Kort tid etter Muhammads d?d i 632 erobret muslimene det som i dag er Kairo og la under seg hele Egypt. Da hadde j?dene bodd der lenge allerede. Og ikke bare der, men over hele Midt?sten og i det s?rlige middelhavsomr?det – i Spania, Nord-Afrika, Levanten, Anatolia, Mesopotamia og p? Den arabiske halv?ya. I dag er det bare noen f? igjen i Egypt, en h?ndfull individer, kanskje bare ti. Dermed er en lang, j?disk tilstedev?relse i det store arabiske landet over.
– J?disk-arabisk spr?k, kultur og samfunn er et skattkammer i Midt?stens skjulte forhistorie.
Det sier doktorgradsstipendiat Olav Gjertsen ?rum ved Institutt for kulturstudier og orientalske spr?k, UiO.
Arabisk morsm?l
Olav Gjertsen ?rum har studert arabisk og hebraisk ved Universitetet i Oslo, og han har bodd b?de i Damaskus, Kairo og Jerusalem. N? gransker han hvordan det arabiske spr?k- et har endret seg fra tidlig middelalder og fram til begynnelsen av 1900-tallet. Til det store arbeidet f?r han hjelp fra uventet hold – fra en gruppe j?der som levde i ?ārit il-Yahūd, den j?diske bydelen i Kairo.
– J?denes morsm?l i Egypt var arabisk. F?r araberne kom snakket de antakelig gammel-egyptiske spr?k, som koptisk. Etter hvert som araberne tok kontroll over byene, innf?rte de arabisk som offisielt spr?k. Ogs? j?dene i forsteder og p? landsbygda ble etter hvert arabisert. Dette skjedde gjennom gradvis utflytting av arabisktalende fra byene, og gjennom den konstante str?mmen av innflyttere til Egypt, deriblant beduiner fra Den arabiske halv?ya.
Men – selv om j?dene snakket og skrev arabisk, gjorde de noe annerledes enn alle andre: De skrev arabisk med hebraiske bokstaver.
Dette gir spr?kforskeren en enest?ende mulighet:
– Jeg kan identifisere flere trekk ved spr?ket enn jeg kan ved bare ? lese konvensjonell arabisk. For eksempel kan jeg lettere identifisere dialekt og alternative m?ter ? lese bestemte tekster p? – som ordtak og vendinger, og innhold fra Bibelen og Koranen, forteller han.
Hvorfor brukte j?dene hebraiske skrifttegn? Lingvisten sier det utelukkende skyldes religion.
– Hebraisk, arabisk, latin? Skriftspr?k har inntil nylig alltid blitt bestemt av religi?s tilh?righet. J?denes hellige tekst er skrevet p? hebraisk, derfor holdt j?dene fast p? de hebraiske bokstavene n?r de skrev arabisk, sier ?rum.
En skjult skatt
Tilbake til ?ārit il-Yahūd, de trange smugene i gamlebyen i Kairo, til det som en gang het j?dekvartalet. Eldgamle synagoger minn-er forbipasserende om Egypts tapte fortid. Ben Ezra-synagogen er en av dem, plassert p? stedet der lille Moses ble funnet av en faraos datter, if?lge lokal folketro.
I denne synagogen, som i alle synagoger i Egypt, finnes det et hull i veggen oppunder m?net, under skr?taket. Her skjuler det seg et lagerrom, en geniza.
– J?dene har bestandig tatt vare p? tekstene sine. Det er én viktig grunn til det: De fleste tekster ble, tradisjon tro, innledet med bism-illah al-ra?mān al-ra?īm ?i Gud, den barmhjertige, den n?derikes navn?. Samtidig var alle tekster som nevner Gud, sett p? som hellige og m?tte bevares.
– Selv lenge etter at en beskjed skrevet p? en lapp, en huskontrakt eller et brev hadde tjent sin hensikt, var det likevel ikke lov ? kaste dem. Etter hvert ble det bunkevis. Hva gj?r en s? n?r papirs?pla truer med ? ta overh?nd og opprydding s?rt trengs? Jo, en hiver alt sammen opp i rommet oppunder taket, genizaen.
Gradvis skulle det g? opp for vestlige forskere hvilket enormt skattkammer som skjulte seg i Ben Ezra-synagogen i Kairo. For om lag hundre ?r siden ble omfanget klart: Hebraiske, arameiske og j?disk-arabiske manuskripter, fragmenter av hellige og sekul?re skrifter helt fra ?r 870, s? mange som 300 000.
Samlingen, etter hvert kjent som Kairo-genizaen, skulle vise seg ? v?re verdens st?rste og rikeste samling av manuskripter fra middelalderen. Samlingen setter forskerne i stand til ? rekonstruere den sosiale og ?konomiske historien i Midt?sten og i middelhavsomr?det.
