Glem osteh?vel, binders og sprayboks. For femti ?r siden utviklet to nordmenn noe som rager over det meste av norske oppfinnelser gjennom tidene.
Kristen Nygaard og Ole-Johan Dahl utviklet en helt ny m?te ? programmere datamaskiner p? – s?kalt objektorientert programmering.
– Objektorientering var den sentrale ideen i programmeringsspr?ket Simula, som ble til p? Norsk Regnesentral i ?rene 1961 til 1967. Ideen inng?r n? i nesten all programmering i verden, forteller Stein Krogdahl og Arne Maus p? Institutt for informatikk.
I artikkelen ?Et verdensspr?k ble skapt i Oslo??beskriver vi 澳门葡京手机版app下载et mellom de to forskerne fra slutten av 1950-tallet og framover. Da vi slapp sist, var ?ret 1967 og Nygaard og Dahl hadde nettopp lansert verdens f?rste objektorienterte spr?k, Simula 67, senere bare kalt Simula. Hva skjedde s??
Apollon er tilbake i den st?rste av alle universitetets bygninger, det imponerende Ole-Johan Dahls hus i Gaustadbekkdalen – vegg i vegg med Kristen Nygaards hus. I t?rnet m?ter vi igjen informatikkprofessorene Krogdahl og Maus.
Forut for sin tid
Objektorientering var s? nyskapende da det kom p? slutten av 1960-tallet, forteller de to, at det skulle ta minst 15 ?r f?r det var allment akseptert hvor genial oppfinnelsen var.
Men selv om anerkjennelsen kom til slutt, fikk programmeringsspr?ket Simula aldri noen stor internasjonal utbredelse.
– Det var mange grunner til det, men kanskje aller viktigst: Det nye dataspr?ket var mange ?r forut for sin tid, mener Krogdahl og Maus.
Med selve ideene omkring objektorientert programmering gikk det derimot mye bedre. Disse har innkassert mange triumfer.
– I ?rene som har g?tt, er de banebrytende ideene blitt tatt inn som helt sentrale elementer i de mest brukte programmeringsspr?kene i verden, sier Maus.
– Se her, ta en titt p? denne topp hundre-lista over de til enhver tid mest brukte programmeringsspr?kene i verden. Her ser vi at to av tre spr?k er i direkte tradisjon etter Simula – de er objektorienterte.
Ut i verden
Det skulle alts? g? mange ?r f?r verden oppdaget og verdsatte Simula. Det var amerikanerne som s?rget for det endelige gjennombruddet.
Alan Kay ved Xerox Parc i USA var f?rst ute med ? ta ideene videre. I 1980 lanserte han programmeringsspr?ket Smalltalk med de samme begrepene som Simula.
– Det var faktisk Kay som foreslo navnet objektorientert programmering – som siden er blitt st?ende som navn p? den norske oppfinnelsen, forteller Maus.
Det var imidlertid et annet spr?k som virkelig skulle bringe Dahl og Nygaards ideer ut i verden.
– Da dansken Bjarne Stroustrup jobbet med diplomoppgaven sin ved Cambridge-universitetet i England, forelsket han seg hodestups i Simula. P? begynnelsen av 1980-tallet dro han til Bell Labs i New Jersey, framholder Krogdahl.
Her ble han imidlertid p?lagt ? bruke programmeringsspr?ket C, som var blitt utviklet der ti ?r tidligere. Det ?nsket ikke Stroustrup. Han ville fortsette ? programmere med begrepene som Dahl og Nygaard hadde utviklet. Derfor lagde han like godt et programmeringsspr?k med Simula som forbilde: Opp? C la han Simulas begreper og utviklet C with classes, senere omd?pt til C++.
– Det nye spr?ket skulle for alvor popularisere objektorientering, ja n? eksploderte bruken, forteller Maus.
