– Det er lenge blitt hevdet at skolesystemet i Oslo bidrar til ? redusere sosial ulikhet og fremme sosial mobilitet i st?rre grad enn skolene andre steder. Det er vanskelig ? finne st?tte for dette, sier professor i sosiologi, Marianne Nordli Hansen, ved Universitetet i Oslo.
Hansen har skrevet kapittelet i ?Segregering og ulikhet i Oslo-skolen? i en nylig utgitt antologi om forskjellene mellom folk i hovedstaden.
– Oslo har v?rt den fremste representanten for markedsskolen i Norge. Mantraet er at det skal v?re konkurranse, b?de mellom elever og mellom skoler. Dette skal f?re til at skolene gj?r sitt beste for ? tiltrekke seg elever ved ? ha et godt tilbud. Dette skal igjen ?ke kvaliteten og redusere sosiale forskjeller. Hevdes det, sier Nordli Hansen.
– Hevdes det?
– Ja. Det er lite statistikk som tyder p? at dette er tilfellet. Tvert imot ser vi at Oslo-skolen i de siste ?rene er blitt mer segregert.
Bruker offentlig statistikk
Professor Nordli Hansen har brukt statistikk om skoletilh?righet fra 1975, og om fullf?ring og avgangskarakter fra 2009 til 2016. Dataene er hentet fra Statistisk sentralbyr? og Utdanningsdirektoratet. N?r man sammenstiller disse dataene med foreldrenes utdannings og inntektsniv? og sosiale klasse, ser man klare tendenser:
- Jo h?yere inntektsniv? blant foreldrene, jo h?yere karakterniv? p? skolene. Dette er s?rlig tydelig p? ?stkantskolene.
- De sosiale forskjellene i karakterer er ikke mindre i Oslo enn i resten av landet, og de med lavest sosial bakgrunn gj?r det ikke bedre.
- Gjennomf?ringsgraden av videreg?ende er ikke h?yere i Oslo enn andre steder, heller tvert i mot, n?r man sammenligner elever p? samme linje i videreg?ende skole.
- Det er en stor grad av stabilitet over tid i karakterer etter sosial bakgrunn, og gjennomf?ring av videreg?ende skole. De endringene man ser kan tyde p? at Oslo over tid gj?r det d?rligere, sett i forhold landet som helhet.
– Hvis skolesystemet i Oslo bidrar til ? redusere sosial ulikhet og fremme sosial mobilitet, skulle tendensen over tid v?rt motsatt, sier Nordli Hansen. Osloskolen skulle gj?re det stadig bedre.
?Debunker? skolemyten
Oslo H?yre hevder p? sin hjemmeside at ?Oslo-skolen er H?yre-skolen. Det er H?yre stolt over?. Men skolemodellen i byen har i stadig st?rre grad blitt et tverrpolitisk prosjekt. Begrunnelsen har nettopp v?rt troen p? at Oslo-skolen i st?rre grad enn skolene ellers i landet utjevner sosiale forskjeller.
Sosiolog Nordli Hansen sier hun stusset da hun f?rste gang h?rte p?standen om at markedsskolen skulle utjevne sosiale forskjeller.
All utdanningssosiologi viser nemlig at hvis man legger til rette for stor konkurranse, og foreldrenes ansvar, valgfrihet og rettigheter betones sterkt, vil betydningen av foreldrenes ressurser ?ke.
– Vi har i hovedsak unders?kt to ting: I hvilken grad g?r folk fra ulike milj?er p? samme skole? Og hvordan har dette endret seg over tid? Vi ser at folk med ulik sosio?konomisk bakgrunn i liten grad g?r p? samme skoler, og at tendensen er for nedadg?ende, sier Nordli Hansen.
Segregeringen i Oslo-skolen ?ker alts?, stikk i strid med det man kan f? inntrykk av fra politikerne.
– Det er underlig at disse forestillingene har sl?tt s?nn rot i offentligheten. Lakmustesten for Oslo-skolen er hvorvidt barna med lavere sosial status gj?r det bedre enn andre steder i landet. Oslo-skolen stryker p? den testen. Likevel eksisterer det en myte om Oslo-skolens fortreffelighet, sier Nordli Hansen.
– Skoledebatten preges i stor grad av politikere som velger seg enkelte skoler som st?tter opp om deres syn p? hvordan skolen burde fungere.
– De driver det som kalles ?cherry picking?. I stedet for ? se p? helheten, peker de ut konkrete tilfeller som underst?tter deres syn p? skolen. Uten ? se at disse kanskje er unntakene, sier Nordli Hansen.
Nasjonale pr?ver
En mulig forklaring p? at Oslo-skolen er blitt sett p? som utjevnende, er at politikerne har sammenlignet resultatene fra de nasjonale pr?vene mellom ulike skoler og skoleomr?der. Nasjonale pr?ver skal kartlegge grunnleggende ferdigheter i lesing, regning og engelsk i norsk grunnskole.
Osloskolen skiller seg ut med sv?rt gode resultater p? de nasjonale pr?vene. Det er spesielt tydelig p? sm?skoletrinnet (5. trinn), men ogs? p? mellomtrinnet (8. trinn). Dette er vist og omtalt i en rapport fra Statistisk sentralbyr?. Rapporten viser videre at bildet endres dramatisk n?r eksamensresultatene for 10. trinn sammenlignes. Da er Osloskolen p? snittet.
