En s?ndag i juli 1836 st?r en prest p? prekestolen i Aker kirke i Christiania – og fyrer l?s mot konge og statsminister.
Situasjonen i landet er spent. For f?rste gang er det n? flere bonderepresentanter enn embetsmenn p? Stortinget. Men b?ndenes kampsaker, blant annet loven om kommunalt selvstyre, vil ikke kongen godkjenne. Da Stortinget svarer med ? ta sakene opp p? nytt i juli 1836, blir Karl Johan s? misforn?yd at han nekter dem ? fortsette arbeidet. Den gang var Stortinget samlet bare hvert tredje ?r, og n? skulle det alts? oppl?ses – f?r sakene var ferdig behandlet, og f?r det er vedtatt noe statsbudsjett.
Stortinget mener at oppl?sningen er til skade for landet. Stemningen i Christiania er temmelig opphisset, og raseriet retter seg s?rlig mot statsministeren, Severin L?venskiold, som ikke protesterer mot kongens avgj?relse.
– Et eksempel p? det vi kan kalle geistlig ytringsfrihet, finner vi i nettopp denne situasjonen, forteller professor Dag Thorkildsen ved Det teologiske fakultet.
Han deltar i forskningsprosjektet ?Offentlighet og ytringsfrihet i Norden?.
– To dager etter at kongen egenmektig oppl?ste Stortinget 8. juli 1836, skulle sognepresten i Aker kirke forrette h?ymesse og preke. Han het Iver Hesselberg og var godt kjent i samtiden.?Hesselberg var prest i Grue kirke i Sol?r da det oppstod brann i den gamle trekirken pinsedagen 1822 og 113 mennesker omkom. I sin ungdom hadde han svermet for den franske revolusjon, og gjennom ?rene hadde han i forskjellige artikler gitt uttrykk for sitt liberale og demokratiske syn og sin tilslutning til folkesuvereniteten.
N? st?r alts? Hesselberg foran menigheten og preker om kongemakten som ?viser den graadige Ulvetand grinende ad os?. Han avlegger ogs? statsr?dene en visitt og anklager dem for ? ha vist ?Kraftl?shed og Forsagthed, der krybe i Skjul, naar det galdt ved Enighed, Mod og Kraft kj?kt at gaae Faren imod?.
– I tillegg sa han at djevelen var en hoffmarskalk, en stilling som statsministerens s?nn hadde. Dette er kraftige saker, og vi skulle tro at det ville bety tr?bbel for den frittalende sognepresten. Men nei. Det skjedde ikke. Biskopen gjorde ingenting. Hesselberg fikk heller ikke noen skriftlig reprimande fra konge eller regjering, p?peker Thorkildsen.
I avisspaltene, derimot, kom angrepene.
?Den politiske Pr?diken?
Johan Sebastian Welhaven rykket i avisen Den Constitutionelle ut mot ?Den politiske Pr?diken paa Agersbakken?. Han krevde at presten skulle v?re ferdig med sin politiske strid f?r han gikk opp p? prekestolen, og ikke politisere prekenen.
Ble Hesselberg mer forsiktig etter dette? Nei.
Han fikk tvert imot prekenen trykt, og ?ret etter ga han ut skriftet Christelig Liberalisme. N?r noen tok Israels lands historie til inntekt for en absoluttistisk statsform, hevdet han, s? var det ?en Yderlighed af den menneskelige Daarlighed?.
Tvert imot var det tale om ?et reent Demokrati?, et m?nster for ethvert rettferdig folkestyre. For Gud hadde skapt menneskene ?med Lighedsprincipet i Hjertet?.
– Den eneste statsform som hadde guddommelig sanksjon, mente Hesselberg, var republikken eller demokratiet. Det var derfor ?en christelig Pr?sts rene Pligt, at v?re liberal og Demokratiet hengiven til Liv og Sj?l [...] Det er Folkeviljen og dens levende Ytring, alene bundet og t?ilet ved Grundloven, jeg mener; og denne Frihed ?nsker jeg ordnet og ledet af Christendommens Aand, som er Guds Aand?.
Politisk betydning
?Presten avviste ogs? prinsippet om at prekenen ikke skulle ha en direkte politisk relevans. S?rlig var det viktig i denne saken, for absolutismen var det rene ?Satans V?rk paa Jorden?. ?Vi skulle l?re og forkynde Guds Ord; det er sandt; men vi skulle ogsaa klarlig og livlig fremstille dets Anvendelse overalt og i alle menneskelige Forholde [...] Propheterne og Frelseren selv [...] anvendte Guds Ord idelig paa Folkelivet og de borgerlige Forholde?.
– Med klar hentydning til mulige kupplaner fra Karl Johans side, understreket Hesselberg at da hadde de som kristne rett til ?at udvikle vor Str?ben med Kraft? for ? bevare demokratiet. Trolig mente han med v?pen i h?nd.
Teologiprofessoren viser til at det var langt st?rre rom for hva prestene kunne si fra prekestolen i Norge p? 1800-tallet sammenliknet med i Sverige, hvor det var streng sensur. Det var ogs? st?rre grad av ytringsfrihet for prestene enn for andre embetsmenn i den norske statstjenesten. Flere av disse fikk reprimander for uttalelsene sine.
Mange eksempler
Selv den radikale Hesselberg opplevde alts? ingen negative sanksjoner etter sin ?politiske Pr?digen p? Aggersbaggen?.
– Hans overordnede, biskop Christian S?renssen, innkalte ham ikke til noen samtale, slik biskop Kvarme gj?r med sine prester i dag hvis de har sagt noe han ikke liker, p?peker Thorkildsen.
Teologiprofessoren viser til mange eksempler p? det vi kan kalle politiske prekener p? 1800-tallet, som da Grundtvig bes?kte Christiania i forbindelse med studentertoget i juni 1851.
– Samme dag som Stortinget behandlet j?deparagrafen i Grunnloven, prekte han i Domkirken. Representantene tok pause for ? h?re den store danske presten og filosofen. Tema for prekenen var nettopp trosfriheten, og Grundvig ble sitert i stortingsdebatten etterp?.
Thorkildsen p?peker at det p? 1800-tallet er en del religi?s uro, omvandrende forkynnervirksomhet og vekkelse. Hans Nielsen Hauge br?t med sosiale m?nstre ved blant annet ? ?pne for kvinnelige forkynnere. Det var rom for religi?s protest og oppr?r.
– ? bruke et religi?st spr?k for ? uttrykke det vi kaller politiske meninger, var ikke uvanlig. S? lenge en holdt seg innenfor rammen av den evangelisk-lutherske l?re, ble religionen til en viss grad? en arena for en slags ytringsfrihet. Historikeren Ruth Hemstad viser dette tydelig i sin bok om propagandakrigen om Norge. Prester og biskoper engasjerte seg i de politiske sp?rsm?lene i 1813–1814, gjennom ?rhundret og ikke minst i debatten rundt unionsoppl?sningen i 1905.
– Var det st?rre ytringsrom p? prekestolen den gang enn det er i dag?
– Ja. Vi roper gjerne opp n?r vi opplever politisk engasjement i kirken – som da to biskoper for noen ?r siden gikk ut mot oljeleting i Lofoten. Noen politikere meldte seg ut av Den norske kirke i protest. Da m? vi huske at det er lang tradisjon for at prester ytrer seg om politiske sp?rsm?l i Norge.
Kilder: stortinget.no, SNL.no