Et enda st?rre gjennombrudd for objektorientert programmering skulle imidlertid komme et ti?r senere, i 1995:
– Java – verdens kanskje mest brukte programmeringsspr?k i dag, er direkte basert p? den norske oppfinnelsen og nesten helt lik Simula i sin grunnfilosofi.
Maus viser til at konkurransen mellom de ulike firmaene i USA var stor. Microsoft s? at Java slo voldsomt an, og spurte om ? f? lage sin egen variant av spr?ket. Da de fikk nei, lagde de isteden sitt eget spr?k, som langt p? vei var en kopi, nemlig programmeringsspr?ket C#.
Javas pappa
– Det var en stor lettelse da Java kom, for C++ var noen fiklete greier. Da amerikaneren James Gosling designet Java fra grunnen av, kunne han g? tilbake til de rene begrepene fra Simula, p?peker Krogdahl.
En viktig ting med Simula, sier han, var at spr?ket automatisk kunne rydde?opp og frigi?deler av lageret som ikke lenger var bruk. Dette bygde Gosling ogs? inn i fundamentet til Java.
– Java gjorde det mulig ? utvikle programmer som kan lastes ned fra internett og kj?res p? en hvilken som helst maskin uansett operativsystem. I dag surfer flere hundre programmeringsspr?k opp? Java-strukturen, fortsetter Maus.
– Java slo an i alle akademiske kretser. Mye var gratis. Fremdeles er det Java som brukes i undervisningen de fleste steder, legger Krogdahl til, selv om Microsofts C# nok er fullt p? h?yde teknisk.?
I september i fjor ble femti?rsjubileet for Simula og objektorientert programmering feiret med heldagsseminar i det sv?re Auditorium Simula i Ole-Johan Dahls hus. Blant de inviterte foredragsholderne var nettopp Javas far, legendariske James Gosling.
– Simula har v?rt s? viktig for meg. Det tok meg to-tre millisekunder ? si ja til invitasjonen, sa en smilende Gosling til en lydh?r forsamling p? Universitetet i Oslo.
James Gosling fortalte at han oppdaget Simula i 1974, som ung student p? universitetet i Calgary, og la ikke skjul p? hvor vanskelig han syntes det var ? forst? spr?ket i f?rst omgang. Det br?t s? radikalt med det han kunne fra f?r.
– Simula endret helt m?ten jeg tenkte programvare p?. Jeg brukte Simula b?de til simuleringer og til mange andre ting. Etter hvert kom Smalltalk og C++, men de kunne ikke m?le seg med Simula. Da jeg senere jobbet med ? utvikle Java hos Sun Microsystems fra 1991, var Simula veldig til stede i bevisstheten min, fortalte Gosling.
Gikk hver sin vei
Men hva med Simulas fedre? Hva skjedde med dem etter 1967?
– Her er det ikke snakk om én historie, men to. Dahl og Nygaard kastet seg ganske raskt over hver sine nye arbeidsomr?der etter at de i fellesskap hadde utviklet Simula, forteller Krogdahl og Maus.
I 1968 ble Ole-Johan Dahl professor i det som skulle bli informatikkfaget p? Universitetet i Oslo. I ti ?r var han eneste professor i faget. Fagomr?det var nytt og sv?rt omdiskutert til ? begynne med. Mange var usikre p? hvilken betydning datamaskiner ville komme til ? f?, og om – og i tilfelle hvordan, informatikk burde undervises p? universitetet.
– Dahl la ned en formidabel innsats, ikke bare som forsker, men ogs? som foreleser og utvikler av undervisningen i informatikk. For ? l?re bort programmering, viste Simula seg som et enormt bra spr?k. Dahl var dyktig og iherdig. Jeg var p? hans f?rste kurs. Str?lende, minnes Maus.
Bruken av objektorientering og Simula i undervisningen p? 1970-tallet er blitt et forbilde for grunnutdanningen i informatikk de fleste steder i verden. ?
