UiO har mer enn tusen forskere i livsvitenskap. Bare et f?tall av dem kommersialiserer ideene sine. N? kan gründerspirer teste ut forretningsideene sine i det nye bioteknologiske laboratoriet Sharelab i 澳门葡京手机版app下载sparken i Oslo. Laboratoriet er spekket med alt det utstyret gründerne trenger.
– Den norske helseindustrien er liten. Biologer, kjemikere og farmas?yter har begrensete muligheter til ? f? seg relevante jobber i det private. Derfor trenger de hjelp til ? skape sine egne arbeidsplasser. Her p? Sharelab kan de teste ut ideene sine og bygge opp sitt eget selskap, understreker Esben A. Nilssen, daglig leder av nye Sharelab.
Han regner med at de fleste gründerne i snitt vil v?re p? Sharelab i atten m?neder.
– M?let v?rt er ? skape femti nye bioteknologiske selskaper innen 2020. De som lykkes, kan gj?re det stort. Hvis hvert selskap genererer ti arbeidsplasser, kan vi f? 500 nye arbeidsplasser. Det er et beskjedent anslag, mener Esben A. Nilssen. Det bioteknologiske laboratoriet ble ?pnet av statsminister Erna Solberg i mars. Da hun ble intervjuet av UiO-avisa Uniforum under ?pningen, trakk hun frem at det nye laboratoriet kunne f?re til flere kunnskapsbaserte arbeidsplasser.
Serie-innovat?r
Professor Inger Sandlie p? Institutt for biovitenskap ved Universitetet i Oslo h?per Sharelab vil friste flere gründere til ? komme p? banen.
– Her kan studenter, stipendiater og postdoktorer f? muligheten til ? skape sin egen arbeidsplass for fremtiden. Dagens bioteknologiselskaper er ofte dannet av serie-innovat?rer. N?r terskelen for ? komme i gang gj?res lavere, f?r du med deg flere forskere. Da f?r du et langt st?rre mangfold av selskaper, forteller Inger Sandlie.
Inger Sandlie har dannet en rekke bioteknologiselskaper og var den f?rste som fikk universitetets innovasjonspris. For noen ?r siden fikk hun den f?rste ?resprisen til Inven2, innovasjonsselskapet til UiO og OUS, for sin innovasjon nummer hundre.
Hun var med p? ? lage patentet til?Vaccibody. Siden oppstarten er aksjekursen hundredoblet. Ideen til selskapet er ? endre kreftbehandlingen med en kreftvaksine tilpasset den enkelte pasient. I april var selskapet kommet s? langt at de kunne begynne ? teste kreftvaksinen p? mennesker.
?n million
Inger Sandlie poengterer at det er dyrt ? starte et bioteknologisk selskap. Et eget laboratorium koster raskt én million kroner.
– Du m? ta mange avgj?relser som hvilket utstyr du tenger, hvor du skal f? tak i det og hvor stort laboratoriet skal v?re. Med tilgang til Sharelab blir terskelen for ? komme i gang, mye lavere. Det viktigste poenget mitt er likevel alminneliggj?ringen. Med et slikt laboratorium blir det tydelig for alle som satser, at mange har gjort dette f?r deg.
Formelt sett m? alle forskere med en kommersiell idé, kontakte innovasjonsselskapet Inven2. Dette er blitt obligatorisk med den nye universitetsloven fra 2003. Eventuelle inntekter blir broderlig fordelt mellom oppfinnerne, universitetet og Inven2, med en tredjedel til hver.
N?r Inven2 og forskerne er kommet til enighet, kan forskerne etablere seg p? Sharelab.
Gründerne er ogs? avhengige av investorer.
– Vi har allerede eksempler p? at investorer har tjent penger p? ? investere i bioteknologi. Vi kan derfor vise til finansielle suksesser. De nystartete bedriftene kan dessuten f? st?tte fra Inven2s og Radiumhospitalets forskningsstiftelse, p?peker Inger Sandlie.