– Mens det egyptiske storsamfunnet gikk gjennom skiftende tider, mens folk ryddet opp og vekk med det, har j?dene tatt vare p? sv?rt mye og gjemt det bort i synagogene sine. Gjennom krig, sult og katastrofer har brev og fortellinger ligget trygt oppunder taket.
Et ?rlig innblikk
I deler av middelalderen var de muslimske landene og den islamske sivilisasjonen verdens desiderte sentrum – vitenskapelig, politisk og milit?rt, for ikke ? glemme kulturelt og kunstnerisk. Enorm stolthet var knyttet til det ? skrive korrekt arabisk, mer eller mindre slik det framst?r i Koranen. En ung muslim ville l?re ? skrive arabisk p? en bestemt og fastlagt m?te – og senere gj?re alt han kunne for ikke ? bryte reglene.
J?dene i Egypt hadde forst?elig nok ikke de samme forutsetningene for ? l?re, og heller ikke den samme interessen for det konvensjonelle, klassiske arabiske spr?ket – lykkeligvis for Olav Gjertsen ?rum og forskerkollegene i dag.
– J?diske barn l?rte ? skrive arabisk p? sin m?te i synagogen og var ikke underlagt de samme strenge, grammatiske reglene som muslimske barn. De kunne i mye st?rre grad bare ‘skrive i vei’ – og da ble det arabisk mer slik de oppfattet det og brukte det i sin samtid.
N?r rettskrivingsnormen var s? sterk i klassisk arabisk, gikk noe tapt p? veien, mener forskeren.
– Uregelmessigheter, grums og skrivefeil forsvant ut av arabisk litteratur og historieskriving fordi den slags fortl?pende ble korrigert. Det samme skjedde med lokale dialekter og sosiolekter. Dermed forsvant ogs? viktige deler av arabisk spr?k og kultur ut av historien.
Det j?disk-arabiske materialet ?rum studerer, er ikke ordnet og pusset p? samme m?te som det arabiske tekster er. Manuskriptene hans gjengir langt p? vei et muntlig spr?k, og gir et enest?ende og interessant perspektiv p? det arabiske spr?ket, framholder forskeren.
– Her trer det dagligdagse spr?ket fram, arabisk slik det ble snakket av j?dene og folk flest – med utstrakt bruk av ikke-standardiserte, arabiske spr?kformer. Det gir oss et rikere og ?rligere blikk p? samfunnet.
?rum studerer noen av de nyeste tekstene fra samlingen, skrevet p? 1800- og 1900-tallet.
– Selv om tekstene er relativt nye, kan jeg likevel bruke dem til ? identifisere spr?ktrekk som er opp til 1200 ?r gamle – nettopp fordi j?dene ikke har bestrebet seg p? ? f?lge med i utviklingen av standardarabisk, p?peker ?rum.
Leter etter feilene
Manuskriptene er ganske skr?pelige og d?rlig skrevet.
– Desto bedre for meg. For jeg leter jo nettopp etter feilene, etter steder der et ord eller en setning er blitt klusset ut, eller der det er avvik fra arabisk ‘bokm?l’: Se her, ja – her bruker han vokaltegn i et ord fra dialekten sin, istedenfor ? skrive etter de klassiske konvensjonene.
Det den unge spr?kforskeren p? Blindern holder p? med, er intet mindre enn avansert rekonstruksjon av et spr?k.
– Jeg identifiserer spr?ktrekk som verken tilh?rer klassisk arabisk eller den arabiske dialekten som vi kjenner fra Egypt i dag. N?r jeg oppdager noe som verken er det ene eller det andre, klassifiserer jeg det som ikke-standard spr?k. Da er utfordringen ? finne ut hvor det bestemte spr?ktrekket kommer fra.
?rum sonderer grammatikkene som finnes for ulike spr?k til ulike tider i de omr?dene der forfedrene stammer fra – b?de forfedrene til j?dene og forfedrene til muslimene som de har levd, og tidvis migrert sammen med.
Men forskningsarbeidet hans omfatter mer enn det rent spr?klige.
– Gjennom ? studere spr?ket, trer en hel verden fram. Jeg kan si noe om hvordan samfunnene var bygd opp, hvem som gjorde forretninger med hvem, hvordan n?re forhold mellom mennesker var. Og ikke minst kan jeg si noe om relasjonene mellom j?der og muslimer opp gjennom historien.