Et skikkelig fag
Krogdahl mener at Dahl nok var redd for at informatikk bare skulle bli et teknisk ?gj?re-fag?. Han ville f? til et ordentlig fag med b?de teori og praksis. S?rlig var Dahl opptatt av ? kunne bevise at et program var fullstendig p?litelig.
Gjennom ? resonnere etter matematiske prinsipper, mente han det var mulig ? bevise at et program gjorde det det skulle – selv f?r programmene var blitt kj?rt. Han ville kort sagt kunne avgj?re om et program var riktig eller ikke.
– F?r han d?de sa Ole-Johan Dahl: Jeg fikk ikke riktig til det der, forteller Krogdahl.
Men for sm? og kritiske deler av et program kunne slik matematisk bevisf?ring ha stor nytteverdi, for eksempel i sentral programvare i fly og biler.
Samfunnsengasjert
– Kollegaen, Kristen Nygaard, koblet fort datakunnskapene sine med et stort samfunnsengasjement, fortsetter Maus.
Nygaard skulle snart drive fram det som internasjonalt ble hetende den skandinaviske skolen i systemarbeid. Systemarbeid er en tverrfaglig disiplin innen informatikken. Ikke bare omfatter den de tekniske sidene ved programmering og systemutvikling, men ogs? organisatoriske og menneskelige sider ved det ? utvikle datasystemer. Han utviklet programmeringsspr?ket Beta, som bygde videre p? Simula.
– Allerede i 1967 澳门葡京手机版app下载et han med det mektige Jern- og metallarbeiderforbundet for ? gi fagforeningslederne kontroll over datateknologien og inng? dataavtaler. Nygaard lagde ogs? et spr?k han mente arbeiderne skulle bruke til ? programmere selv, som han kalte Delta. Spr?ket hadde mange interessante sider, men det slo ikke an.
Som professor i informatikk b?de ved universitetet i ?rhus og deretter i Oslo, fortsatte Nygaard arbeidet med forskning og undervisning i systemutvikling, og i sosiale virkninger av informasjonsteknologi. Fra 1980-?rene ble han stadig mer internasjonalt engasjert: Han var gjesteprofessor ved Stanford-universitetet, gjesteforsker ved Xerox PARC og r?dgiver for Apple Computer i California.
Mest kjent i Norge er nok Kristen Nygaard allikevel som leder av Nei til EU fram til folkeavstemningen i 1994 – en organisasjon som p? det meste talte 145 000 medlemmer fordelt p? 450 lokallag.
En gedigen tabbe
En gang tidlig p? 1970-tallet kom amerikaneren Donald Knuth, en av verdens mest kjente informatikere, til Oslo for ? bes?ke Ole-Johan Dahl. Krogdahl og Maus mener det som n? skjedde kunne f?tt avgj?rende betydning for utbredelsen av Simula.
– Donald Knuth var en av f? som skj?nte hvor viktig oppfinnelsen var. Han ville ta Simula med seg til Stanford-universitetet og bruke det i undervisningen, forteller Krogdahl.
Dahl og Nygaard var begeistret. De forstod med én gang hvilken mulighet dette var. ?Jeg la inn et godt ord for Knuth?, forteller Kristen Nygaard til Apollon i 1999. Ogs? andre universiteter ba om det samme.
– Men gleden skulle bli kortvarig. Norsk Regnesentral, som eide rettighetene, begikk en stor feil. De ville ha full pris for Simula. Stanford ville ikke betale, men argumenterte med at n?r Simula ble brukt i undervisningen, ville lisenser kunne selges overalt i USA, framholder Maus.
– Om Simula hadde kommet til USA allerede p? begynnelsen av 1970-tallet, kunne utbredelsen blitt enorm, mener Krogdahl. ?
Det at universitetene skulle betale st?rre bel?p for programvare, var n?rmest ukjent den gangen.
– Norsk Regnesentral skj?nte ikke det. De hadde et d?rlig utgangspunkt – verken markedsf?ringsapparat eller erfaring. De forstod ikke PR-effekten av ? dele ut gratis, p?peker Maus.
