– Den norskamerikanske offentligheten p? 1800-tallet hadde trolig stor innvirkning p? den norske, hevder Henrik Olav Mathiesen.
Historiestipendiaten ved Universitetet i Oslo blar gjennom kildematerialet av gamle aviser og brevsamlinger, som ?Fra Amerika til Norge?, mens han beskriver det tette forholdet mellom det amerikanske og det norske samfunnet p? slutten av 1800-tallet.
– Det ble skrevet masse om utvandringen i Norge, norske aviser ble sendt til Amerika, og nordmenn i hjemlandet som fikk s?kalte amerikabrev fra slektninger, delte disse med avisene. Dette forente nordmenn p? begge sider av Atlanteren, forteller Mathiesen.
?relating
Utvandringen fra Norge til USA var et offentlig diskusjonstema fra utvandringen startet i 1830-?rene. Der det i dag snakkes om hjerneflukt, ble den norske utvandringen til USA gjerne sett p? som en kostbar flukt av arbeidskraft.
?Ein gong um vika?, skrev Arne Garborg i avisa Den 17de Mai i 1884, ?vert landet tappat fyr blod, og det helst fyr sitt beste blod, – arbeidarblod: kvar fredag gjeng amerikabaaten?.
I amerikabrevene fors?kte utvandrerne ? tilbakevise feilaktige oppfatninger om Amerika og utvandringen. Mange av utsagnene i brevene var s?pass tydelig rettet til offentligheten, at Mathiesen mener at det ikke bare er snakk om private brev som av ulike ?rsaker fant veien inn i avisa. I stedet h?per Mathiesen ? kunne vise at mange av amerikabrevene i utgangspunktet var ment for offentliggj?ring i aviser.
– Amerikabrevene i de f?rste ti?rene, f?r telegrafen og dampskipene gjorde brevveksling til noe mer privat, hyppig og hverdagslig, m? forst?s i det minste som halvoffentlige tekster, hevder Mathiesen.
Mange av brevene er ogs? tydelig skrevet for ? bli trykt i aviser.
– I enkelte brev kan man finne setninger som ?Efter saaledes at have til meldt Dig, hvad der angaaer os privatim, antager jeg at burde tilf?ie nogle almindelige Bem?rkninger, hvilke Du min Ven, om Du saa synes, kan lade indrykke i Christianssandsposten eller i Flyvebladet.?
Stor utvandring
Over 750 000 personer utvandret fra Norge f?r 1915. Selv om mange reiste tilbake igjen, forble nordmenn en betydelig befolkningsgruppe i Nord-Amerika. I motsetning til mange kontinentaleuropeere kom nordmenn som reiste til USA p? 1800-tallet, fra et samfunn som ikke var industrialisert eller i ferd med ? industrialiseres.
Nordmennene hadde erfaring med jordbruk og fant seg omr?der der de kunne leve av disse ferdighetene. Typiske omr?der for norske utvandrere ble derfor det som i dag er Minnesota, Wisconsin og Dakota-statene.
Men det var ikke bare h?ndens arbeid som trakk nordmenn og andre til Amerika. Det var ogs?
?ndens.
– S?rlig i den tidlige perioden hadde nok mange en ideologisk begrunnelse i form av en idé om frihet. Oppfatninger om Amerikas religionsfrihet, frihet for individet og friheten til ? skape sitt eget liv kunne v?re motiver, forteller Mathiesen.
Friheten innebar ogs? en frihet til ? ytre seg. Historikeren mener utvandrere hadde lettere tilgang og st?rre motivasjon til ? ytre seg offentlig enn slektningene hjemme. Avstanden til embetsmannsstaten i Norge p? 1800-tallet var merkbar.
– Terskelen for selv ? ytre seg, gjerne kritisk, i skrift var nok betydelig lavere. I Norge var det
stort sett eliten som deltok i en offentlig, skriftlig samtale. Behovet for en skriftlig offentlighet var st?rre for migrantene enn for slektningene hjemme i Norge.
– De norsk-amerikanske mediene ble s? store at i 1900 ble verdens st?rste norskspr?klige avis i det hele tatt utgitt i Chicago, forteller Mathiesen.
Den norskspr?klige pressen i USA hadde dessuten funksjoner som den hjemlige pressen ikke
hadde.
– Den nye offentligheten blant utvandrerne bidro til ? holde ved like et samhold som innvandrergruppe i Amerika.
Transatlantisk
Det er lett ? innbille seg at dagens nordmenn vet mer om amerikanske forhold p?
grunn av popul?rkulturen og medienes dekning av amerikansk politikk. Det er ikke n?dvendigvis
slik.
– P? 1800-tallet kunne nok folk i en norsk bygd kjenne forholdene i et lite lokalsamfunn i USA bedre enn nabobygda, forteller Mathiesen.
Brev fra slektninger i Amerika s?rget for slik kunnskap, men det gjorde ogs? norskspr?klige,
amerikanske aviser.
– Vi vet at mange hjemme i Norge abonnerte p? de norskamerikanske avisene. Utvandrerne sendte ogs? slike aviser hjem. Men vi vet lite om omfanget. Og det er noe av det jeg fors?ker ? kartlegge, forteller Mathiesen.
Amerikanske aviser kan ha p?virket den norske offentligheten.
– Dersom folk leste amerikanske aviser og s? at disse ?pnet opp for publikumsdeltakelse, kunne kanskje dette v?re en inspirasjon til ? delta i offentligheten selv? Det er selvsagt en spekulasjon, men vi kjenner allerede tilfeller der norskamerikanske aviser har f?tt tilsendt bidrag fra Norge, sier Mathiesen.