Nesten identisk mytologi
Materialet ?rum jobber med, er hovedsakelig folkefortellinger om profetene, og inneholder kjente bibel- og koran-historier. Selv om fortellingene kan sies ? representere en stor del av den j?disk-arabiske og den j?disk-islamske tradisjonen, er de skrevet av en bestemt gruppe j?der i Egypt, nemlig karaittene. Dette er en liten gruppe innen j?dedommen som f?lger et mer bokstavtro levesett enn andre j?der.
– Materialet mitt viser et sammensurium og mangfold av historier og tekster som florerte i middelalderens arabiske verden – blant annet historiene om Abraham, Josef, Isak og Salomon. Det spesielt interessante med disse historiene, er at de fl?rter med og har sine paralleller i muslimsk litteratur.
Men p?virkningen g?r ikke bare én vei:
De samme historiene ble i sin tid adoptert av muslimer som l?rte fra dem som hadde kjennskap til j?diske skrifter. ?rum viser til et bokverk i fem bind som han har st?ende i hyllene p? kontoret sitt – en samling med arabiske fortellinger, skrevet av en arabisk, religi?s l?rd.
– Det interessante er at vi kan finne nesten identiske j?diske fortellinger som stammer fra tiden b?de f?r og etter framveksten av islam. Det viser at historiene har g?tt p? folkemunne. Innflytelsen til og aksepten av islamsk religion og kultur blant de arabiske j?dene var i perioder sterk. N?r jeg ser p? folkefortellingene, er det tydelig hvor p?virket de er av muslimske tradisjoner. Kryssreferansene mellom religionene er mange, og skillet mellom dem mildt sagt utydelig, framholder ?rum.
Materialet viser ogs? alternative m?ter ? lese bestemte tekster p?. For eksempel: Innen islam finnes det forskjellige retninger, og innenfor dem igjen er det ulike m?ter ? lese vers fra Koranen p?.
– Da er det interessant ? se hvem som leser p? hvilken m?te. Med disse j?diske kildene kan vi f? vite m?ten j?dene leste disse versene og denne liturgien p?. Og kanskje kan de ogs? si oss noe om hvordan de muslimske naboene deres leste og forstod de samme tekstene?
Andalusia og Jemen
Olav Gjertsen ?rum fors?ker ? finne ut hvor de ulike spr?ktrekkene i det j?disk-arabiske materialet kommer fra. Da hjelper det ikke alltid ? lete i gamle grammatikkb?ker.
– Jeg m? f?lge migrasjonsm?nstre til arabiske folk som har bosatt seg forskjellige steder i Midt?sten. Da vet jeg hvor jeg skal begynne ? lete etter opprinnelsen til spr?ktrekkene.
I tekstene jeg studerer, registrerer jeg stadig at folk bruker vokaltegn i et ord fra dialekten sin, istedenfor ? skrive i tr?d med konvensjonene. Da kan jeg, for eksempel, fort se at han tilh?rer en bestemt synagoge i Kairo. Og s? viser denne synagogen seg ? ha uvanlig sterk tilknytning til det j?diske samfunnet som levde under muslimsk herred?mme i Andalusia, Spania.
– Gjennom ? kombinere lingvistikk med historieskriving, kan begge fagfelt tilf?res noe nytt. Det ene kan bekrefte det andre, og begge kan bekrefte det tredje. Det er s?nn jeg jobber. Det er ikke til ? legge skjul p? at gener og spr?kutvikling g?r h?nd i h?nd. Demografi og forflytning av mennesker er det som forandrer spr?k aller mest, sl?r ?rum fast.
– Jeg konsentrerer meg om noen utvalgte omr?der og pr?ver ? bevise hvordan disse har hatt innflytelse p? egyptisk dialekt.
Spr?kforskeren ?nsker svar p? hvilke arabiske stammer og hvilke arabiske grupper som opprinne- lig bosatte seg i de ulike muslimske landene. Samtidig vil han vise at j?disk-arabisk materiale langt p? vei gj?r en slik studie mulig, sammenliknet med den tradisjonelle dialektologiforskningen innenfor arabisk.
– Hvilke kalifer og religi?se ledere hadde innflytelse? I hvilken retning orienterte datidens egyptere seg p? det kulturelle plan, mot Bagdad i ?st eller Cordoba i vest? Sv?rt mye av mitt materiale, om ikke alt, peker mot det siste.
Cordoba, Toledo og Sevilla
Da muslimene invaderte Spania p? 700-tallet, hadde j?dene i lang tid blitt undertrykt av de nordspanske konged?mmene. Da muslimene kom, fikk de hjelp av j?dene. Taktikken var slik: N?r muslimene hadde vunnet slaget om en by, samlet den muslimske h?rf?rer-en alle de j?diske innbyggerne i den aktuelle provinsen bak byens murer og satte dem til ? administrere. Slik gikk de fra by til by, fra provins til provins, og engasjerte misforn?yde og undertrykte j?der.
