Hvis du ikke visste at landets st?rste samling av hodeskaller og skjeletter, hele 9000, holder til i et kjellerlokale i medisinernes h?yborg rett ved trikkeholdeplassen p? Rikshospitalet, er du ikke alene. Da Apollon ba noen unge legestudenter om hjelp til ? finne veien, hadde ingen av dem h?rt om den spennende knokkelskatten bare noen titalls meter fra disseksjonssalen i Domus Medica.
Veien er ikke lett ? finne. Den er dessuten ikke merket. Bak noen beskjedne kontorer i seksjon for anatomi m? du gjennom en gr? og umerket d?r f?r du kan stige ned til skjelettsamlingen. D?ren er alltid l?st. Det finnes bare to n?kler. Professor emeritus Per Holck, som har viet hele livet til skjelettsamlingen og regnes som en av landets fremste anatomer, har den ene.
Apollon stiger ned med bevende hjerte. Det f?les som ? g? ned i katakombene i Roma.
Skjelettsamlingen er fordelt i to kjelleretasjer. I den ?verste etasjen er alle hodeskallene lagret, pent dandert i glassdekte hyller. I underetasjen er resten av skjelettene lagret i hver sin eske i skyvbare reoler fra gulv til tak.
150 ?r
Skjelettsamlingen er blitt til i et n?rt 澳门葡京手机版app下载 mellom medisinere og arkeologer gjennom 150 ?r. I l?pet av de 100 f?rste ?rene ble det gjennom en rekke utgravninger ved Mariakirken og Clemenskirken i Oslo ene og alene samlet inn skjelettrester fra n?r 1400 individer fra middelalderen. I 1972 ble skjelettsamlingen d?pt om til De Schreinerske Samlinger, oppkalt etter Kristian Emil Schreiner (1874–1957), som var professor i medisin og bestyrer p? Anatomisk institutt fra 1908 til 1945.
P? begynnelsen av 1920-tallet ble han, sammen med sin legekone Alette Schreiner interessert i fysisk antropologi. Kristian Emil Schreiner mente, slik som mange andre p? den tiden, at det var mulig ? dele menneskeheten inn etter fysiske kjennetegn. Han studerte b?de levende personer og skjeletter fra ulike deler av landet. Samlingen inneholdt allerede den gang samiske skjeletter – og hodeskaller fra Finnmark.
De ble gravd opp i perioden 1852–1915. En av legestudentene til Schreiner, Johan Brun, gravde selv opp hundre kranier fra skoltesamer. I l?pet av mellomkrigs?rene utvidet Schreiner samlingen med ytterligere 500 til 1000 samiske skjeletter.
I 1930 kritiserte ekteparet Schreiner den rasehygieniske tankegangen om en nordisk og germansk eliterase.
Den samiske skjelettsamlingen har v?rt sv?rt omdiskutert. Den delen som ble kalt Neidensamlingen, ble returnert til skoltesamene i 2011. Resten av den samiske samlingen er fysisk atskilt fra resten av skjelettsamlingen. Den forvaltes av Sametinget og er skjult for bes?kende.
Skjelettsamlingen f?r fremdeles tilsig av nye skjeletter. De siste middelalderskjelettene dukket opp under byggingen av Follobanen. Samlingen har ogs? nylig f?tt inn skjeletter fra den for lengst nedlagte Tukthuskirkeg?rden i Oslo. De fleste av disse skjelettene er fra 1800-tallet. De ble tidligere tatt vare p? av Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU).
Historisk innblikk
Leseren stiller seg kanskje sp?rsm?let hvorfor det er n?dvendig med en skjelettsamling.
