Schaanning har n?rlest regjeringens stortingsmelding ?L?relyst?, som ble levert Stortinget i 2017. Han feller en hard dom.?
– For at det norske skolesystemet skal fungere, m? man produsere og opprettholde en gruppe tapere. Alt snakk om at skolen skal l?fte alle elever, eller at alle elever skal oppleve mestring, er det rene hykleri, sier Espen Schaanning.
Professoren ved Universitetet i Oslo er aktuell med boka ?Til alle barns beste??. I den har han samlet en rekke artikler han har skrevet om skole og utdanning. Mange av dem er publisert i det idéhistoriske tidsskriftet Arr, som Schaanning grunnla for 29 ?r siden.?
– Hvorfor sp?rsm?lstegnet i boktittelen, Schaanning?
– Jeg ?nsker ? f? folk til ? tenke igjennom om det virkelig g?r an ? ha alle barns beste som overordnet m?lsetting n?r man samtidig g?r inn for en prestasjonsskole der man opererer med l?ringsm?l som ikke alle kan n?.?
Per definisjon tapere
I Stortingsmeldingen heter det blant annet at: ?Mye tyder p? at om lag 20 prosent av barna i skolen trenger ekstra hjelp eller tilrettelegging for ? lykkes med det skolefaglige, sosial kompetanse eller med begge deler.?
?? ?Den ledende idéhistorikeren mener p? sin side at systemet er designet for ? skape disse taperne.?
?? ?– De setter opp en lang rekke m?l. Men ikke alle skal n? disse m?lene. Det er alltid 20 prosent som ikke strekker til. Dersom mer enn 20 prosent oppfyller minstekravet, vil man m?tte endre kravene, slik at det alltid er denne prosentandelen som ikke lykkes, forteller Schaanning.?
?? ?Professoren er himmelfallen over et slikt system.?
?? ?– ?n av fem er d?mt til ? mislykkes. Sett deg inn i situasjonen til de 20 prosentene som hver dag i ti ?r m? m?te opp p? skolen obligatorisk og f? h?re at de ikke strekker til. Tenk deg hva det gj?r med et barn.
?? ?– Du kaller dem tapere. Men vet elevene selv at de er tapere?
?? ?– Det er klart de gj?r. De vet at de f?r svak m?loppn?else eller d?rligere karakterer enn de andre. Det blir sendt bekymringsmeldinger til foreldrene om at de ikke oppfyller kriteriene, sier Schaanning.?
Konkurranse fra barnehagen av
Det er ikke bare skolepolitikken som f?r gjennomg? av Schaanning. Det begynner allerede i barnehagen, mener professoren.?
?? ?– Det er et veldig press p? barnehagen for at den skal v?re en forberedelse til skolen. Det settes i gang en lang rekke tiltak overfor dem som ?henger etter?, slik at de skal v?re godt forberedt til skolegangen. Premisset er at skolen er en konkurransearena, og barna m? gj?res klare til skolestart.?
?? ?Schaanning sammenligner det med idretten.?? ?
?? ?– Det er som p? 10 000-meteren. N?r startskuddet g?r, og barna begynner p? skolen, skal feltet i l?pet av skolegangen spre seg. Det blir etter hvert tydelig hvem som leder, hvem som er midt i og hvilke elever som henger igjen helt til sist.?
?? ?Som idéhistoriker, er Schaanning opptatt av de ideologiske str?mningene som former skoleverket.?
?? ?– Mye av det vi ser i dag, er basert p? god, gammel liberalistisk ideologi. Skolen tenkes som et sted der elevene skal konkurrere med hverandre, og der det eneste som skal telle, er talent eller innsats. Den som ikke lykkes, framst?r med andre ord som dum eller lat, eller begge deler. Taperne i systemet har med andre ord kun seg selv ? takke, og det framst?r som ?rettferdig? at de ikke f?r tilgang til de privilegiene h?y utdanning gir tilgang til.
?? ?Men det er ikke n?dvendigvis h?yre-liberalistisk ideologi. Schaanning mener denne typen tekning om skole i Norge ble forsterket i det s?kalte Kunnskapsl?ftet under den r?dgr?nne regjeringa.?
?? ?– Foreldresamtalene endret seg raskt. L?rerne hadde plutselig skjemaer der de gikk gjennom m?loppn?else. Det er rett i fleisen, ikke sant? Barna fikk plutselig et stempel i ansiktet som sa dem rett opp i ansiktet at de ikke strakk til.
?? ?Schaanning er ikke overrasket over at prestasjonsskolen innf?res av venstresida.
?? ?– Tradisjonelt er det venstresida som har v?rt for tvang. Da jeg var barn, gikk bare to prosent i barnehagen. Da sa man at ? sende folk i barnehage fra de var to ?r gamle, attp?til for ? l?re ting, var noe de gjorde i ?st-Europa.
Middel, ikke m?l i seg selv
?I dag vil innholdet i og kvaliteten p? oppl?ringstilbudet ha st?rre betydning for ?konomisk vekst og fremtidig velferd?, heter det i stortingsmeldingen.?
?? ?Skolepolitikken kan sees som et produkt av v?r tid.?
?? ?– Den overordnede tanken er at Norge er en kunnskapsnasjon. N? som olja forsvinner, m? vi ha de beste folka, derfor er dette tvingende n?dvendig. Tenker man slik, har verken barne- og ungdomstiden eller utdanningen verdi i seg selv. De er da blitt investeringsomr?der som skal gi avkastning i framtiden, sier Schaanning.
?? ?Men vi glemmer én ting, mener professoren.
