Innovasjonsfestivalen Cutting Edge gikk av stabelen den siste tirsdagen i september i regi av Universitetet i Oslo, Oslotech og Inven2.
Blant dem som snakket om matproduksjon i framtiden, var professor Bente Edvardsen p? Institutt for biovitenskap ved Universitetet i Oslo.
Instituttet administrerer Nordens st?rste algesamling. Alger kan spille en rolle i produksjonen av framtidens matvarer.
- Som forskere er vi begynnerleddet i matproduksjonen. Vi kan skaffe r?produkter som gir mer mangfold enn i dag. For eksempel produserer alger verdifulle fettsyrer som kan inng? i maten til oppdrettsfisk og skape mer n?ringsrik og sunn mat enn vi har i dag, sier Edvardsen.
Les mer om Nordens st?rste algesamling her.
Edvardsen h?per den enorme samlingen alger ved UiO kan spille en rolle i samfunnet.
- Algene er sv?rt mangfoldige og kan dyrkes fram der det ikke er mulig ? framstille mat i tradisjonell forstand. For eksempel kan det lages store bioreaktorer i omr?der som ikke er egnet for jordbruk, forteller Edvardsen.
Spis en gresshoppe
P? scenen ved 澳门葡京手机版app下载sparken p? Blindern tirsdag sto ogs? Morten Kristiansen i Acheta AS. Kristiansen snakket om ? lage mat av noe som kan f? det til ? fryse p? ryggen til noen hver: insekter.
N?rmere bestemt er det nettopp acheta – eller gresshoppen – firmaet gj?r om til mat. Men fortvil ikke, det er ikke snakk om ? gomle i seg hele gresshopper.
- Vi maler opp sirissene til mel. Spiselige innsekter er en sv?rt b?rekraftig kilde til protein. Melet v?rt inneholder opp til 68 prosent protein – og har dobbelt s? mye protein som biff, fortalte Kristiansen.
If?lge Acheta passer sirissmel i alle typer mat, fra kaker og br?d til smoothies.
Gresshoppemel skal allerede v?re popul?rt blant idrettsut?vere og kroppsbyggere i USA. N? h?per Kristiansen at trenden er p? vei til Europa.
- Vi h?per ? overvinne kulturelle hindringer som sier at dette er ekkelt, og etablerte ?konomiske strukturer for hvordan matvareproduksjon foreg?r, og f? dette inn p? det norske markedet, forteller Kristiansen.
Heldigvis iskrem
Men framtidens matvarer trenger p? ingen m?te bare ? best? av varer som tradisjonelt er oppfattet som ekle – insekter og alger. If?lge Anne-Marthe Hellgren i Fresk Ice Cream, kan man ogs? holde seg sunn ved ? spise iskrem.
- Vanlig iskrem inneholder for mye raffinert sukker som ikke er bra for kroppen. Vi ?nsker ? vise at iskrem kan v?re s? mye mer, sier Hellgren.
Hellgren gj?r dette ved ? lage iskrem av sunne r?varer som gr?nnsaker og frukt.
- Vi vil gj?re det enkelt ? f? i seg frukt og gr?nt. Ved ? bruke flytende nitrogen fryser vi isen raskt og n?ringsstoffene blir bevart.
Dyrking uten jord
Vi blir flere og flere p? jorda. Det er ansl?tt at vi innen 2050 vil vi v?re over 9 milliarder mennesker. Det inneb?rer at vi trenger mat – mye mat for ? mette alle munnene.
Tradisjonell matproduksjon krever store menger ferskvann og enorme landomr?der. Det ligger i sakens natur at verden er n?dt til ? tenke nytt om matproduksjon.
En m?te ? utnytte vann og areal effektiv, er s?kalt vannkultur – dyrking av frukt og gr?nt uten jordsmonn.
Michael Solem i Omnicibus AS fortalte tirsdag om de forel?pig urealiserte mulighetene ved denne typen matproduksjon.
- Dette kan implementeres i allerede eksisterende bygninger. Vannkultur bruker 90 mindre vann enn tradisjonelt jordbruk fordi man har et lukket system med vann. I vanlig jordbruk forsvinner sv?rt mye vann ned i jorda eller fordamper bort i lufta, forteller Solem.
Siden det er et lukket system har man i vannkultur, eller hydroponi, full kontroll p? eventuelle sykdommer.
- Ved denne produksjonsformen unng?r man helt spr?ytemidler, forteller Solem.
Og Norge er s?rlig egnet.
- Har vi rikelig med ren energi og masse vann. Norge er ideelt til dette form?let, sier Solem.
