Det er helt ubegripelig. Hvordan kunne han beherske slaviske spr?k p? et s? h?yt niv? som han gjorde – og etter s? kort tid? sp?r Tamara L?nngren, f?rsteamanuensis ved Universitetet i Troms? og leder for Det norske universitetssenter i St. Petersburg.
Olaf Broch ble f?dt i Horten i 1867. Bare 20 ?r gammel sender faren ham sommeren 1887 til Russland for ? l?re spr?ket. Han m? ha visst hva han gjorde.
– P? bare ett ?r l?rte Olaf Broch seg russisk s? godt at han kunne korrespondere med sine studiekamerater og professorer p? russisk. Ja, det er s? godt skrevet at jeg nesten ikke kunne tro det da jeg leste brevene f?rste gang, forteller Tamara L?nngren.
F?rste professor
Olaf Broch skulle bli den f?rste professoren i slaviske spr?k ved Universitetet i Oslo. Fonetikk og dialekter ble hans store forskningsfelt. Etter forbausende kort tid var han en av de fremste ekspertene i verden.
Alf Sommerfelt, den f?rste professoren i allmenn lingvistikk i Norge, skriver i VG i anledning Brochs ?tti?rsdag i 1947: ?Han var den f?rste som forsto systematisk ? utnytte den moderne fonetikk og dens metoder for unders?kelsen av de levende slaviske spr?k…?
I 2017 var det 150 ?r siden Olaf Broch ble f?dt. Det er blitt markert gjennom ?ret med seminarer i Moskva og St. Petersburg i Russland, og i Kyiv (Kiev) og Lviv i Ukraina.
Tamara L?nngren forsker selv p? russisk spr?k og dialekter, tekstologi og folkekultur. De siste to ?rene er det den norske spr?kforskeren Olaf Broch som har opptatt henne aller mest.
– Nesten ingen i Norge vet hvem han er. Det er synd, for han gjorde virkelig en banebrytende innsats – vitenskapelig og kulturelt.
– Han hadde spesielle, personlige egenskaper som gjorde ham til en d?r?pner mellom folk. Heldigvis merker vi n? en fornyet interesse for denne enest?ende spr?kforskeren, sier L?nngren.
Leter i arkivet
Arven etter Broch omfatter ikke bare kjente b?ker i slavisk fonetikk, men ogs? en omfattende brevkorrespondanse. Brevene befinner seg i arkiver i flere land, men st?rstedelen er i Nasjonalbiblioteket i Oslo. Her er brev fra om lag 500 personer som spr?kforskeren korresponderte med. Brevene er skrevet p? mange spr?k; flest p? russisk.
– Broch kommuniserte med mange forskjellige mennesker – lingvister, historikere, litteraturvitere, forfattere og poeter, s? vel som med diplomater og politikere – blant dem Aleksandra Kollontaj, den russiske forfatteren, politikeren, diplomaten og kvinneforkjemperen.
Blant filologene Broch hadde kontakt med, har Alexei A. Shakhmatov en spesiell plass. Broch m?tte den anerkjente lingvisten etter ett ?r i Moskva. Han var Brochs studiekamerat som ung. Han skulle bli hans venn for livet.
– Her i arkivet ligger 108 brev fra Shakhmatov til Broch, mens det i arkivet i St. Petersburg er 187 brev fra Broch til Shakhmatov. Broch korresponderte med en lang rekke andre forskere ogs?. N?r vi leser brevene, ?penbarer viktig forskningshistorie seg. Vi f?r et direkte og levende bilde av Brochs forskning, og ikke minst f?r vi innsikt i forholdet mellom Norge og Russland i f?rste halvdel av 1900- tallet. Mange diplomatiske forbindelser mellom disse landene gikk gjennom Broch.
Fonetikk og politikk
I 1902 ble Broch invitert til Russland. Han fikk stipend fra Det russiske vitenskapsakademi for ? studere russiske dialekter – hele 900 rubler, det var store penger den gang. I to ?r f?r reisen diskuterte Broch og Shakhmatov flittig hvilke dialekter som burde forskes p?.
Tamara L?nngren er selv utdannet dialektolog fra Russland.
– I alle v?re russiske l?reb?ker st?r det at Shakhmatov veiledet Broch i forskningen han gjorde p? russiske dialekter. Det er feil. Brevene i arkivet r?per at Shakhmatov gang p? gang skrev til Broch: Kan du komme? Vi ?nsker at du beskriver dialektene v?re. Ikke bare hadde Broch absolutt geh?r, han hadde en sterk, teoretisk bakgrunn som russerne etterspurte.
Broch reiste rundt i det nordvestlige Russland og studerte dialektene der. Han kartla blant annet ogs? hviterussiske og baltiske dialekter i Vilnius-omr?det.
Som den fremragende forskeren han var p? sitt felt, fikk han i oppdrag ? skrive den fonetiske delen av den store, slaviske encyclopedien, utgitt av akademiet i St. Petersburg. Den kom ogs? i bokform p? tysk, Slavische Phonetik. Dette regnes som et grunnleggende verk som generasjoner av slaviskforskere siden har hatt glede av.
Olaf Broch engasjerte seg ogs? i russisk politikk, samfunnsliv og kultur. Etter f?rste verdenskrig ble han opptatt av de politiske forandringene i den slaviske verden, som han kommenterte i boken Proletariatets diktatur fra 1923. Her beskriver han en destruktiv samfunnsutvikling i Russland etter bolsjevikrevolusjonen.