?? ?– Hva gj?r dette med dem som er d?rligst i systemet, hva gj?r det med dem som ikke strekker til? sp?r professoren. Det understrekes at alle barn skal oppleve l?relyst, glede og tilh?righet mens de er p? skolen. Det er ikke det. Men ved ? etablere skolen som en prestasjons- og konkurransearena, undergraves systematisk disse gode ambisjonene.
Dum eller lat?
Historisk sett har den norske skolen v?rt en teoriskole, hevder Schaanning. Det er det de l?rde er opptatt av, som vektlegges. De som ikke klarer ? hevde seg i teoretiske fag, m? ?n?ye seg? med ? gj?re noe praktisk.?
?? ?Professoren leker med tanken p? at det kunne v?rt omvendt.?
?? ?– Det kunne v?rt slik at de som ikke var flinke i praktiske fag, sl?yd, idrett og h?ndarbeid, m?tte ?n?ye seg? med matematikk og spr?kfag. Men slik er det naturligvis ikke. Tankegangen er at de som ikke klarer de abstrakte emnene, m? ta til takke med de praktiske fagene. Dette er en favorisering av en bestemt type mennesker med en bestemt type ferdigheter.?
?? ?De som ikke har disse ferdighetene, blir raskt satt i b?s.?
?? ?– Dersom du faller igjennom, er det fordi du er dum eller lat. Man legger all skyld p? individet. Man lager riktignok rangeringer av skoler, men karakterene settes p? elevene. Det er elevene som har krav til m?loppn?else. Det er forferdelig ? leve med.?
?? ? Professoren peker p? det han mener er selvmotsigelser i den norske politikken for skole og utdanning.?
?? ?– Man kan ikke si ?alle skal med? og s? lage et system som forutsetter at noen ikke skal med. Dersom dette er systemet man ?nsker, m? man i det minste si at dette er prisen: enkelte elever blir tapere.?
Apollon har lagt fram Schaannings kritikk for Kunnskapsdepartementet som st?r bak stortingsmeldinga ?L?relyst?. Departementet ?nsket ikke ? kommentere kritikken.
?
?
En kritisk periode for norsk skole
Kirsten Sivesind er f?rsteamanuensis ved Institutt for pedagogikk p? Universitetet i Oslo. I likhet med Espen Schaanning, har Sivesind studert stortingsmeldingen ?L?relyst? som Kunnskapsdepartementet presenterte for Stortinget i fjor.?
P? oppfordring fra Apollon har Sivesind lest Schaannings kritikk av den samme meldingen. Hun deler Schaannings bekymring for en skole som overv?ker og karakterfester elevenes ytelser. Sivesind mener at en ensidig betoning av hva skolen skal bidra med p? sikt, gj?r skolen til et middel snarere enn et m?l.
– Vi ser i stadig st?rre grad at kontinuerlige former for vurdering og tilbakemeldinger gj?res mulig av den teknologiske utviklingen, sier Sivesind, som sammen med professor Berit Karseth, i ?v?r fikk en bevilgning fra 澳门葡京手机版app下载sr?det til et prosjekt med tittelen ?Policy Knowledge and Lesson Drawing in Nordic School Reform in an Era of International Comparison?.?
Det nordiske velferdssystemene er kjent b?de for sine offentlige skoleverk og for tiltak rettet mot barn og ungdom som har behov for ekstra st?tte. I dag er disse systemene satt under press fra flere hold, mener Sivesind.
– Sverige har for lengst g?tt inn for ? erstatte en statsforvaltet utdanning med et markeds- og konkurransesystem der det er store forskjeller mellom tilbudene de ulike elevene f?r. Der beskriver de nasjonale l?replanene objektive kunnskapskrav som elevene m?les mot.
Men norsk skole er verken markedsbasert eller testbasert p? samme m?te som mange andre land.?
– Dette er et argument mot Schaannings kritikk. Vi har ikke en fullstendig testbasert skole i Norge enn?. Kompetansem?lene i l?replanene er i dag formulert slik at alle kan n? dem p? sitt niv?. De forutsetter utstrakt bruk av vurdering, men styrer verken tilfanget av kunnskap eller vanskelighetsgraden p? oppl?ringstilbudet i s?rlig grad.
Sivesind har liten sans for Schaannings 10 000 meterl?p-metafor.
– Han beskriver et konkurransesystem fra start til slutt som i liten grad betegner grunnutdanningen i Norge. Riktignok er m?l og vurderinger et felles element for alle niv?er i skoleverket, inkludert barnehagene. Likevel er det ikke resultatene som alene bestemmer hva elever skal l?re, hva de foretar seg i skolen eller hvordan de lykkes med skolegangen. ?
Selv om hun ikke er enig med Schaanning i alt, setter hun pris p? at idéhistorikeren skaper debatt rundt skolen.?
– B?de politikere og forskere er med p? ? forme skolen. Selv om mange er uenige i sak, driver de utviklingen i samme retning. De som ?nsker at skolen skal bidra til ? l?se ?v?r tids store utfordringer?, som terrorisme og klimakrise, argumenterer for mer vurdering og bedre l?ring for ? gj?re verden bedre.?
Det samme gj?r de som anbefaler konkurranser om ? prestere best i test.?
– Radikale, s? vel som konservative og liberale trekker i samme retning. De er alle opptatt av m?l, verdier og vurdering og i mindre grad form?l og innhold. Derfor kan ikke den utdanningspolitiske dreiningen mot m?lstyring forst?s kun politisk, som for eksempel resultatet av en ny-liberal politikk.
?
?