Bier og humler er de mest profesjonelle best?verne vi har. Vi er helt avhengige av dem for ? bevare det biologiske mangfoldet. I dag fins det vel 200 arter i Norge. Tretti prosent av dem ?st?r p? listen over truete arter.
– Femten arter er allerede forsvunnet i l?pet av de siste 150 ?rene, forteller Lars Ove Hansen, som er ansvarlig for landets st?rste historiske samling? av bier og humler p? Naturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo. P? fritiden er han leder i Norsk entomologisk forening.
Museets insektsamling er sirlig systematisert i mange titalls meter med skuffer og skap p? loftet i Zoologibygningen p? T?yen. Her har zoologer siden begynnelsen av 1800-tallet samlet inn ikke mindre enn hundre tusen bier og humler.
Samlingen er den vitenskapelige dokumentasjonen p? den historiske utbredelsen av disse insektene. Mange av artene ligner veldig p? hverandre. De minste biene er bare noen millimeter store.
– Noen av dem er sv?rt vanskelig ? artsbestemme.
For noen ?r siden fant Lars Ove Hansen, p? selveste femti?rsdagen sin, den meget sjeldne bien reliktsmalbie i et sandtak p? Ringerike.
– Rundt Gardermoen er det mye sand. Her har vi funnet mange nye arter.
I nabolandet v?rt, Sverige, fins den utryddingstruete bien bare p? to sm? steder p? ?sterg?tland, s?rvest for Stockholm.
– Det mest spennende artsmangfoldet i Norge er rundt Oslofjorden, men folk aner dessverre ikke hva de ?delegger n?r de setter opp brygger og b?thus og anlegger kunstige strender. En del arter graver seg ned i sanden. Noen av dem legger larvene i tomme sneglehus. Det er derfor viktig ? ta vare p? strandsoner med tomme sneglehus. To av de tre biene som trenger sneglehus for ? formere seg, st?r p? dagens liste over utryddingstruete arter, r?per Lars Ove Hansen.
Nesten 180 ?r
Den eldste bien i universitetssamlingen er fra 1840 og ble funnet i Slottsparken i Oslo.
– Grunnleggeren av insektsamlingen, konservator Johan Heinrich Siebke, gjorde en formidabel innsats. Han samlet insekter i 30 ?r.
Etter ham var det f? som samlet inn bier og humler, f?r Astrid L?ken (1911–2008) samlet inn pollinerende insekter frem til hun var 90.
Selv har Lars Ove Hansen samlet sv?rt mange insekter de siste 45 ?rene. De fleste fanges i teltfeller. Her fanger han hundrevis eller tusenvis av insekter i slengen. Hele m?ljen lagres p? sprit. Vel fremme p? museet skyller han insektene, identifiserer dem og fester dem i samlingen med n?ler.
– N?r insektene skal bevares for ettertiden, er etikettene spesielt viktige. Her m? vi f?re opp detaljert informasjon om b?de arten og funnstedet. Etikettene p? de gamle objektene i samlingen er ikke bra nok. Her er det ofte brukt forkortelser, som at F betyr Frogner. Da er vi n?dt til ? lete i publikasjonene til forskerne for ? finne mer informasjon, forteller Lars Ove Hansen.
Profesjonelle best?vere
Alle landets humler og bier er ville, det eneste unntaket er tambien som fikser honningen for oss.
– Humler og bier er de mest profesjonelle best?verne vi har.
De har alle en fj?rformet og sprikende praktdrakt. Da f?r de mest mulig pollen n?r de flyr fra blomst til blomst for ? sanke nektar. De fleste samler pollen i buken. Noen samler pollen med bakbeina.
Mange tror at alle bier og humler tilh?rer store arbeidersamfunn, men de fleste lever et ensomt liv. Bare en sjettedel av artene er sosiale. Resten er solit?re. De sosiale lever i typiske arbeidersamfunn. Arbeiderne jobber. Dronningen og dronene tar seg av formeringen. De solit?re artene holder p? for seg selv. Hos noen av dem er det likevel et visst 澳门葡京手机版app下载 mellom hunnene.
Den f?rste delen av varmesesongen er den beste samletiden. Senere p? sommeren er det f?rre arter i sving.
Spesialistene sliter
Noen bier og humler samler pollen og nektar fra mange ulike planter. De kalles generalister. Noen samler bare fra en helt bestemt plante. Dette er spesialistene.
– Det er nettopp spesialistene som sliter mest. Et eksempel er r?dknappsandbien. Mens hannen g?r etter nektar, g?r hunnen bare etter pollen p? r?dknappblomster.
?R?dknappsandbien m? dessuten ha tilgang til varme og t?rre sandbanker.
– R?dknapp er en spesiell blomst som vokser p? sl?tteengene. N?r sl?ttemarkene forsvinner, blir r?dknappen borte. Da forsvinner ogs? r?dknappsandbien. Det er ikke s? alvorlig hvis man mister noen spesielle arter, men hvis man mister mange arter og ogs? generalistene blir borte, er det mer alvorlig.
Noen av de biene som er forsvunnet, er parasittiske bier. De kalles ogs? for kleptobier og er bienes svar p? gj?ken. De overtar cellene til andre bier, slik at larvene deres blir oppfostret av dem i stedet.
Den parasittiske bien r?dknappvepsebie har spesialisert seg p? den sjeldne r?dknappsandbien.
– N?r verten er sjelden, vil de parasittene som har spesialisert seg p? dem, v?re enda sjeldnere, foreller Lars Ove Hansen
Sommertemperaturen har ogs? mye ? si. Selv om alle insekter er avhengige av varme, klarer de st?rste biene og humlene seg best n?r temperaturen synker. De st?rste humlene kan fly selv om temperaturen kryper ned mot null grader.
Mange trusler
Selv om klimaendringene f?rer til h?yere temperaturer, hjelper det lite fordi klimaendringene ogs? f?rer til st?rre regnskyll.
– D?rlig v?r mange somre p? rad kan p? sikt sl? ut mange arter, forteller Lars Ove Hansen, og legger til at den st?rste trusselen mot bier og humler er nedbygging av landskapet og s?rlig kulturlandskapet.
– F?rre sl?tteenger, mer bebyggelse, mer asfalt og mer veier spiser opp habitatene deres.
Bakkehumlen og kl?verhumle har g?tt sterkt tilbake. Kl?verhumlen er spesielt god til pollinering.
Den aller st?rste endringen i artsmangfoldet skjedde p? femti- og sekstitallet.
– Da forsvant en rekke arter. Sp?rsm?let er hvorfor. Det var da kunstgj?dselen ble vanlig, og b?ndene begynte ? dyrke n?ringskrevende gress i stedet for enger med mye blomster og pollen, poengterer Lars Ove Hansen, og legger til at kunstgj?dselen utgjorde en enda st?rre trussel enn insektgift.
?