Det ble ikke stilt noe krav om medlemskap i Nasjonal Samling. Det var f? sanksjoner hvis en politimann i det stille forlot sin stilling, dersom det ikke ble oppfattet som ordrenekt.
Hvorfor valgte likevel s? mange norske politimenn ? beholde jobben og hjelpe den nazistiske okkupasjonsmakten i perioden 1940 til 1945?
Det er sp?rsm?let som stilles av stipendiat ?ystein Hetland i en snart ferdigskrevet doktoravhandling ved Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter i Oslo.?
– Det norske politiet var d?rlig forberedt p? det nazistiske storml?pet, er Hetlands hovedkonklusjon.
De okkuperende tyskerne kom med et klart m?l om at politiet skulle v?re politiske soldater for naziregimet.?
– Det kom direktiver om at det norske politiet skulle omformes etter tysk modell. Det viktigste var etableringen av et statspoliti som lignet Gestapo, forteller Hetland.
?
Himmlers norske politi
Drivkraften bak omorganiseringen av politiet var en av krigens mest forhatte menn, Reichsführer-SS Heinrich Himmler. ?
Historikerne Terje Emberland og Matthew Kott peker i boka ?Himmlers Norge?, p? at Himmler ?nsket en ?restrukturering og ideologisk nyorientering, slik at norsk politi i fremtiden kunne inng? som en hovedkomponent i et lojalt statsbeskyttelseskorps?.?
– F?r regjeringen flyktet 9. april, beordret den politimesteren i Oslo til ? s?rge for opprettholdelse av lov og orden. Det innebar 澳门葡京手机版app下载 med okkupanten. Det kom heller ikke senere signaler fra den norske eksilregjeringen eller den norske motstandsledelsen om at det riktige ville v?re ? fratre sine stillinger, sier Hetland.
Tvert imot festet det seg en holdning om at det var langt bedre at norske politimenn utf?rte ubehagelige ordrer enn at stillingene ble besatt av hensynsl?se nazister.?
En av krigens mest beryktede nordmenn, Jonas Lie, fikk ansvaret for nazifiseringen av politiet i Norge. Som barnebarn av en av ?de fire store?, n?t Lie n?rmest automatisk anseelse i det norske samfunnet.
– I tillegg var han en respektert, norsk politimann. Tross sine sympatier for Tyskland drev han etterretningsarbeid i nord under den finske vinterkrigen p? oppdrag fra Arbeiderpartiregjeringen, forteller Hetland.
Som politiminister sluset Lie systematisk inn nazister i politiet, og oppfordret politifolk til ? g? inn i Nasjonal Samling.
– Lie oppn?dde relativt store resultater. Ved inngangen til 1941 var 30 prosent av norske politimenn NS-medlemmer. Ved slutten av krigen var det nesten 40 prosent. Dette var mer enn i noen annen norsk etat, forteller Hetland.
?
Frar?det ? tenke selv
Alle yrkesgrupper sto i ulik grad overfor et press fra okkupasjonsmakten. Men f? etater opplevde de samme kravene og forventningene som politiet.?
– Politiet var i en skvis fra dag én. Allerede 9. april ble tyske soldater eskortert opp Karl Johan av norsk politi med form?l ? hindre konflikt mellom tyske soldater og publikum.
Det er p? det rene at politiet i st?rre grad enn de andre statsinstitusjonene underla seg det nye regimets krav og forventninger. Fantes det en iboende tilb?yelighet i etaten til ? f?ye seg?
Ja, tror Hetland.?
– Det norske politiet var n?rmest milit?rt organisert. Det var i liten grad aksept for selvstendig tenkning og vurdering, spesielt nederst p? rangstigen.?? ?
I politiinstruksen fra 1920-tallet, som fortsatt gjaldt ved krigsutbruddet, het det at underordnede tjenestemenn ikke var ansvarlige for om en ordre var lovlig. Det var den overordnedes ansvar.
– Dette var et sv?rt d?rlig utgangspunkt for prinsipiell motstand innad i politiet. I stedet for ? gj?re selvstendige vurderinger, flyttet denne tenkem?ten alltid ansvaret opp til h?yere autoriteter og vekk fra individene, fremholder Hetland.?
Politiinstruksen sa ikke noe om hvordan norsk politi skulle reagere dersom landet ble h?rtatt av en fremmed nasjon.?