Svaret er klinkende klart: Skjelettene gir et viktig innblikk i historien v?r.
p? UiO. Hver av de 9000 hodeskallene og skjelettene er sirlig lagret i esker i kjelleren p? Domus Medica. Foto: Yngve Vogt
– Skjeletter kan fortelle oss hvordan mennesker har levd, og de gir bedre informasjon enn selv utf?rlige, skriftlige kilder. Vi kan se kj?nn, alder og spor etter et levd liv og ofte se hva de jobbet med. Vi kan analysere hvilke sykdommer de hadde, spor etter vold og noen ganger hva de d?de av. Ut ifra hoggene kan vi finne ut av om vedkommende har st?tt eller ligget, om det var et r?tt overfall bakfra eller om det var kamp mann mot mann. Vi har h?lbein fra en kvinne med sverdhogg i. Du kan jo tenke deg hva som har skjedd: En kvinne var p? flukt og ble hogget i h?len – bakfra. Det sier noe om r?skapen. Vi kan ogs? sl? fast om hun overlevde eller fikk en d?delig skade. All denne kunnskapen er overf?rbar til dagens rettsmedisin, forteller Per Holck.
Han er ikke avhengig av hele skjeletter for ? finne svar. Han kan ogs? tolke enslige knokler.
– Enhver knokkel utgj?r en prosentandel av kroppsh?yden. Knoklene og skjelettene i samlingen gir oss informasjon om hvordan kroppsh?yden har endret seg igjennom ?rhundrene, p?peker Per Holck, og legger til at samlingen ogs? er nyttig for interesserte studenter.
En av dem er Elin Br?dholt som for ti ?r siden tok mastergraden om helsen, sykdommene og v?penskadene til dem som ble gravlagt i middelalderen ved Mariakirken i Oslo. N? tar hun doktorgraden p? ? unders?ke hvordan forekomsten og utviklingen av beinskj?rhet har utviklet seg fra middelalderen og frem til i dag.
Skjeletter over hele landet
Skjelettsamlingen i Oslo er ikke landets eneste. Det fins slike samlinger over hele landet, fra Bergen i s?r til Troms? i nord. Alle landsdelsmuseene er lovp?lagt ? ta vare p? de skjelettene som blir funnet i omr?det deres og som er eldre enn reformasjonen.
I samlingen p? Universitetet i Bergen fins det humane beinrester fra 275 lokaliteter, de fleste p? Vestlandet.
– Jeg vil ansl? at vi har skjeletter fra 500 til 700 individer i samlingen v?r. De eldste er 8500 ?r gamle. Flesteparten er fra middelalderen, forteller f?rsteamanuensis Anne Karin Hufthammer p? Universitetsmuseet ved Universitetet i Bergen.
Troms? museum ved Universitetet i Troms? har 120 skjeletter. Museet eier dessuten 140 skjeletter som for tiden oppbevares p? UiO. Brorparten av skjelettene deres er fra jernalderen.
– Skjelettene gir innsikt i hvordan mennesker i landsdelen v?r levde i fortiden, forteller magasinansvarlig Tanja Larsen p? Troms? museum.
Vitenskapsmuseet p? NTNU har 4795 skjeletter, fra steinalderen til tiden etter reformasjonen.
– Samlingene har v?rt mye brukt av medisinere og odontologer, men de siste ti ?rene er samlingene ogs? blitt mye benyttet i biomolekyl?r og kulturhistorisk forskning om levek?r og helse, forteller f?rsteamanuensis Birgitte Skar p? Institutt for arkeologi og kulturhistorie ved NTNU.
En av verdens st?rste skjelettsamlinger huses av K?benhavns Universitet. De har s? mange som 30 000 skjeletter.
– Skjelettene hjelper oss til ? forst? fortiden v?r, hvilke sykdommer de hadde, hvordan levevilk?rene var for forfedrene v?re, hvordan mennesker flyttet rundt, og med nye DNA-metoder kan vi finne ut av n?r visse sykdommer oppstod, forteller professor Niels Lynnerup p? K?benhavns Universitet.
Borer hull
For ? unders?ke skjelettene, kan forskerne ty til en rekke ulike teknikker. De fleste teknikkene er s?kalte destruktive unders?kelser. Det betyr at forskerne m? bore et lite hull i skjelettet for ? hente ut en beinbit.
– Da blir det mindre og mindre materiale igjen. Vi m? passe p? at vi ikke ?delegger for forskere om hundre ?r. Fra enkelte perioder har vi dessverre lite materiale, poengterer Per Holck.