Tungt ? kommersialisere
For sytten ?r siden startet UiO-professorene Petter Lyngstadaas og Jan Eirik Ellingsen p? Det odontologiske fakultet selskapet Corticalis.
– Dette er et spinnoff-selskap fra universitetsforskningen v?r, forteller Jan Eirik Ellingsen.
Corticalis har utviklet et syntetisk og por?st beinmateriale som kan hjelpe kroppen ? reparere skader i kjevebein.
N? er odontologene p? Sharelab for ? kommersialisere ideen sin videre og teste oppfinnelsen p? mennesker.
– Vi var forut for v?r tid. Veien har v?rt lang, og vi har m?tt mye motstand. Det har v?rt lite aksept for kommersialisering av forskningsresultater p? UiO. Det var den gang ingen kultur for ? drive med kommersialisering, forteller professor H?vard Haugen, som n? er en av de fem medeierne i innovasjonsbedriften.
I dag drives Corticalis av fem vitenskapelige ansatte p? Det odontologiske fakultet. Siden bedriften ble dannet i 2001, har kvintetten brukt 23,6 forskningsmillioner p? selskapet. Dr?ye halvparten er fra 澳门葡京手机版app下载sr?det og EU. Resten ble sopt inn da de solgte et patent til et stort sveitsisk selskap.
– Salgsintektene av patentet gikk rett tilbake til forskningen. Vi har ikke tatt ut l?nn, men brukt pengene p? fire doktorgrader og 22 vitenskapelige dokumenter, forteller Jan Eirik Ellingsen.
For ? komme videre m? de ha mer kapital.
– Da trenger vi langsiktige investorer. Vi m? dessuten ha folk med kommersiell erfaring i selskapet. Disse personene m?ter vi ikke p? universitetet.
To nye oppfinnelser
Odontologene er klare med ytterligere to oppfinnelser.
Den ene er et nytt peptid. Et peptid er en del av et protein. Peptidet deres stimulerer dannelsen av vev og bein.
– Stoffet v?rt kan reparere huden og kan brukes b?de ved brannskader, solskader, i krem mot rynker og aldring.
Et lignende peptid finnes i fiskeskinn. Fiskeskinn er blitt brukt til ? legge over s?r som ikke vil gro.
– Vi har syntetisert dette peptidet, sier Jan Eirik Ellingsen.
Den andre oppfinnelsen er kommet lengst. ?n av fem f?r alvorlig tannkj?ttbetennelse. Da l?sner tennene. I dag kan sykdommen behandles med kirurgi og bredspektret antibiotika.
– Vi har laget en antibakteriell rensekrem som sammen med gel spr?ytes i tannkj?ttlommen der betennelsen er. Stoffet v?rt ?delegger membranen til bakteriene og dreper dem. Her tror vi at det er kort vei til markedet.
Odontologene mener Sharelab gir dem st?rre muligheter til ? n? ut i markedet.
– Med Sharelab kan vi 澳门葡京手机版app下载e med universitetet p? en helt annen m?te. Her er det aksept for ? kommersialisere forskningsresultater. Det at samfunnet f?r glede av forskning, burde v?re mye viktigere enn om vi bare diskuterer vitenskapelige funn, sier H?vard Haugen.
Han er likevel mer n?ktern enn Esben Nilssen og p?peker at mange faller fra p? veien.
– Bare én av hundre gründere lykkes, poengterer H?vard Haugen.
Kampen mot bakterier
En annen bedrift som nettopp har startet p? Sharelab, er i gang med ? kommersialisere en helt ny oppfinnelse mot biofilm. Biofilm best?r av bakterier som har hektet seg sammen. Det dannes ofte p? innsiden av vannr?r, p? tenner og i s?r. Biofilm og groe fester seg ogs? lett p? undersiden av skip. Da ?kes friksjonen mot vannet. Det er sv?rt uheldig. Skipene trenger da 20 prosent mer drivstoff.