– Skal vi tro p? resultatene fra de nasjonale pr?vene, s? betyr det at Osloskolen mislykkes ? utvikle elevene p? ungdomstrinnet. Det finnes en annen mulig forklaring, og det er at de nasjonale pr?vene ikke gir et korrekt bilde p? elevenes l?ringsniv? p? tvers av kommunene.
De nasjonale pr?vene har f?tt kritikk for at de legger til rette for at elevene forberedes spesifikt til disse pr?vene, og at antatt svake elever er blitt fritatt. Det er blitt hevdet at offentliggj?ringen skolenes resultater kan f?re til at skolene vektlegger de fagene som m?les, slik at andre fag kan komme i skyggen av testresultatene.
– Derfor er karaktergjennomsnittene et mye bedre utgangspunkt og gir et riktigere bilde, mener Nordli Hansen. Men den viktigste grunnen til dette er at det faktisk er karakterer som er utslagsgivende for de unges muligheter i utdanningssystemet, og dermed deres sosiale mobilitet, som politikerne er opptatt av.
– Oslo er den byen i Norge med klart h?yest innvandring. Kan den relativt h?ye innvandringen gj?re at forskjellene er st?rre?
– Vi ser at segregeringen er noe lavere hvis vi ikke tar med barn og ungdom med minoritetsbakgrunn. Men hovedtrekket er at disse m?nstrene ogs? gjelder for majoritetsbefolkningen. Innvandringen kan ikke forklare tendenser som sosiale forskjeller i karakterer, sier Nordli Hansen.
Historiske forskjeller
Artikkelen om Oslo-skolen er en av flere tekster i antologien Oslo – ulikhetenes by som kom ut f?r sommeren. Redakt?r for boka, J?rn Ljunggren ved Institutt for samfunnsforskning, forteller at det ikke bare er i skolen forskjellene i hovedstaden er store. Det er veldig store ulikheter i Oslo p? mange omr?der. I antologien er det ogs? bidrag som ser p? ulikheten historisk, og hvordan tidligere tider p?virker byen i dag.
– Byen og innbyggerne drar med seg sin historie. Den sosiale ulikheten ligger tydelig i byen b?de p? en fysisk og en symbolsk m?te. N?r vi tenker p? Oslo ?st og Oslo vest, har de fleste allerede klare oppfatninger om hva forskjellene best?r i. Vi ser at stereotypiene blir bekreftet. Dette er ideer som har oppst?tt av en grunn, sier Ljunggren.
– Sosial ulikhet arter seg ikke bare p? én m?te. Den kommer til uttrykk og p?virker livene til menneskene p? flere forskjellige m?ter. For eksempel er det slik at de bydelene som har de h?yeste andelene av folk med begrensede ressurser ogs? er preget av langt flere sosiale byrder (tilfredshet med nabolag, skole-karakterer, kortere forventet levealder, overvekt blant barn), mens det omvendte er tilfelle for bydelene hvor det bor mange med mye ressurser. Om vi ser p? utviklingen over tid for noen overordnete indikatorer s? er det ogs? slik at segregeringsniv?et holder seg stabilt p? et sv?rt h?yt niv?, og snarere ?ker enn minsker.
R?e Isaksen gjentar myten
Kunnskapsminister Torbj?rn R?e Isaksen hevdet i Dagbladet f?r kommunevalget for to ?r siden, at Oslo-skolen ?(…) har kommet lenger i ? utjevne sosiale forskjeller enn noe annet fylke?. Torsdag 18. august i ?r, sa R?e Isaksen at ?(…) det som har kjennetegnet Oslo-skolen over flere ?r, er at Oslo-skolen har v?rt god p? ? utjevne sosial bakgrunn?.
Statssekret?r Magnus Thue i Kunnskapsdepartementet mener det er lite nytt i UiO-forskernes funn.
– Jeg vil understreke at jeg ikke har lest hele forskningsartikkelen, men kun Apollons gjengivelse og intervju. Men stort sett er dette er tall vi kjenner fra f?r, og jeg kan ikke se at det rokker ved bildet av Oslo-skolen som en arena for sosial utjevning, sier Thue.
– Hva tenker du om at forskerne mener at politikerne, inkludert statsr?d Torbj?rn R?e Isaksen, tar feil om Oslo-skolens utjevnende virkning?
– Jeg mener at blant annet gjennomf?ringstallene for videreg?ende skole tydelig viser at det statsr?den har sagt, er riktig. For eksempel er gjennomf?ringen for barn av foreldre med kun grunnskoleutdanning over syv prosentpoeng h?yere i Oslo enn i resten av landet. Det viser at Oslo-skolen i betydelig grad lykkes med ? utjevne forskjellene, sier Thue.
–S? det stemmer ikke at fortellingen om Oslo-skolen er feil, slik forskerne hevder?
– Det er ingen tvil om at det er en klar sammenheng mellom sosial bakgrunn og skoleresultater, og det gjelder selvsagt ogs? i Oslo. Men resultatene, b?de p? nasjonale pr?ver og p? gjennomf?ring i videreg?ende skole, tyder p? at Oslo i st?rre grad enn mange andre klarer ? l?fte de svakeste.
Det nye forskningsfunnet ved Universitet i Oslo kan gi kunnskapsministeren, og hans meningsmotstandere, et bedre grunnlag i valgkampen fram mot stortingsvalget 11. september.
Redakt?r Ljunggren mener det er viktig at de politiske debattene forholder seg til den foreliggende forskningen.
– For ? ha en opplyst politisk diskusjon om mulige l?sninger p? uheldige samfunnstrekk er det viktig at denne foreg?r p? et s? korrekt faktagrunnlag som mulig. Her har samfunnsforskningen mye ? bidra med.