Boken ble umiddelbart oversatt til svensk og fransk, men ikke til russisk. I 1924 ble Aleksandra Kollontaj amassad?r i Oslo, og hun gjorde alt hun kunne for ? tilbakekalle b?k- ene hans fra skolenes bibliotek. I ?r – hundre ?r etter revolusjonen – kommer Proletariatets diktatur endelig ut p? russisk.
Tamara L?nngren forteller om et spesielt n?rt forhold mellom Broch og Ukraina. I arkivet i Nasjonalbiblioteket finnes brev fra ukrainske forskere og politikere. I et av dem f?r vi vite at Broch den 23. juni i 1924 ble utnevnt til ?akademik? av Det ukrainske nasjonale, vitenskapelige akademiet.
– Ikke ett ord st?r i Brochs biografier om at han var akademiker ogs? i Ukraina. Det han gjorde sammen med ukrainske forskere, er fantastisk, mener hun.
Hjalp Nansen
P? 1920-tallet var k?rene for russiske akademikere vanskelige. Flere henvendte seg til Olaf Broch. Blant de mange han hjalp, var fysio-logen, medisineren og nobelprisvinneren Ivan Pavlov, mest kjent for sine eksperimenter med de s?kalte Pavlovs hunder. I arkivet finnes to brev der han takker Broch for hjelpen; for muligheten han fikk til ? komme til Finland og jobbe.
Broch begynte tidlig sin gode gjerning. Under f?rste verdenskrig hjalp han krigsfanger med b?ker, mat og penger. I arkivet er det mange brev fra fanger som takker Broch.
Men Broch hjalp flere. Ogs? v?r egen store polarhelt og vitenskapsmann, Fridtjof Nansen, fikk f?le Brochs hjelpsomhet.
– Alle vet hvem Nansen var, men ingen vet at bakom den st?rste og kanskje mest interessante ekspedisjonen etter Nordpolen – den han gjorde til Sibir i 1913 og som han skildrer i boken Gjennem Sibirien (1914) – st?r Olaf Broch, forteller L?nngren.
Da Nansen forberedte seg til reisen, spurte han Broch om en lang rekke detaljer. Nansen var sv?rt interessert i russiske b?ter. Olaf Broch skrev navnene p? de ulike b?ttypene og lagde utf?rlige tegninger av dem med grundige forklaringer til Nansen.
Straks etter ekspedisjonen ville Nansen lese p? russisk, og Olaf Broch forklarte ham hvordan kyrilliske bokstaver ser ut og hvordan de uttales.
– Av brevene g?r det fram at Nansen stolte p? Broch, helt og holdent. Han var Nansens r?dgiver n?r det gjaldt Russland. Det har v?rt helt ukjent til n?.
Da Fridtjof Nansen ville hjelpe den russiske befolkningen som var rammet av hungersn?d under borgerkrigen fra 1917 til 1920, trengte han igjen Brochs hjelp. Et hvert 澳门葡京手机版app下载sprosjekt med det sosialistiske Russland m?tte gjennom mye byr?krati og forhandlinger, og Broch ble en d?r?pner.
Oversetter
Olaf Broch oversatte verker fra klassisk, russisk litteratur, som Tolstojs Anna Karenina og Dostojevskijs Br?drene Karamasov.
– I Store norske leksikon gikk det inntil nylig ikke fram hvor tidlig disse verkene var blitt oversatt fra russisk. Det var Broch som oversatte til norsk f?rste gang. F?rst i fjor ble dette rettet opp, p?peker L?nngren.
Professor i russisk litteratur ved Universitetet i Troms?, Erik Egeberg, forteller at han i begynnelsen av 1970-?rene ble bedt av Gyldendal om ? vurdere de foreliggende norske oversettelsene av Anna Karenina med tanke p? eventuell gjenutgivelse.
– Det viste seg da at den beste var Olaf Brochs fra 1911. De ?vrige var enten altfor frie i forhold til originalen eller ufullstendige. Brochs versjon var vederheftig, men p? 60 ?r hadde det norske spr?ket forandret seg s? mye at en oppdatering av oversettelsen hans ville bli en tung oppgave. Her ville det v?re tale, ikke bare om rettskrivingsendringer i snever forstand, ?lege? istedenfor ?l?ge? osv., men om forandringer i setningsbygningen.
I dag
Tamara L?nngren forteller at arbeidet til Broch brukes i Russland den dag i dag.
– Det skrives stadig doktoravhandlinger basert p? Olaf Brochs teori. Det er vanskelig ? finne et akademisk verk om fonetikken i slaviske dialekter uten henvisning til Olaf Brochs arbeider.
Broch var ogs? opptatt av allmenn spr?kvitenskap og skrev flere artikler om norsk spr?k, s?rlig intonasjon.
Ikke minst interessant er studien hans om “russenorsk”, blandingsspr?ket som ble brukt av russere og nordmenn i pomorhandelen. Han samlet inn et omfattende materiale fra det n? utd?dde spr?ket.
– I dag snakker alle om internasjonalisering og 澳门葡京手机版app下载. M?ten Broch og kollegene hans 澳门葡京手机版app下载et p? over landegrensene, kan vi l?re noe av ogs? i dag, mener Tamara L?nngren.