Han viser til at Microsoft gir bort Office til universiteter, slik at alle blir tilvent programmet. De forstod tidlig: Det du har brukt og l?rt i undervisningen, det vil du bruke siden.
?Jeg mente at programmet burde deles ut gratis til universiteter og andre vitenskapelige institusjoner, og at prisen til privatkunder burde kunne v?re mindre enn den halve av hva som ble krevet.? sa Kristen Nygaard i intervjuet med Apollon for snart 20 ?r siden.
P? 1960- og 1970-tallet tok ingen patent p? programvare eller begrepene i dem. I det hele tatt tok ingen patent p? idéer. 澳门葡京手机版app下载en bygget p? fellesgodeprinsippet. Tanken var ? utbre kunnskap som skaper nye idéer og produkter.
– Ja, tabbe var det, og tabbe ble det at de amerikanske universitetene ikke fikk ‘special price’, mener Maus.
– At Dahl og Nygaards ideer har f?rt til bedre dataprogrammer i hele verden, er helt klart. N?r to av tre av de mest brukte spr?kene i verden i dag er objektorientert, kan vi bare tenke oss.
F?r verden var moden
Karel Babcick? jobbet som forsker p? Norsk Regnesentral fra 1969 til 1982, og hadde mye med Simula ? gj?re. Kanskje like viktig som selve oppfinnelsen, mener han, var det ? f? ideene spredt og allment kjent.
– I fortellinger om Simula er det fort gjort ? glemme at oppdagelsen kunne ha g?tt i glemmeboka – til tross for den store innsatsen Ole-Johan Dahl og Kristen Nygaard gjorde. De to tok verden p? senga med sine banebrytende ideer. Dahl og Nygaard begynte ? jobbe med andre ting – allerede lenge f?r utrykket ‘objektorientering’ var uttalt for f?rste gang. Da var det avgj?rende at Simula-budskapet ble holdt i live og spredt inntil verden var moden for det, understreker han.
Vedlikeholdet og spredningen var det flere som stod for:
– Norsk Regnesentral, dataguruen Jacob Palme i det svenske forsvaret, Association of Simula Users og ikke minst Simula-entusiaster, hovedsakelig i Europa, gjorde jobben.
Karel Babcick? mener at ogs? geografien har spilt inn.
– Simula ble skapt p? feil side av Atlanterhavet. Praktisk talt alle som har lyktes i denne bransjen, har m?ttet flytte virksomheten sin ut av Europa.
– Bjarne Stroustrup ville neppe ha oppn?dd et slikt raskt gjennombrudd med C++ hvis han ikke hadde kommet seg til USA.
Kommentar fra Drude Berntsen, instituttleder p? Norsk Regnesentral 1970-1989, og?Knut Elgsaas, prosjektleder p? Norsk Regnesentral 1970-1973:
SIMULA OG?NORSK REGNESENTRAL
50-?rsjubileet for Simula p? Universitetet i Oslo 27. september 2017 ble en verdig markering av det f?rste objektorienterte programmeringsspr?ket i verden, og en fin hyllest av dem som skapte Simula, Ole Johan Dahl og Kristen Nygaard.
Foredragene var interessante, morsomme og l?rerike, spesielt for? de deltakere som ikke var godt orientert om hvordan de grunnleggende idéene i Simula hadde p?virket utviklingen av programmeringsspr?k som Java.
I? mainummeret av Apollon f?lger redakt?r Trine Nickelsen opp markeringen av 50-?rsjubileet for Simula i en artikkel? med overskriften:?"Simula: Verden var ikke moden for den norske oppfinnelsen."
Nickelsen stiller i innledningen et interessant sp?rsm?l:
Ole-Johan Dahl og Kristen Nygaard ga Norge et gedigent forsprang p? 1960-tallet – om landet bare hadde visst ? satse p? en egen programvare-industri. Da kunne vi kanskje hatt v?rt eget Microsoft eller Apple i dag.