Analyse av beinbiter er den eneste muligheten forskerne har til ? kunne aldersbestemme et skjelett. Trikset er karbondatering, eller 14C-analyse som fagfolkene liker ? kalle det. Poenget er at alle levende vesener har en liten konsentrasjon av den radioaktive karbonisotopen 14C i seg. N?r vi d?r, vil isotopen gradvis brytes ned. Halveringstiden er 5730 ?r. Ved ? m?le den gjenv?rende mengden, kan forskerne f? et estimat p? hvor gamle skjelettene er.
– For femti ?r siden trengte vi en sv?r beinbit p? 25 gram for en enkelt analyse. I dag holder det med 10 milligram.
De siste ?rene er det ogs? blitt mulig ? ta DNA av gamle skjelettpr?ver.
– Med DNA-analyse kan vi noen ganger sl? fast slektskapet mellom dem som er gravlagt, og finne ut av hvor de kommer fra.
Det store ?nsket til forskerne er ? kunne gjennomf?re analyser uten ? p?f?re skjelettene varige skader. De har allerede begynt ? teste ut en ny metode som kalles Raman. Med en laser som skanner beinet, f?r de et kjemisk ?fingeravtrykk? med sammensetningen av proteiner og mineraler i beinet.
– Metoden kunne ha blitt brukt til ? teste om et beinfunn i Sverige tilh?rte den bortf?rte Drammensjenta Therese, forteller Per Holck.
Mekka for politiet
Dette bringer Apollon over til b?de rettspatologene, rettsmedisinerne og Kripos.
Kriminaletterforskerne i politiet har allerede i flere ti?r 澳门葡京手机版app下载et tett med Per Holck.
– Vi ser p? alle de sakene der et individ har ligget ute i lengre tid. Dette er ofte savnet-saker som vi h?rer om i nyhetene. D?dsfallene kan skyldes alt fra mord og selvmord til skader og uhell, sier Per Holck.
Det har f?rt til at politiet tar kontakt med Per Holck hver gang de har funnet beinrester.
– Vi har 澳门葡京手机版app下载et med politiet s? lenge jeg har v?rt i faget. I ni av ti tilfeller er det snakk om dyrebein. Da kan politiet i l?pet av noen minutter avslutte etterforskningen p? en enkel m?te. Noen ganger finner politiet bare sm? fragmenter av bein. Hvis beinrestene er fra en brann, kreves inng?ende kunnskaper om skjelettet og hvordan bein sprekker i varmen. Dette vet vi mye om, forteller Per Holck.
Tidligere leder av identifikasjonsavdelingen i Kripos, Per Angel, som etter 36 ?r i politiet og 25 ?r i Kripos gikk av med pensjon sist sommer, bekrefter 澳门葡京手机版app下载et med Per Holck.
– N?r vi finner skjelett – og kroppsrester, m? vi unders?ke hvem den d?de er og om vi st?r overfor en straffbar handling. All informasjon fra skjelettet er med p? ? danne grunnlaget for identifiseringen. Skjelettrestene kan si noe om etnisitet, kj?nn, alder og sykelige forandringer. Kripos har en egen ID-gruppe, men n?r vi st?r overfor en spesielt utfordrende sak, har vi ofte tatt kontakt med Per Holck, forteller Per Angel.
– Per Holck tar utgangspunkt i skjelettet og viser hva aldringsprosessen gj?r med skallen og ansiktet. Han har ogs? l?rt oss ? forst? hvordan beinstrukturer i ansiktet danner grunnlaget for identifiseringen av en person, forteller seksjonsleder Toril Lysaker i Kripos.
Ansiktsgjenkjenning
Per Holck unders?ker ikke bare skjeletter. Han har ogs? utviklet et ansiktsgjenkjenningssystem basert p? sammenligning av fotografier. Metoden hans, som f?rste gang ble lagt frem p? en internasjonal konferanse for tjue ?r siden, g?r ut p? ? finne de matematiske ?forholdstallene mellom en del ansiktsm?l.
