M?let er blant annet ? hindre juks, fremme kunnskap og bygge n?ring.?
– Det er viktig for b?de universitetet og samfunnet for ?vrig at s? mye forskningsdata som mulig blir tilgjengelig for s? mange som mulig, sier en forn?yd rektor Svein St?len ved Universitetet i Oslo.
I slutten av november i fjor vedtok rektoratet at universitetet skal lage et nytt system for lagring og deling av alle dataene som produseres ved institusjonen.
Deling av forskningsdata har v?rt sett p? som et av St?lens hjertebarn siden et utvalg under hans ledelse offentliggjorde rapporten ?Deling og lagring av forskningsdata? for tre ?r siden.?
?Som offentlig forskningsinstitusjon m? UiO ha en tydelig politikk og effektiv infrastruktur for forvaltning (lagring, arkivering, deling, kuratering og gjenfinning) av forskningsdata som setter krav til alle akt?rer og som samtidig gj?r det, ikke bare mulig, men enkelt ? etterleve disse kravene.? var konklusjonen den gangen.
Som rektor har St?len n? v?rt med p? ? fatte et vedtak som gj?r dette til offisiell universitetspolitikk.?
– Dataene skal v?re lett tilgjengelige for dem som vil ha dem. Vi skal i hvert fall ikke lage noen ?dypvannsdeponier? som gjemmer dataene, forteller St?len.? ?
?nsker embargo
I prinsippet betyr det at enhver kan etterpr?ve forskningen og analysene som foreg?r ved Universitetet i Oslo.
– ?penhet er et sv?rt viktig prinsipp i akademia. Gjennom dette hever vi kvaliteten p? forskningen, bidrar til ? hindre juks, og bidrar indirekte til innovasjon og verdiskaping, mener rektor St?len.
I mange tilfeller er det likevel utfordringer knyttet til deling av data.?
– En god del av dataene vil v?re vanskelig ? bruke for andre enn forskere p? samme fagfelt. Men det ?pnes alts? for at de relevante forskningsgruppene i alle deler av verden kan etterg? og kontrollere forskningsfunn og analyser, forteller St?len.?
Men helt ?pent kan det imidlertid ikke alltid v?re, mener St?len. P? samme m?te som at det finnes regler som s?rger for at n?ringsliv kan beskytte data, vil det finnes restriksjoner ogs? innen akademia.
Rektor St?len bruker et eksempel fra sitt eget virke som professor i kjemi ved Universitetet i Oslo.
– Noen ganger m? vi ha en embargo p? bruk av data – en tidsperiode f?r dataene blir delt. Jeg kan ha brukt to ?r p? ? bygge opp pr?ver som jeg tar med meg for eksempel til ESRF-laboratoriet i Grenoble for ? gj?re m?linger, forteller St?len.?
Slike m?linger som gir enorme datasett, kan ta bare et par d?gn ? gjennomf?re. Analysene i etterkant er imidlertid sv?rt tidkrevende.?
– Det sier seg selv at jeg da ikke vil gi fra meg datasettet med en gang jeg er ferdig med m?lingene. Dette er en viktig innsigelse fra mange forskere vi m? ta hensyn til, sier St?len.
FAIR data
Blant dem som har ansvaret for ? l?se de praktiske utfordringene fra rektor St?len, er r?dgiver Margaret Fotland ved Seksjon for forvaltning av forskning og utdanning ved UiO.
– Kartleggingen av lagring og deling av forskningsdata i 2015 viste at mange lagret forskningsdata i usikre skyl?sninger, p? USB-pinner, harddisker og i skuffer p? kontor og andre steder, forteller Fotland.?
Delingen har foreg?tt p? epost og andre usikre l?sninger. Dette skyldes at det ikke har v?rt lagt vekt p? forskningsdataene i seg selv, men p? resultatene.?
– Derfor har det heller ikke v?rt fokus p? ? lage gode lagrings- og delingssystemer for sektoren. Det fins selvf?lgelig unntak ogs? her. Fram til i dag har veldig mye data v?rt lagret i skuffer og p? harddisker rundt omkring
If?lge universitetets eget vedtak skal datadeling gi:
- Forbedret kvalitet i forskningen gjennom bedre mulighet til ? bygge p? tidligere arbeider og sammenstille forskningsdata p? nye m?ter
- Gjennomsiktighet i forskningsprosessen og bedre mulighet for etterpr?vbarhet av vitenskapelige resultater
- ?kt 澳门葡京手机版app下载 og mindre duplisering av forskningsarbeid
- ?kt innovasjon i n?ringsliv og offentlig sektor
- Effektivisering og bedre utnyttelse av offentlige midler
– Det fins alltid skeptikere til nyvinninger. Hvordan skal dere f? de vitenskapelig ansatte til ? gjennomf?re dette?
– Vi vurderer ? ha s?kalte datachampions p? de ulike instituttene som skal v?re tidlig ute med ? innf?re dette. De skal ogs? kurse og inspirere sine kolleger, mener Fotland.
Det stilles store krav til lagring og forvaltning av forskningsdata.
– Dataene skal v?re FAIR, sier Fotland og bruker den engelske forkortelsen for ?gjenfinnbare, tilgjengelige, interoperable og gjenbrukbare?.
Fotland mener omleggingen er en demokratisering som kan gagne folk flest.
– Dette gj?r at fru Jensen fra Valdres kan oppdatere seg p? forskningen om sykdommen sin, og ta med seg den informasjonen til legen sin, sier Fotland.
?