– Det gjelder derfor ? hindre bakteriene i ? lage biofilm. N?r biofilmen f?rst er der, er det mye vanskeligere ? bli kvitt den, poengterer Mari Espelund i Inhibio.
Biofilm er ogs? et stort problem der oppdrettsfisken blir slaktet. Her dannes det ?bakteriebelegg opp? b?de st?lkar og plastkar. Hvert d?gn m? fiskeslakteriene vaskes ned og skrubbes i mange timer. I dag blir biofilmen vasket bort med kjemiske stoffer som kalles biocider. Behovet er enormt. Det globale biocidmarkedet er i dag p? hundre milliarder dollar.
Biocider er ikke akkurat milj?vennlige. De er giftige. De nye biocidreglene i EU skal n? s?rge for ? fase ut en del av de verste stoffene. Inhibio mener de har funnet frem til stoffer som hindrer biofilm.
– Stoffene forstyrrer trolig kommunikasjonen mellom bakterier.
I f?rste omgang vil de bruke stoffene i fiskeslakterier. Forretningsideen deres er ? legge et antibakterielt middel p? strukturplast for ? unng? biofilm.
De har to muligheter: Enten ? spe middelet inn i plasten eller legge det som et belegg opp? plasten.
– Vi m? teste ut mange ting. Noe av det viktigste er ? sjekke ut om stoffene fungerer mot bakteriene i det aktuelle milj?et og om stoffene lekker ut av materialene over tid. Dokumentasjonen v?r viser at stoffene er milj?vennlige og virker selv i sm? konsentrasjoner, forteller Mari Espelund.
Firmaet best?r s? langt av to personer. Mari Espelund med doktorgrad i bioteknologi er den ene. Den andre er Kim Heglund. Han er hentet inn for ? kommersialisere de nye stoffene. Ett patent er allerede klart.
Inhibio 澳门葡京手机版app下载er med et par store bedrifter som har den kunnskapen Inhibio trenger om hvilke typer bakterier som finnes i ulike vannmasser, som alt fra indre Oslofjord til Nordsj?en, i dypt og grunt vann.
Likevel er de to gründerne langt fra m?let.
– Det er en lang vei ? kommersialisere forskning, s?rlig innen bioteknologi og medisin. Det handler ikke bare om ? patentere en god idé. Vi m? ogs? tenke p? det regulatoriske og f? med folk som kan lage avtaler og har erfaring fra forretningslivet, forteller Kim Heglund.
Den klassiske trappetrinnsmodellen som 澳门葡京手机版app下载sr?det bruker for ? beskrive den teknologiske innovasjonen fra idé til forretning, er p? ni steg. S? langt har Inhibio bare kommet til steg tre.
Kim Heglund kaller mange av de neste stegene for d?dens dal. Den st?rste b?ygen er stor nok kapital, stabile investorer og industriell uttesting i vaskeekte omgivelser.
– Vi m? ha partnere som er store i markedet, og vi m? vite om det er lurt ? lisensiere produktet eller holde oppdagelsen hemmelig. Det store sp?rsm?let er ogs? hvem du skal g? til sengs med. G?r du til sengs med den ene, vil ikke den andre, forteller Kim Heglund.
Han mener Sharelab er bindeleddet mellom akademia og den kommersielle verden.
– Mange bedriftslaboratorier er for spesialiserte for oss. Bedriftene hadde dessuten kikket oss over skuldrene og tatt ideene v?re. Du m? ikke glemme at verden der ute er brutal. Hvis du har en god idè og snakker med en av de store, har du som bl??yd akademiker ikke mye ? stille opp med. I Sharelab kan vi 澳门葡京手机版app下载e med de andre gründerne om metodene v?re, samtidig som vi kan holde forretningshemmelighetene for oss selv, poengterer Kim Heglund.