– Vi kan ikke bruke metoden til ? bevise at to passbilder virkelig viser samme person, men vi kan utelukke at bildene er av samme person. Det er en videref?ring av anatomien. Vi observerer trekk i kraniet som vi bruker til identifisering. Dette viser hvor variert faget v?rt er, p?peker Per Holck.
Per Holck har kurset Kripos i biometri. Kripos bruker biometri til ? gjenkjenne biologiske trekk hos et enkelt individ.
– Her skjer det en rivende utvikling, b?de n?r det gjelder automatisk gjenkjenning av ansikt, fingeravtrykk, ?reavtrykk og leppeavtrykk. Datamaskinen foresl?r en kandidat, resultatet m? sjekkes manuelt. Her har Holck bidratt mye, forteller Per Angel.
De siste ?rene har Per Holck ogs? trent opp Kripos til ? identifisere gjerningsmenn ved ? studere blod?rem?nstrene p? hendene deres fra fotoopptak p? gjerningsstedet. Ogs? ?rene er helt ulike fra menneske til menneske.
– ?rer er nesten som fingeravtrykk. Det finnes ikke to mennesker med samme ?refasong, p?peker Per Holck.
Per Holck har foresl?tt at Kripos b?r bygge opp et register med ?reavtrykk, p? lik linje med fingeravtrykk.
– Det kan tenkes at vi skal lage et slikt register en dag, men vi vet ikke n?r. Vi bruker allerede ?regjenkjenning i etterforskningen v?r. Det er internasjonalt kjent at ?rer er unike for hver person, forteller seksjonsleder Toril Lysaker i Kripos.
D?de hvalfangere
Skjelettforskerne i Oslo har ogs? v?rt med p? ? avsl?re skjelettmysterier p? Svalbard. De siste ?rene, 2015–2017, er en del hvalfangergraver blitt n?d?pnet, fordi gravene var i ferd med ? skylles ut i havet. I fjor ble tre hvalfangerskjeletter fl?yet inn med helikopter til laboratoriet p? Svalbard museum i Longyearbyen. Sysselmannen p? Svalbard ba Per Holck og Elin Br?dholt analysere skjelettene.
– Det var de fattigste av de fattige som dro p? hvalfangst. De hadde ikke noe valg. Mange av dem kom aldri hjem. Vi unders?ker kj?nn, alder, kroppslengde, sykdommer og skader. Vi ser s?rlig etter spor som kan fortelle oss om det harde livet til hvalfangerne, hva slags skader de p?dro seg og hva de d?de av. De horisontale linjene i tennene tydet p? sykdommer, mye stress og d?rlig kosthold. Nesten alle hadde skj?rbuk, forteller Elin Br?dholt.
Skader i tennene viser at de r?ykte krittpiper. Tobakken kom allerede p? 1500-tallet. Tannskader er et kjent fenomen fra datidens hvalfangerskjeletter.
– Krittpiper har runde hoder. Pipene dreide rundt i munnen n?r de ikke ble bitt hardt. En av de avd?de hadde tre dype tunnelspor i tannrekken. Det betyr at han endret posisjon p? krittpipen n?r uthulingene p? ett sted ble for store og vonde.
?dela turistattraksjon
For noen ?r siden ?dela Per Holck trolig ryktet til en turistattraksjon i byen Fecamp i franske Normandie. Klosteret i landsbyen var trekkplasteret. Per Holck ville unders?ke de gravlagte hertugene Richard I og Richard II, n?re etterkommere av vikingh?vdingen Gange-Rolv, for ? finne ut av om Gange-Rolv var norsk eller dansk.
Per Holck hadde i mange ?r s?kt om ? f? ?pne graven og m?tte helt til topps, p? departements niv? for ? f? ja.
– Nye metoder kan avsl?re forfalskninger og feilaktige dateringer, p?peker Per Holck.
Unders?kelsene viste at den ene av de gravlagte d?de p? 700-tallet, mens den andre d?de allerede 300 f. Kr. Begge de gravlagte d?de alts? lenge f?r hertugen vandret rundt p? Jorda rundt ?r 1000.
