– Jeg er overrasket, dette ventet jeg ikke, medgir professor Ketil Hylland p? Institutt for biovitenskap ved Universitetet i Oslo.
I Oslofjorden, n?rmere bestemt utenfor Dr?bak, har han og en kollega fra samme institutt, Agathe Bour, hentet opp sedimenter fra mellom femti og ?tti meters dyp.
Sediment er en blanding av sandstrand og mudderbunn.
– Det meste av verdenshavene har slik myk bunn. Her lever et rikt mangfold av organismer, ja, tusenvis av ulike arter. Sediment er faktisk det habitatet det er mest av p? jordkloden. Derfor er vi spesielt interessert i hvordan livet p? bunnen p?virkes av ulike typer forurensning, sier Hylland.
Forskerne har unders?kt to ulike arter av muslinger som lever langs hele norskekysten og spiller en viktig rolle i ?kosystemene p? havbunnen – som i Oslofjorden.
Den ene er Ennucula tenuis, eller n?tteskjell p? norsk. Den andre, Abra nitida, som mangler et norsk navn.
– De to artene har ulike m?ter ? ta opp f?de p?. N?tteskjellet, som lever nede i sedimentet, er utstyrt med en velutviklet fot som den strekker ut av skallet og bruker til ? bevege seg og grave etter organisk materiale med.
Abra nitida, derimot, beveger seg mindre selv om den ogs? lever nede i sedimentet. Til gjengjeld har den et langt r?r som er knyttet til munnen, en s?kalt sifon. Med denne velger den ut sm? partikler p? overflaten av sedimentet som den har lyst til ? spise.
Hvor blir plasten av?
Muslingene lever midt oppi sitt eget matfat. P? de uendelig mange og ?rsm? sand- og mudderpartiklene p? havbunnen, finnes organisk materiale som gj?r muslingene mette. Men de senere ?rene har noe annet kommet til, noe som til forveksling likner p? mat – plast.
Vi vet at produksjon og bruk av plast har ?kt eksponentielt de senere ?rene. En stor andel havner i vannveiene og til slutt i havet – millioner av tonn hvert ?r. Mer enn 5?000?000?000 000 plastgjenstander flyter i vannoverflaten, if?lge beregninger (2010). Plast brytes sv?rt langsomt ned. Noen plasttyper n?r sagt aldri.
– Det eksisterer et stort gap mellom det vi vet vi tilf?rer havet og det vi finner igjen. Ja, if?lge anslag kan vi bare gj?re rede for under én prosent av plasten vi slipper ut i havet, p?peker Hylland.
Mange plasttyper har en tetthet som er mindre enn vann og derfor flyter. Men etter hvert vil organismer som plankton, bakterier og milj?gifter feste seg til plasten.
– Vi forventer at plasten synker til bunns og ender opp p? og i sedimentet. Det betyr at selv plast med lav tetthet, som polyetylen, vil havne p? bunnen. Og n?r den er der, brytes den enda langsommere ned, for dit ned n?r lite lys og oksygen som trengs i nedbrytningsprosessen.
Likevel er den minste plasten et kanskje enda st?rre milj?problem. En plastbit mindre enn fem millimeter – p? st?rrelse med et sandkort, kalles mikroplast. Mikroplasten i havet kan stamme fra st?rre plastbiter som er revet opp i m?te med naturens krefter og UV-lys. Men mikroplasten kommer ogs? fiks ferdig fra land – i st?rst mengde fra veibanen og slitasje fra bildekk, men ogs? fra for eksempel kosmetikk og rengj?ringsmidler.?
– Vi vet ikke sikkert, men trolig vil de ?rsm? plastpartiklene klumpe seg sammen og med tiden synke ned i sedimentet, tror Hylland.?
Han og kollegene har i tilknytning til forskningsprosjektet sitt gjennomf?rt en generell overv?kning av Oslofjorden. – Vi har naturligvis funnet plast i alt som er der. Om det er bunnlevende dyr eller fisk – ja, s? er det plast i dem.
Uheldig p?virkning
Sedimentene som forskerne hentet opp fra Oslofjorden, bruker de i fors?k for ? finne ut hvordan plasten polyetylen p?virker organismene som lever der. De tilf?rer ulike mengder mikroplast for ? unders?ke eventuelle effekter p? ulike arter.?
– I en studie vi nylig gjorde, fikk vi et spesielt resultat: Konsentrasjoner av mikroplast – som er sv?rt n?r det vi finner i kystomr?der – p?virker organismene. Selv sm? mengder plast endret p? metabolismen til de to muslingartene vi unders?kte, forteller biologiprofessoren.
– Sedimenter er partikler av ulik st?rrelse, s? hvorfor skal det bety noe at det kommer noen flere partikler til – men at de er av plast? sp?r han.
– Vi gjennomf?rte studiet fordi vi mener det er viktig ? vite, men jeg er litt overrasket over at vi fant p?virkning p? muslingene i det hele tatt.
– Hvordan tolker du det?
– At muslingene foretrekker plast framfor andre partikler. Den ene muslingarten bruker en r?rformede sifon til ? velge ut akkurat det den vil spise, mens n?tteskjellet beveger seg rundt og smaker etter om det finnes organisk materiale p? partiklene. Det m? bety at muslingene velger ut de sjeldnere plastpartiklene framfor sedimentpartiklene med organisk materiale. De forveksler plast med mat.
At selv sm? mengder plast ser til ? p?virke organismer i sedimentene, mener Hylland b?r ha konsekvenser for samfunnet.
– N?r vi vet at det aller meste av plasten i havet trolig ender opp p? bunnen, gir det grunn til ettertanke.
Et h?p
Etter hvert som tiden g?r, vil all plast i havet brytes ned til mindre og mindre biter. At alt til slutt havner p? havets bunn er kanskje det miste av flere onder, tross alt. Der p?g?r det nemlig en sedimentasjonsprosess: Nytt materiale, sand og mudder, legger seg hele tiden opp? det gamle.
Ketil Hylland minner om at mikroplastproblemet fortsetter ? vokse – selv om vi forbyr all produksjon av plast i dag.
– Om det fremdeles finnes mennesker om fem hundre ?r, vil de kunne observere et lag med plast en halv meter ned i sedimentet. Da kan de peke og si: ?Dette er perioden da forfedrene v?re brukte plast. Heldigvis sluttet de.?
– Vi kan jo h?pe p? det.