Cellene m? dele seg for ? opprettholde liv. N?r en celle kopierer seg selv, skal hele DNA-sekvensen dupliseres hver gang. I en slik kopiering er det rom for feil. Mange feil. Faktisk m? en menneskecelle kopiere rekkef?lgen p? 6,2 milliarder DNA-elementer helt n?yaktig hver gang den deles, hvis det ikke skal oppst? det vi kaller mutasjoner.
Blir det nok ?deleggende mutasjoner i en av cellene, kan den bli til en kreftcelle.
Forsker Rolf Skotheim har viet sitt yrkesliv til ? studere de lange strengene med DNA, og hva som skjer med dem n?r de kopieres feil og gir opphav til kreft.
– Kunnskap om hvordan genene til kreftceller er forskjellige fra friske celler, hjelper oss ? utvikle bedre m?ter ? oppdage, klassifisere og behandle sykdommen p?, sier Skotheim.
Skotheim er knyttet til 澳门葡京手机版app下载sgruppen for biomedisinsk informatikk ved Universitetet i Oslo og Seksjon for molekyl?r onkologi, Institutt for kreftforskning p? Radiumhospitalet ved Oslo universitetssykehus. Her studeres blant annet genforandringer ved utvikling av kreft i prostata og tykktarmen.
Man h?rer ofte at for mange rammes av kreft. Skotheim er enig i det. Men rent biologisk snur han dette helt p? hodet: Det er egentlig utrolig at ikke flere celler blir kreftceller.
– Reguleringen av cellenes liv er en s? komplisert prosess, at det n?rmest er et under at det i det hele tatt kan g? riktig for seg – i de aller fleste celler, til nesten enhver tid, hos de aller fleste mennesker, sier Skotheim.
Fra vi er en celle store, gjennom hele fosterutviklingen og videre gjennom livet er det sv?rt mange valg cellene m? ta om de skal utvikle seg til en spesiell type celle, om de skal flytte p? seg, hvor ofte de skal dele seg, eller om de skal d?.
– N?r noe av denne reguleringen g?r galt, kan det f?re til kreft, sier Skotheim.
Kroppens kontrollmekanismer
?rsaken til at cellene klarer ? kopiere seg selv s? presist, er at de har sine egne kontrollmekanismer som s?rger for at alt g?r riktig for seg.
– N?r det skjer en feil, blir feilen stort sett reparert av DNA-reparasjonsenzymer. Eller cellen blir bedt om ? d?, slik at den gir plass til en ny, riktig kopi av den opprinnelige cellen, forteller forskeren.
Kroppen har flere slike mekanismer som skal s?rge for at cellekopieringen g?r s? n?yaktig for seg som mulig. Dersom disse reperasjonsmekanismene av en eller annen grunn ikke fungerer, b?rer det galt av sted. Og kroppens egne, innebygde sikkerhetssystemer er langt fra idiotsikre. Det hender stadig vekk, ja faktisk anslagsvis ved hver tiende celledeling, at en av cellene som deler seg, ikke f?r hele sekvensen p? plass.
Og en feil som har oppst?tt, blir med videre neste gang cellen skal deles.
?Skyt ham, ikke vent til jeg kommer?
Det fins ingen kreft uten genforandringer. Men én mutasjon er heldigvis sv?rt sjelden tilstrekkelig.
– De aller fleste mutasjoner gj?r ingen skade. Det er som ? kopiere opp en lang roman. Det vil fort snike seg inn en skrivefeil i ett ord eller to. Som regel er dette uproblematisk. Man leser bare videre nesten uten ? ense det, med mindre man heter Per Egil Hegge, sier Skotheim.
Men enkelte ganger oppst?r feilen p? et skjebnesvangert sted i cellen. Eller i romanteksten, for ? holde oss til metaforen.
– Det kan v?re snakk om et avgj?rende komma. Slik som i ?heng ham, ikke vent til jeg kommer?. Da kan det plutselig handle om liv og d?d, forteller Skotheim.
Det er n?r et livsviktig komma st?r feil plassert, at cellen f?r egenskaper som tar den i retning kreft. Og oftest m? det en h?ndfull slike uheldige mutasjoner til f?r en frisk celle gir opphav til kreftceller, som igjen angriper kroppen som de springer ut fra.
– En kreftcelle er en celle ute av kontroll. Kreften har ingen respekt for de vanlige reglene. Den vil vokse ut over sin egentlige plass og inn i vevet ved siden av, og ofte sprer kreftcellene seg videre til andre organer. Denne dynamikken kalles metastasering, forteller Skotheim.
Cellene har egentlig et finjustert system for ? hindre at DNA-elementene dukker opp hulter til bulter i den nye cellen.
– Nettopp det at mutasjonene blir videref?rt neste gang cellen deles, er hovedforklaringen p? at kreft opptrer vanligere jo eldre man blir. Cellene har rett og slett delt seg flere ganger og akkumulert flere mutasjoner, og risikoen ?ker for at det er mange nok uheldige mutasjoner til at cellen blir en kreftcelle.
Ikke to like krefttyper
Selv om det ofte kan h?res slik ut, er ikke kreft én enkelt sykdom. Det fins i teorien milliarder av ulike varianter. Man har ikke kreft. Man har en type kreft. Og ikke bare det: én persons kreft i tarmen kan v?re helt annerledes enn den nestes.
– Ingen kreftsvulster er helt like. Det er fordi det er forskjellige deler av gensekvensen som er mutert i ulike svulster hos ulike pasienter, forklarer Skotheim.
Og siden hver enkelt mutasjon har ulik effekt p? cellene, er oppf?rselen til kreftcellene ogs? til en viss grad forskjellig fra pasient til pasient.