– Identiteten til de gravlagte var derfor feil. Det var sv?rt skuffende for byen. De to gravene i klosteret var byens stolthet. N? har vi kanskje ?delagt noe av turistgrunnlaget deres.
Ogs? skjelettet til Sigurd Jorsalfar i mausoleet p? Akershus festning ble saumfart av Per Holck for noen ?r siden. Han kunne da sl? fast at hodeskallen var fra 1500-tallet, mens Sigurd Jorsalfar d?de allerede i 1130.
– Man skal derfor ikke ta alle gravinskripsjoner for god fisk, poengterer professoren.
Ingen arvtager
Per Holck er n? 76 ?r og trekker seg tilbake selv om universitetet fortsatt ikke har funnet noen arvtager.
– Det er viktig at etterf?lgeren min ikke bare kjenner faget, men ogs? samlingen og dens historie. Hvis ingen tar over samlingen, frykter jeg at den splittes opp og tilbakef?res til de enkelte landsdelsmuseene. Da blir den verdil?s. En del fylkesmuseer har begynt ? bygge opp sine egne skjelettsamlinger fra egne utgravninger. Den st?rste svakheten med den modellen er at de ikke har nok ekspertise. Arkeologi er ikke det samme som osteologi (red.: l?ren om skjelettene til virveldyr). For ? ta vare p? samlingen trengs det mye innsikt i anatomien. Denne samlingen har derfor v?rt knyttet til Anatomisk institutt siden 1800-tallet, forteller Per Holck.
Professor Niels Lynnerup p? K?benhavns Universitet sier det vil v?re alvorlig om skjelettene p? UiO blir fordelt til de ulike landsdelsmuseene i Norge.
– En av styrkene til en felles samling er at vi kan sammenligne mye materiale uten ? m?tte reise rundt til mange lokalsamlinger, p?peker Niels Lynnerup.
Birgitte Skar p? NTNU er uenig.
– For et universitetsmuseum med en omfattende skjelettsamling er det ikke viktig med en sentral skjelettsamling i Oslo. De fem universitetsmuseene i Norge har et klart ansvar for forvaltning av egne samlinger i henhold til Lov om kulturminner, og de trenger en geografisk n?rhet for ? kunne gj?re dette effektivt, poengterer Birgitte Skar.
Tanja Larsen i Troms? Museum er enig med henne.
– I likhet med NTNU Vitenskapsmuseet kan vi ikke forvalte samlingen v?r forsvarlig n?r deler av skjelettmaterialet v?rt oppbevares i Oslo. Den dagen skjelettene fra museumsdistriktet v?rt tilbakef?res til Troms?, vil de fremdeles v?re tilgjengelige for forskere og anatomer fra b?de inn- og utland, p?peker Tanja Larsen.
Anne Karin Hufthammer ved Universitetet i Bergen sier det ikke er noen god idé ? dele opp samlingen ved UiO.
– Det er viktig at samlingen er der forskningskompetansen er. En samling som det ikke arbeides med, er bokstavelig talt en d?d samling. Norge er et lite land med f? forskere innen osteologi. Da erdet viktig ? ikke spre ressursene og samlingene for mye, anbefaler Anne Karin Hufthammer.
Dekan Frode Vartdal p? Det medisinske fakultet ved UiO bekrefter at han har f?tt henvendelse fra landsdelsmuseene om tilbakef?ring av skjeletter og diskuterer med dem hvordan materialet deres kan utnyttes best mulig. Fakultetet er ogs? i dialog med Kulturhistorisk museum.
Frode Vartdal poengterer at det er viktig for samfunnet ? utnytte skjelettsamlingen best mulig.
– Samlingen kan bidra til ? forst? menneskets evolusjon og hvordan forfedrene v?re har vandret gjennom tusener av ?r. Samlingen kan ogs? brukes til ? forst? sykdomsmekanismer, oppsummerer Frode Vartdal, og legger til at mulighetene til ? forske p? skjelettene er blitt betydelig bedre etter at UiO fikk et laboratorium for ? unders?ke gammelt DNA.