Artikkelen er i hovedsak basert p? intervjuer med Stein Krogdahl og Arne Maus, professorer ved Institutt for informatikk, UiO. Det gis en grei oversikt om Simulas bidrag til utviklingen av spr?k som C++ og Java.
Historien om Simula, bakgrunn, utvikling og utbredelse er for ?vrig beskrevet i mange artikler. Norsk Regnesentral og ansatte ved NR som bidro i utviklingen av Simula er ogs? blitt beh?rig omtalt bl.a. i artikkelen til Jan Rune Holmvik fra 1995 om "Historien om Simula".
Under avsnittet En gedigen tabbe forteller Krogdahl og Maus om konsekvensene av at Norsk Regnesentral ikke ville la professor Don Knuth ?f? en gratis Simulakompilator med seg til Stanford University da han var p? studieopphold i Norge.
"– Om Simula hadde kommet til USA allerede p? begynnelsen av 1970-tallet, kunne utbredelsen blitt enorm, mener Krogdahl."
Grunnen til at Norsk Regnesentral ikke ville gi kompilatoren gratis, var i f?lge Maus:
"– Norsk Regnesentral skj?nte ikke det. De hadde et d?rlig utgangspunkt – verken markedsf?ringsapparat eller erfaring. De forstod ikke PR-effekten av ? dele ut gratis, p?peker Maus. Han viser til at Microsoft gir bort Office til universiteter, slik at alle blir tilvent programmet. De forstod tidlig: Det du har brukt og l?rt i undervisningen, det vil du bruke siden."
P?standen om at Norsk Regnesentral ikke forsto og derved begikk en tabbe?da Knuth og Stanford ikke fikk en Simulakompilator gratis, har blitt fremsatt en rekke ganger tidligere. Grunnen? til at Knuth ikke fikk en gratis kompilator er nok ikke s? enkel som Maus og flere andre vil ha det til.
Don Knuth oppholdt seg ved UIO h?sten 1972 og v?ren 1973. Det er riktig at Regnesentralen fikk en muntlig foresp?rsel fra Ole Johan Dahl om ? la Knuth f? med seg en Simula-kompilator tilbake til Stanford, gratis. Det var ogs? andre som ?nsket ? f? en gratis kompilator. Regnesentralen hadde derfor i 1972 fastsatt priser og forutsetninger for salg av kompilatorer til universitet og til kommersielle virksomheter.
Regnesentralen kunne imidlertid gi en kompilator gratis til et universitet dersom det ble gitt motytelser. Det kunne v?re 澳门葡京手机版app下载, software eller tilbud om opphold ved universitetet for NR-ansatte. Regnesentralen mottok ikke noe tilbud om 澳门葡京手机版app下载savtale eller gjenytelser fra Knuth eller fra Stanford for en gratis kompilator.
For ?vrig ga Norsk Regnesentral ?universiteter 40% rabatt mot at kompilatoren ikke ble benyttet kommersielt.
Vi finner det n?dvendig ? redegj?re n?rmere for bakgrunnen for Regnesentralens standpunkt til prising av Simulakompilatorer.
Norsk Regnesentral anskaffet i 1963 Univac 1107, det nest st?rste datamaskinanlegg? i Europa den gangen. Det ga grunnlaget for en sterk vekst i Regnesentralens virksomhet og muligheter for utvikling av bl.a. Simula 67. UIO, mange forskningsinstitusjoner og private bedrifter i inn- og utland var brukere av Univac 1107.
I slutten av 60-?rene m?tte Univac 1107 selges, og i den forbindelse ?nsket 澳门葡京手机版app下载sr?det ? legge ned Norsk Regnesentral. Det ville bl.a. ha f?rt til en full stopp i utviklingen av Simula. Ved felles innsats fra ansatte og styret ble dette avverget..