Muslimene frigjorde p? mange m?ter de spanske j?dene. N? fikk de praktisere sin religion, de ble ikke tvangskonvertert, de ble frie menn. Til gjengjeld skal de spanske j?dene ha v?rt ekstremt lojale mot muslimene.
Forholdet mellom de to skulle resultere i ?tte hundre sammenhengende ?r med muslimsk-arabisk og j?disk-arabisk innflytelse i Spania.
– Ikke overraskende identifiserer jeg en betydelig utvandring av mennesker fra Spania og inn i Nord-Afrika og Egypt – s?rlig etter den spanske inkvisisjonen som ble innledet p? 1400-tallet.
Folkevandringene har p?virket spr?ket til de egyptiske j?dene i s? stor grad at det skinner igjennom i mine tekster. Jeg finner igjen trekk ved uttalen som stammer fra byer i Spania – fra Cordoba, Toledo og Sevilla. Det mener jeg ogs? gjelder for mye av spr?kutviklingen i ?muslimsk? egyptisk-arabisk, men det er dessverre vanskeligere ? bevise.
Som vi vet, er det er ikke n?dvendigvis mulig ? lese uttale ut fra en hvilken som helst arabisk tekst. Men er en heldig og finner noen slurvete j?disk-arabiske skribenter, er det ofte at de har skrevet p? sin dialekt, med sine lyder og spr?kfeil.
– P? denne m?te har jeg ikke bare funnet spr?ktrekk fra Spania, men ogs? fra det antikke Jemen. Jo mer jeg leser om de jemenittiske stammenes deltakelse under den islamske erobringen, ekspansjonen og bosettingen av det som i dag er Egypt, Nord-Afrika og Spania, jo mer ser jeg hvilken historisk rolle jemenittene har spilt for utviklingen av islam i sin tidligste fase – for profeten Muhammad, og for arabisk spr?khistorie.
Klassesamfunn
S? trer et viktig sp?rsm?l fram – om forholdet mellom j?der og muslimer i Egypt: snakket j?diske og muslimske arabere den samme dialekten? Eller snakket de forskjellige dialekter? Kan svaret si oss noe om Egypt som klassesamfunn?
– Mye tyder p? at de snakket den samme egyptiske dialekten av arabisk, og at klasseskillene ikke hadde med religion eller etnisitet ? gj?re. Det var heller snakk om det vi kan kalle profesjonelle skillelinjer. Hva du arbeidet med, avgjorde.
En skomaker, enten han var j?de, muslim eller kristen, hadde samme ‘spr?k’ som andre skomakere. Mens jurister og andre utdannede og l?rde, uansett religi?s tilh?righet, hadde samme ‘dialekt’. Slik sier det noe om klassesystemet i Egypt, p?peker ?rum.
Alle holdt slaver
Olav Gjertsen ?rum minner om at Bokens tre folk – j?der, kristne og muslimer – alle var ? regne for herrefolk.
– Jeg legger merke til at enkelte er sv?rt opptatt av ? gj?re rede for, enten hvor inkluderende muslimer var vis-a-vis sine j?diske naboer eller hvor undertrykkende de var. Det er mye interessant her. Men dersom en virkelig vil utforske ulikheter og forskjellsbehandling i middelalderens muslimske samfunn, b?r en heller se p? slavene som b?de muslimer, j?der og kristne holdt, slaver fra nord i Europa og s?rover i Afrika. Da kan vi snakke om undertrykking. Men akkurat dét er det dessverre f? kilder som beskriver i detalj og f? som har skrevet om.
Historieb?kene kan nok glorifisere fortiden i noen grad, mener ?rum, for det har v?rt utallige tilfeller av forf?lgelse – gjennom alle tider.
– Likevel er det grunn til ? si at forholdet mellom de tre religionene i hovedsak har v?rt godt. Manuskriptene fra Kairo-genizaen viser hvor n?rt j?der og muslimer stod hverandre religi?st, kulturelt og spr?klig.
‘S?re’ kilder
Den unge spr?kforskeren mener han har v?rt heldig med manuskriptene han har funnet, noen har han kommet over ved ren og skj?r tilfeldighet.
– Svarene vi leter etter, er ofte ? finne p? de mest bortgjemte og utenkelige steder. Jeg har g?tt inn for ? finne s? autentiske og, om du vil, ‘s?re’ prim?rkilder som overhodet mulig. For det er ofte de sm? detaljene – gjerne de som tilh?rer minoriteten – som kan fortelle oss mest om spr?ket og kulturen til folk flest.