– Norge hadde ikke opplevd krig siden 1814 og hadde sv?rt f? planer og ingen relevant erfaring i tilfelle okkupasjon. For et politi som var vant til ? f?lge instrukser og ordre, var slik vaghet vanskelig ? takle, mener Hetland.?
?? ?
Vilk?rlige rettsprinsipper
Det var likevel ikke slik at flertallet av politifolkene manglet yrkesetikk. Spesielt i den f?rste perioden av okkupasjonen provoserte vilk?rlige fengslinger og ikke minst tortur, kraftig.
Likevel ble en god del involvert i slike handlinger. Dette gjaldt spesielt medlemmene i Statspolitiet, ledet av beryktede Karl Marthinsen. I avdelingen i Stavanger ble rundt halvparten av tjenestemennene d?mt for vold mot fanger etter krigen. To ble henrettet.
– Usikkerheten ved ? leve i et samfunn der maktbruken virket vilk?rlig, skapte en kollektiv resignasjon. Dette er en viktig grunn til at mange politifolk var for eksempel med p? ? arrestere l?rere og j?der. Det f?ltes nyttel?st og farlig ? protestere. Det var likevel nok av andre som ville utf?re ordren. Men politimennene hadde et valg om hvordan de gjennomf?rte oppdraget. De kunne lekke informasjon til den som skulle arresteres, eller v?re slapp i utf?relsen, forteller Hetland. ?? ?
For noen, ogs? j?der, var slik hjelp av avgj?rende betydning. Her var det en forskjell mellom dem som var overbeviste nazister og dem som motvillig fulgte ordre.?
Hetland peker p? at l?rerne til sammenligning, hadde en klarere bevissthet om sin selvstendige rolle i samfunnet enn politiet.?
– Sv?rt mange av dem s? p? seg som b?rere og forvaltere av liberale og demokratiske verdier. Dette var ikke p? samme m?te en fast del av politiets forst?else av egen rolle, mener Hetland.?
?? ?
Sosialpsykologiske forklaringer
Et sentralt sp?rsm?l for historikere verden over er hvorfor s? mange mennesker bidro til nazistenes grusomheter.?
Hetland har tatt en avstikker inn i sosialpsykologien for ? fors?ke ? forst? sine historiske kilder.?
– Jeg har blant annet brukt Stanley Milgrams observasjoner og teorier for ? finne forklaringer p? hvorfor s? mange valgte ? f?ye seg for okkupasjonsmaktens ordrer.
I de s?kalte Milgram-eksperimentene ble frivillige fors?kspersoner bedt om ? opptre som ?l?rere? ved et universitet og gi elektriske st?t til ?elever? som svarte feil p? sp?rsm?l.
Fors?kspersonene adl?d i stor grad ordre fra fors?kslederne om ? gi stadig kraftigere elektriske st?t, selv om ?elevene? simulerte kraftige smerter.?
– Milgrams grunnleggende observasjon var at sv?rt mange i en ordre- og konformitetssituasjon kan utf?re handlinger de aldri ville beg?tt p? egenh?nd. De utvikler s? psykologiske forsvarsmekanismer som avlaster samvittigheten. Dette gjelder ogs? dem jeg har studert, forteller Hetland.
Spesielt ikke-nazister i politiet oppfattet seg i liten grad som moralsk ansvarlige for de nazistiske oppdragene de utf?rte.?
– Ansvaret la de p? den tyske okkupanten og deres norske hjelpere i Nasjonal Samling. Samtidig kunne politifolkene gjennom sm? motstandshandlinger og hensynsfull opptreden beholde f?lelsen av ? gj?re det de kunne for ofrene.?? ?
?
Arresterte sin egen bror
Mange politifolk inntok en passiv holdning til det nye regimet, og et betydelig mindretall var NS-medlemmer. Men det fantes ogs? flere som var aktive medlemmer av motstandsbevegelsen.
– Vi har for eksempel den sv?rt spesielle historien om Karl Eriksen fra ?lesund som i skjul organiserte flukt med b?t over Nordsj?en. En dag ble han beordret til ? arrestere sin egen bror som hjalp ham med motstandsarbeidet. De satt sammen ved middagsbordet hjemme og tenkte ?hva i svarte skal vi gj?re n???.?
De konkluderte med at flukt ikke var aktuelt, og at tross arrestasjon kom det sikkert til ? g? bra, slik det hadde gjort f?r.?