Norsk Regnesentral ?hadde i 1971 og 1972 en vanskelig ?konomisk situasjon etter salget av Univac 1107 med lavere inntekter og h?yere utgifter til datakraft. H?sten 1971 ble NR n?dt til ? si opp 8 ansatte da det ikke lenger var arbeidsoppgaver for dem. I ?rene 1971-73 gikk NR med underskudd. Samlede kostnader med debugging og installering av Univac- og IBM-kompilatorer i 1972 var 700.000 kroner. I tillegg kom markedsf?ringsutgifter p? 100.000 kroner. Disse kostnadene ble budsjettert dekket ved 381.000 kroner fra interne midler og 400.000 ?kroner ved salg av kompilatorer. Det var forventet salg til bl.a. universiteter. Universitetet i Karlsruhe hadde betalt 84.000 kroner for en kompilator.
N?r ledelsen i NR ikke ville gi bort en kompilator gratis til Knuth og Stanford, et av de rikeste universitet i verden, skyldtes det ganske enkelt at det da ville bli umulig ? kreve betaling fra andre universitet. NR solgte faktisk kompilatorer til andre universitet etter 1972-73. Alt i alt solgte Regnesentralen bort imot 100 kompilatorer.
Uten ? kunne budsjettere med inntekter fra salg av kompilatorer fra 1972 og fremover, ville ikke ledelsen i Norsk Regnesentral ?ha f?tt styrets tilslutning til fortsatt arbeid med Univac- og IBM-kompilatorene. Universitetene ble ansett som en viktig kundegruppe.
Det er mulig som enkelte hevder i ettertid at en gratis kompilator til Knuth ville p? sikt ha skapt et stort kundegrunnlag for Simula i USA. For ledelsen i NR var imidlertid inntekter i 1972-73 og 74 helt n?dvendig for sikre Simula-aktiviteten p? instituttet.
?
Norsk Regnesentral ?hadde fra 1.1.1966 til. 30.11.1971 investert 2.9 mill. kroner i utviklingen av Simula 67, inkludert spr?kutvikling og utvikling av Simula kompilatorer for Univac og IBM. Det svarer i dagens kroneverdi til 21 mill. kroner. Inntektene var i samme tidsrom 549.000 kroner eller 4 mill. kroner i dagens kroneverdi.?
Det var antagelig ikke noe annet forskningsinstitutt med de rammebetingelser Norsk Regnesentral ?hadde, som den gang foretok en slik satsing p? spr?kutvikling og utvikling av tilh?rende kompilatorer. Ledelsen i 澳门葡京手机版app下载sr?det var sterkt kritisk til denne satsingen.
Vi finner det n?dvendig ? understreke at uten Norsk Regnesentrals st?tte til utviklingen av Simula kompilatorer og st?tte til utarbeidelsen av informasjons- og undervisningsmateriell i 60-og 70-?rene, ville Simula 67 ikke ha blitt kjent ut over en liten krets.
?Det hadde v?rt hyggelig om Norsk Regnesentral i artikkelen i Apollon og i andre omtaler om Simula fra ansatte p? Institutt for informatikk, hadde f?tt en viss anerkjennelse for sin? rolle i forbindelse med utviklingen av Simula 67.
Etter ? ha h?rt foredragsholderne p? 50-?rsjubileet, og etter ? ha lest p? nytt Holmviks artikkel og Babcickys og Pienes og Syrrists kapitler i boken Norsk Regnesentral 1952 - 2002, sitter vi igjen med et inntrykk av at Simula og de grunnleggende og nyskapende idéene som var grunnlaget for Simula, ble s?rdeles godt kjent og anerkjent innen informatikk eller computer science i Europa og USA.
Informatikkmilj?et i Norge kan med rette? v?re stolte over det bidrag som Norge ved Ole Johan Dahl og Kristen Nygaard? med sin forskningsinnsats og? Norsk Regnesentral ?med sin massive st?tte til Simula 67, Delta og Beta, ytet til utviklingen innen fagfeltet informatikk.
Kommentering p? dette dokumentet er skrudd av.