet.?
– Mange familier tapte alt fordi bankene ble sl?tt konkurs og konkursboene krevde l?nene tilbakebetalt. Myndigheter og n?ringsliv hadde vansker med ? l?ne i utlandet da islandske kroner ikke kunne veksles med andre valutaer.
De store fiskeb?trederiene ble imidlertid ikke rammet av krisen.?
– De hadde i god tid trukket seg ut av det islandske aksjemarkedet. De er globale selskaper som har inntekter i utenlandsk valuta og l?nnsutgifter i islandske kroner.
?
Hvor er vi i dag?
Hva har vi l?rt de siste ti ?rene? I USA kan det se ut som svaret p? dette er ?lite?. Selv om den kongressbestilte, amerikanske rapporten etter finanskrisen kritiserte troen p? at markedet ville regulere seg selv, har den usannsynlige amerikanske presidenten, Donald Trump, gjort sitt for ? fjerne reguleringene som ble innf?rt etter finanskrisen i 2008. F?r sommeren ble flere reguleringer i den s?kalte Dodd-Frank-loven fjernet.?
Island har hatt sitt oppgj?r med milj?ene som f?rte landet ut i uf?ret.
– Imponerende nok satte den konservative regjeringen ned en unders?kelseskommisjon i 2007, f?r den gikk av, forteller Mj?set.
Oppgj?ret var likevel ikke s?rlig strengt. Kommisjonen navnga en rekke folk i sentrale stillinger som ansvarlige, men av disse ble bare statsministeren i 2008, Geir Haarde, stilt for retten.?
– Han ble bare d?mt p? et mindre punkt og er n? landets ambassad?r i Washington. En rekke finansfolk og andre operat?rer ble d?mt etter sivil lov for uregelmessigheter i tiden f?r krisen. Island har for tiden et eget fengsel for hvitsnippforbrytere. Islands sentralbank er n? mye mer styringsvillig, men noen frykter at turistboomen kan skape en boligboble, forteller Mj?set.
?