– Karl brakte derfor sin egen bror til fengselet for ? holde masken. Men v?gespillet feilet. Motstandsnettverket br?drene var del av, sprakk p? grunn av en angiver. Broren ble sendt til fengsel i Tyskland, og Karl ble senere selv arrestert og henrettet for sin rolle i englandsfarten.?? ?
Hetland har interessert seg spesielt for hva som f?r enkelte mennesker til ? st? opp imot overmakten, n?r konsekvensene ofte er grusomme personlige tap og lidelser.?
– Enkelte personligheter bare nekter ? f?ye seg. Det virker nesten som de handler p? instinkt. De risikerte tortur og d?d for ? hjelpe andre i en n?rmest h?pl?s situasjon. Man kan lure p? hva som foreg?r i topplokket p? slike folk, sier Hetland fascinert.?
– Har du funnet svaret?
– Ikke egentlig. Det n?rmeste jeg kommer, er at det m? ha v?rt noe med hvordan personlighet, situasjoner og idealer virker sammen. For noen var det umulig ? avvise hjelpetrengende mennesker som for eksempel ba dem om et falskt legitimasjonspapir. Dermed ble de involvert i motstandsarbeid som kunne ha alvorlige konsekvenser for dem selv. Andre ville kanskje i samme situasjon angitt de samme personene.?
?
Store forskjeller mellom politidistriktene
?ystein Hetland har s?rlig sett p? tre norske politikamre under krigen: ?lesund, Stavanger og Skien.?
Da kom det fram interessante forskjeller.?
– For eksempel meldte bare to ?lesundsbetjenter seg inn i NS da krigen startet, mens politikorpset i Skien meldte seg inn en masse, forteller Hetland.?
Det var i stor grad tilfeldigheter som gjorde at det ble slik.
– I Skien bredte det seg en feilaktig oppfatning om at man m?tte v?re NS-medlem for ? beholde jobben. I ?lesund, derimot, sto NS svakt og de toneangivende politifolkene ville ikke ha noe med bevegelsen ? gj?re, forteller Hetland. ?? ?
Men det betydde ikke at den jevne politimann i Skien var nazist – tvert imot konkluderte en ny politimester i 1942 med at medlemsskapet hadde v?rt et ?gj?glespill?.
Stavanger var i en mellomposisjon mellom ?lesund og Skien.
– I Stavanger br?t det n?rmest ut ?borgerkrig? p? kammeret, med sterke fronter som havnet i kvass ordkrig om hvilken holdning man skulle innta. Gestapo intervenerte og sendte de mest ivrige i leir. Etter dette ble det slutt p? den ?pne debatten, uten at de fleste endret ideologisk syn av den grunn, opplyser Hetland.
?? ?
Hva visste de om j?denes skjebne?
Et tema i alle nyere vurderinger av mennesker som bisto nazistene i j?deutryddelsen og andre grusomheter, er hva disse menneskene faktisk visste. Kunne politimennene som arresterte norske j?der i oktober og november 1942, forestille seg gasskamrene i Auschwitz? Kunne noen i det hele tatt se for seg det industrielle massedrapet p? en gruppe mennesker??
Det er tvilsomt at norske politifolk ante hvilken skjebne som ventet j?dene som ble sendt ut av landet.
Historiker Bjarte Bruland har imidlertid pekt p? at deporteringen av gamle, syke og sv?rt unge j?der til p?st?tt arbeidsinnsats i ?st, burde framst? i et merkelig lys. Hva slags arbeidsinnsats skulle disse kunne bidra med?
– Det er flere eksempler p? at arrestasjonen av j?dene gikk sterkt inn p? noen av de som deltok, og noen forlot etaten som en konsekvens. Likevel ble nok arrestasjonene oppfattet f?rst og fremst mer som et nytt bunnpunkt for nazistisk brutalitet enn noe fullstendig annerledes enn oppdragene de allerede hadde utf?rt. Skjebnen til arresterte motstandsfolk var jo ogs? uviss. Og arrestasjonene rokket ikke avgj?rende ved rettferdiggj?ringen av ? bli v?rende i etaten. Tross alt var det flere av dem som utnyttet sin stilling til ? pr?ve ? hjelpe j?der, noe troende nazister ville v?rt langt mindre tilb?yelige til ? gj?re.
?