Det at kreften er s? mangeartet, gj?r den ogs? vanskelig ? definere. I stedet for ? ha en klar definisjon av kreftsykdommen, snakker forskere om endringer i cellene som ?g?r i retning kreft?. Hvis flere av disse oppst?r i samme celle, er sannsynligheten stor for at denne vokser videre som kreftcelle, og at pasienten etter hvert f?r beskjed om at han ?har kreft?.
De amerikanske forskerne Douglas Hanahan og Robert Weinberg har satt sammen en liste over slike endringer som s? godt som alle kreftceller har gjennomg?tt.
Noen av disse er at cellene:
- Deler seg hyppigere, og kan dele seg uendelig mange ganger.
- Unng?r veksthemmere.
- Motst?r celled?d.
- Unnslipper immunsystemet.
- Induserer nydannelse av blod?rer.
- Infiltrerer nabovev og sprer seg til andre organer.
Hvorfor fins kreft fortsatt?
Det er snart 160 ?r siden Charles Darwin ga ut boka Om artenes opprinnelse. I boka beskriver Darwin hvordan artene, menneskene inkludert, stadig blir forbedret gjennom naturlig utvalg. Kreft er en livsfarlig sykdom, og har v?rt det i uminnelige tider. Hvorfor har ikke mennesket kvittet seg med denne verkebyllen gjennom evolusjon?
Professor Kjetill S. Jakobsen ved Universitetet i Oslo er ekspert p? genetikk og evolusjon.
– Hvis man hadde f?tt kreft og d?de f?r man fikk formert seg, ville det v?rt en sterk seleksjon mot kreft.
Men vi f?r stort sett forplantet oss f?r vi f?r kreft. Og da vil de genetiske disposisjonene for kreft forbli i populasjonen. Det er en vesentlig grunn til at kreft ikke elimineres gjennom naturlig utvalg.
Man kan kanskje f? inntrykk av at alle celler deler seg, og at det er noe av grunnen til at kreft er s?pass hyppig.
– For mennesket som organisme, handler det om ? holde styr p? cellene sine. De har sin plass ulike organer og sin funksjon. N?r det utvikles kreftceller begynner de plutselig ? gj?re andre ting. De fleste cellene er det vi kaller differensierte celler som ikke deler seg ikke i noe s?rlig grad. Jobben til en celle er ? gj?re det den skal og ikke noe s?rlig annet.
De cellene som deler seg er blant annet epitelceller, som hud, slimhinner, tarm-epitel, samt stamceller og blodceller.
Jakobsen tror evolusjonsbiologien kan v?re med ? svare p? sp?rsm?l rundt den kompliserte sykdommen. – Det ville v?rt fruktbart om man fra et medisinsk st?sted tok et evolusjon?rt perspektiv p? kreft.
I Jakobsens dr?mmeverden hadde vi kartlagt kreftens omfang og utbredelse i en periode p? tusen ?r. Da ville vi hatt et utrolig kraftig verkt?y for ? forske evolusjon?rt p? kreft.
– Dette kunne ogs? ha betydning for ? kurere kreft, tror Jakobsen.
Et ondskapsfullt svangerskap
Forfatteren og litteraturkritikeren Susan Sontag beskrev sin opplevelse med kreft som et ?ondskapsfullt svangerskap?. Svulsten vokser i kroppen helt ukontrollert. Etter ni m?neder er det ikke livets mirakel man blir vitne til, men d?dens mysterium.
Kampen mot kreft best?r i hovedsak av to deler. Man kan kjempe mot den, ved medisinsk behandling, eller man kan forebygge at den oppst?r.
Rolf Skotheim ved Universitetssykehuset i Oslo arbeider med begge deler. Blant annet med hvordan man kan finne best egnet behandling til den spesifikke krefttypen akkurat den pasienten har.
– For noen pasienter vil visse typer behandlinger v?re effektive nettopp fordi de har en spesiell mutasjon i kreftcellene, eller at et viktig gen er skrudd av eller p?. For andre pasienter kan typen mutasjoner i kreftcellene fortelle oss at en behandling ikke vil ha effekt, forteller Skotheim.
Etter hvert som det blir utviklet flere biologisk m?lrettete kreftbehandlinger som er knyttet til visse mutasjoner, beveger kreftbehandlingen seg i retning av ? bli mer skreddersydd etter mutasjonene i den enkelte kreftsvulst.
– Laboratoriemetoder for ? kartlegge alle genforandringer i en kreftsvulst, har gjennomg?tt en rivende utvikling de siste ?rene, men det mangler fremdeles mye forskning og utvikling f?r vi kan utnytte all denne informasjonen til ? tilby flere pasienter bedre behandling basert p? kreftcellenes mutasjoner og genuttrykk.
En ?trade off?
I denne utgaven av Apollon har vi sett hvordan encellete organismer gikk over til ? bli flercellete, og s?ledes skapte fundamentet for det vi kjenner som liv.
I samme ?yeblikk oppsto muligheten for kreftceller.
– En encellet organisme kan per definisjon ikke ha kreft. Til det trenger man en flercellet organisme hvor cellene har ulike oppgaver og sin plass i systemet, med flere celler som deler seg, p?peker professor Kjetill S. Jakobsen.
Fra et evolusjonsbiologisk standpunkt er det da ?penbart at fordelen med ? v?re flercellet, oppveier ulempen ved at kreftfaren kom med p? kj?pet.
– Evolusjonen er sv?rt ofte en ?trade off?. Man f?r noe, og mister noe – eller et nytt problem oppst?r. Evolusjonen frembringer organismer som er langt ifra perfekte – de er kanskje godt tilpasset et bestemt milj?, men endrer milj?et seg oppst?r det raskt nye utfordringer, sier Jakobsen.